I april 1968, 15 måneder før første månelanding, hadde 2001: en romodyssé verdenspremiere. En av tidenes mest sagnomsuste filmer fyller 50, og vår Kubrick-ekspert Arnstein Bjørkly ser nærmere på noen bærende elementer.

«Itonje Søimer Guttormsens Gritt er en av de morsomste, sanneste og mest tankevekkende filmene som er laget i Norge. Tittelpersonen – som egentlig bærer det nådeløst ukule dobbeltnavnet Gry-Jeanette – […]

Vår skribent Oda er i Tromsø, og forteller deg hva hun mener du ikke kan gå glipp av i mylderet av titler.

Andrea Arnold (American Honey) tar oss med ut på grønne beitemarker – og inn i fjøset. I disse to rommene, det naturlige og det industrielle, dokumenteres livsløpet til ei britisk melkeku.

TIFF 2022: Årets utgave av Tromsø internasjonale filmfestival går av stabelen mandag 17. januar. I denne artikkelen presenterer vi fem høydepunkter fra programmet, som vi av ulike årsaker mener publikum vil ha glede av å se under festivalen.

Her er redaktør Karsten Meinichs favoritter fra fjoråret, inkludert Parasitt, Lyset fra sjokoladefabrikken og First Cow.

Med alvor og oppfinnsomhet forsøkte europeiske filmskapere i 2010 å samle seg i en tid hvor kulturen er i endring. De faste leverte, og særlig én ny nasjon ga håp om friske ideer og utforskning av form. [1]

Her er kritiker Live Øra Danielsens favoritter fra fjoråret, inkludert Lille mamma, Titane og Small Axe. [1]

«Vi kan karakterisere Juleblod som en hyperpostmodernistisk juleslasher (eller nisseslasher). Ideer om troverdighet er uinteressant i denne sammenheng; filmens verden er en egen sfære knyttet til fantasien og til andre filmer.» [2]

«Den overveldende, nazistiske ondskapen er sterkt til stede gjennom hele Harald Zwarts krigsfilm Den 12. mann, i tydelig kontrast til den norske motstandsbevegelsens preg av en solidaritet som ikke tøyles av egennytte.»

«Generasjon Utøya formidler at terrorisme er politikk. Takket være eminent håndverk og respekt for de involverte formidler filmskaperne fortellingen om 22. juli og å leve et politisk liv videre, på en måte som er både berørende og usentimental.»

«Når Skjelvet hever seg over konvensjonene, skyldes det at rollefigurene er levende mennesker av kjøtt og blod, og at regien og manuset stoler på skuespillernes ansikter og kroppsspråk.» [8]

«Her life as a mother dictated what spaces she would film in. Her feminist I takes place in the film, in the frame, behind and within the camera. Her installations are inhabitable, a shed of cinema to walk through and be within.»

Cannes 2022: Dokumentarfilmen How to Save a Dead Friend er et kjærlighetsbrev og en ungdomsskildring, men også et nødbluss skutt opp fra den tåka som befinner seg utenfor de bildene vi ofte presenteres for når samtidens Russland skal skildres.

Et uvanlig mangfoldig år med flere vellykkede dypdykk i sjangre vi vanligvis ikke får til, men også et par reale mageplask. Her er Montages sin gjennomgang av 2010s kinolanserte norske dokumentar og spillefilmer.  [8]

Abel Korzeniowski og Alexandre Desplat var de store vinnerne under årets World Soundtrack Awards i Ghent, Belgia. Men kvelden bød også på en fantastisk konsert med flere av verdens største komponister. Og vi var der.

Den store filmfestivalen i Gøteborg er inne i en problematisk overgangsfase, både i kvaliteten på filmene, men aller mest på det visningstekniske og den vidunderlige nye digitale verden.  [1]

Cannes 2022: «Jeg er fascinert av hvordan Mia Hansen-Løve beveger seg i rom for tolkning, uten å skravere opp alle feltene, hvordan hun unngår å fylle ut de opplagte skjemaene.»

«Hva har formet vår forståelse av 22. juli, av hva det var som skjedde, hvordan det var, og hva terrorhendelsene har betydd for oss og landet vårt?» [1]

Det store flaggskipet savnes kanskje fra det asiatiske filmåret 2010. Likevel har året rommet opptil flere filmer som fortjener din oppmerksomhet. Vi gir deg oversikten. [5]