Before The Visit came M. Night Shyamalan's early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.

Whispered echoes, nightmare logic, high melodrama, relentlessly ingenious staging – this visual analysis of M. Night Shyamalan's pastoral masterpiece preserves the film's own gestures, often rearranged in surprising combinations.

Mesterregissør Billy Wilders kynisme står sentralt i hans dekonstruksjon av helteskikkelsen i krigsfangefilmen Stalag 17, men den karikerte skildringen av antagonistene står i fare for å underminere filmens budskap.  [4]

The Criterion Collection, verdens fremste utgiver av kvalitetsfilm på DVD- og Blu-ray, varsler i dag at en rekke titler forsvinner fra samlingen. [10]

«Before Sunset is a flat-out masterpiece, and surely the most beautifully realized American love story in years.» [1]

«Det er en film, som anmelderne med rette har kaldt ”traditionel”, men som samtidig fremstår som sært traditions- eller substansløs. Det er en film uden fædreland, fordi dens ophav er europudding.» [2]

The most wonderful thing about Cléo from 5 to 7 is its air of freedom, evoked, paradoxically, within the very severe constraints of its real-time format. [1]

Woody Allen påbegynner snart innspillingen av sin neste film, og som vanlig er rollelisten stjernespekket.

A visual analysis of key scenes of M. Night Shyamalan's masterpiece and his virtuoso use of motifs, staging and interconnectedness to achieve coherence and closure. [1]

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan's fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.

«Bildene, lydene, følelsene i Verdens verste menneske sitter i hode og kropp, og blir med meg videre, ikke bare som en favoritt blant Joachim Triers filmer, men som en favorittfilm.» [8]

Alle trodde Avatar var et synkende skip av titanske dimensjoner. Men "The King of the World" kan nok en gang koste på seg å le sist og best. For Avatar hylles som et mesterverk. [3]