Like many of its own films, the Midnight Sun Film Festival remains true to perhaps the greatest cinematic – and human – aspiration of them all: to express an understanding of, and solidarity with, all the others washed up with us here on this strange little planet of ours.  [2]

En flora av filmmusikk-festivaler sprer seg gjennom vårt eget kontinent, fra pittoreske landsbyer i Spania til pulserende storbyer i Wales. Man skulle tro det var nisjenes nisje, kun beregnet for komponister, fagfolk og samlere, men sånn er det ikke. [3]