This second of three analytical articles on Interstellar explores themes: identity, religion, lies and truth, inflexible worldviews, and the difference between the imagined and the experienced.

We are unable to let go of Interstellar...! This third article explores the film as an experience and its music, editing and consistency. And perhaps there are more plans in the film than Plan A and B?

"Homesick primarily plays on the unspoken. Dialogues are marked by pauses and silent tensions between characters. Most films increase their pace towards a climax, but in Sewitsky the pauses just grow longer and more pregnant."

Zeitgeist is replaced by timelessness, chamber music by a symphony. The systematically unpredictable Thelma is Joachim Trier and his team's most sonorous, lyrical and adventurous film.

As so often in films, Louder Than Bombs is not a dissertation, but a meditation on its themes and motifs. Seen in isolation, words and deeds may seem unexceptional – it is as a whole that Joachim Trier film takes flight.

Vi klarer ikke å gi slipp på Interstellar...! Denne tredje artikkelen går løs på opplevelsesaspektet ved filmen og dens musikk, klipping og konsistens. Og kanskje er det flere planer i filmen enn Plan A og B? [2]

Sciamma's fifth feature film is immediately striking in its gentleness as well as emotional and visual beauty, but what lies beneath the apparent simplicity are rich layers of structural echoes and quiet metaphors.

Emilie Blichfeldts mye omtalte spillefilmdebut Den stygge stesøsteren har denne helgen europeisk festivalpremiere på Berlinalen, og fredag 7. mars kommer den til norske kinoer. Nå får vi endelig se kinoplakaten […]

Her er den andre av i alt tre analytiske artikler om Interstellar. Denne nøster opp tematiske tråder tilknyttet identitet, religion, løgn og sannhet, fastlåste perspektiver og forskjellen mellom teori og praksis. [24]

Although the framing story and twist are surprisingly prosaic, for long stretches of the main body M. Night Shyamalan's Old conjures up a combination of tension, absurdity and chaos that few other films have achieved.

A film of wanderings and street-level epiphanies, a romantic comedy ending in stripped-down tragedy, a portrait of the future artist as a young woman.

Lars von Triers mesterverk Antichrist (2009) konstruerer kjønnene som motpoler, og skildrer en opprivende dynamikk mellom de to hovedpersonene. Filmen vises på Cinematekene i syv norske byer denne uken. [1]

Oslo Pix 2019: «Med sigg i kjeften leveres punkrock til fullsatt sal i Her Smell, og i front kanaliserer Elisabeth Moss sin indre Courtney Love – jo surere hun gauler, dess deiligere blir hun.»

The apparent simplicity of Split conceals a surprising amount of ideas, refinement and subtlety. This is a moment-by-moment analysis of the brilliant abduction scene, plus a hard look at isolation, corridors, animals and flowers.

Her er den første av i alt tre analytiske artikler om Christopher Nolans science fiction Interstellar. Et overskridende filmatisk verk, hvis konstruksjon og iscenesettelse rommer et vell av mønstre og strukturer. [12]

I anledning dagens utgivelse av Thelma på Blu-ray og DVD, presenterer vi en engelsk utgave av vår andre artikkel om filmen, som tar for seg dens visualitet, motiver og helhet, forsterket med flere nye analytiske poenger.