Sam Mendes signerer kontrakt med Focus Features, og gir seg i kast med to klassikere fra 1800-tallets England og USA.

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

KVIFF'09: Den sterke dramathrilleren Sin Nombre fraktet oss vekk fra fredelige Karlovy Vary til en brutal meksikansk virkelighet i går kveld.  [2]

Regissøren av Hunger, Steve McQueen, vender i sin neste film et musikalsk blikk mot det afrikanske kontinent. [1]

Mike Leigh er igang med ny film, og som vanlig forblir den uten tittel frem til lansering. Leigh-gjengangere Imelda Staunton, Jim Broadent og Philip Davis er alle med, mens nykommere […]

James Schamus' forelesning var høydepunktet under mandagens fantastiske Liv Ullmann-symposium. [9]

Montages har besøkt den 40. utgaven av New Directors/New Films, som viser det beste av ny internasjonal film fra første- og andregangsregissører. I år inkluderte det bl.a. Sykt lykkelig og regissør Anne Sewitsky.

Cannes 2011: Filmfestivalen i Cannes er ikke bare de kunstnerisk ambisiøse filmene i det offisielle programmet. På det svært hektiske filmmarkedet kan man kjenne på livet i den kommersielle filmkulturen. Her er vår første nyhetsrapport derfra.

Den sørkoreanske filmskaperen Park Chan-wook er snart premiereklar med vampyrfilmen Thirst. Hva har vi i vente?

A final look at M. Night Shyamalan's Split, this time its formal approach with a special emphasis on his inventive use of point-of-view shots, stealthy camera movements, overhead and underhead shots, and many other subtleties.

We conclude our in-depth analysis of M. Night Shyamalan's masterpiece with a close look at motifs and structural aspects, concluding with a shot-by-shot commentary on the post-funeral sequence.

M. Night Shyamalan is particularly adept at creating a set of hidden motifs that govern the film. We look at circles, water, doors, houses, the sky and how they operate in two brilliant horror set pieces.

M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

We look at three outstanding scenes in this better-than-you-think M. Night Shyamalan film, along with its pervasive motif of figures in a landscape, visual rhymes and many occasions of elegant staging.

It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [1]