M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [1]

We conclude our in-depth analysis of M. Night Shyamalan's masterpiece with a close look at motifs and structural aspects, concluding with a shot-by-shot commentary on the post-funeral sequence.

Before The Visit came M. Night Shyamalan's early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.

Den tilbaketrukne britiske filmskaperen Chris Cunningham er ennå et godt stykke unna en kinosal nær deg. Men vi har kikket nærmere på regissørens ferskeste prosjekt. [3]

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

«Upon its release, Raymond Bernards Les Croix de bois (1932) was seen as a pacifist march of death.»

Island er et land i endring, både som filmnasjon og som nasjon overhodet. Dette kommer ettertrykkelig til syne i Baldvin Zophoníassons prisbelønte drama Life in a Fishbowl.

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

Å bearbeide vanskelige sider av historien vår krever også vanskelige filmer. Quislings siste dager er en interessant film som gir oss nye perspektiver på krigsoppgjøret i Norge, men den kunne vært enda bedre hvis dens forutsigbare grep hadde vært tonet ned.

After a general evaluation of this M. Night Shyamalan tour de force, the large cast of characters and their relationships are examined, with a special emphasis on subtext and how that is expressed through mise-en-scène.

Regissøren av Trillingene fra Belleville har ny film å by på, men vil norske distributører ta i mot tilbudet? [8]

A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

TIFF 2025: Den 35. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) går av stabelen fra 13. til 19. januar, og i denne saken presenterer vi en guide til hvilke filmer publikum bør prioritere fra årets program.

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

With the artistic, commercial and critical success of his two latest films, it is about time to soberly unearth the very real qualities of M. Night Shyamalan's disproportionally maligned middle period.

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.

Dag Johan Haugeruds trebindsverk skrider fram, med en sublimt fengslende, men også dypt analytisk skildring av den første, pinefulle forelskelsen, pluss et scenografisk mirakel med intens fetisjering av strikking, garn, plagg og pledd.