Den norske regissøren Håvard Bustnes har fått unik tilgang på de indre gemakker hos det fascistiske greske partiet Gyllent daggry, og kinodokumentaren Hatets vugge er det nærmeste man kan komme et journalistisk scoop.

Fante-Anne (1920) regnes som starten på det nasjonale gjennombruddet i norsk film. I lys av den ferske restaureringen er det verdt å minne om at den i aller høyeste grad også er en god film, som står på egne ben.  [1]

Oslo Pix 2021: «Emil Triers dokumentarfilm Stol på meg er skarp i sin kritikk av media og politikere, men den utrolige historien om Waleed Ahmed er også en oppvekstskildring, der drømmer og forventningspress former svindlerens identitet.»

Hector Babencos prisbelønte brasilianske dokudrama Pixote (1981) er nå endelig tilgjengelig igjen for publikum, gjennom en nyrestaurert kopi som denne uken vises på de digitale Cinematekene i syv norske byer.

Barnekrim er en av de eldste, mest etablerte barnefilmsjangerne vi har. Men som publikum til Thale Persens CLUE: Maltesergåten forblir vi like uengasjerte og kalde som hovedpersonene. Et lik i vannkanten! Hvem bryr seg? [2]

Kronprinspar, Martin Scorsese, Bugge Wesseltoft og live stumfilmmusikk til den brasilianske klassikeren Limité var blant elementene i Film fra Sørs 20-årsmarkering i Operaen. [1]

Armadillo har premiere på fredag. Blir debatten i Norge så eksplosiv som i Danmark? Vi har sett på hvordan filmen ble mottatt i hjemlandet, og hva vi forventer her.

The International Film Music Critics Association delte nylig ut priser til det som kan krype og gå av filmmusikk-relaterte prestasjoner i løpet av fjoråret. Vil det forespeile søndagens Oscar-utdeling?

Hans Zimmers komponistkollektiv skaper fremdeles debatt, over 20 år senere. [7]

Europas sterkeste filmnasjon var bredt representert under Gøteborgs internasjonale filmfestival. Vår utsendte gir deg en fyldig rapport.

Vi har en forbausende aksept for seksualisering av unge i virkeligheten, men får moralsk panikk straks dette blir forsøkt diskutert og problematisert i kunsten.

Akkurat som publikummet til filmens The Hunger Games, blir vi berørt av ungdommenes utrykk for kjærlighet, vennskap, lojalitet og mot, mens vi lar oss underholde og pirre av at de dreper hverandre. [6]

Berlinale'11: I sideprogrammet Panorama har vi sett den lovende franske debutfilmen Dernier étage gauche gauche, som forteller om en surrealistisk gisselsituasjon som vender seg til å bli en engasjerende satire.

Aldri før har soundtrack-fans vært så overveldet av tilgjengelighet på utgivelser av filmmusikk. Vi presenterer en guide, og ser på hva konsekvensene av denne utgivelseshyppigheten kan være. [2]

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [6]