Søkeresultat for: "Fenomen tv film og scene AS"

  • 31. oktober 2013

    James Gray, den umoderne

    Frem til The Immigrant har James Grays filmer vært satt i moderniteten, i det urbane. Menneskene har traska rundt i den siste tidas klær, bygg, asfalt, lys og rom. Likevel kan regissørens sensibilitet beskrives som distinkt umoderne.

  • 7. november 2016

    Børning 2 (2016)

    «Er Børning 2 en morsom og trivelig film som ikke er ment – les: fortjener – å bli nærlest? Bare fordi vi i Norge ikke har noen tradisjon for å analysere og debattere lett underholdning, betyr ikke at vi ikke skal begynne.» [12]

  • 18. februar 2019

    En affære (2018)

    Henrik Martin Dahlsbakkens En affære er møysommelig i sin svulstige, ofte arkitektoniske iscenesettelse av begjærets fysiske og emosjonelle former og komplikasjoner. [1]

  • 25. november 2015

    Hevn (2015)

    I amerikansk populærfilm har voldelige kvinner og rape-revenge-tematikk inntatt lerretet i perioder der kjønnsrollene har vært i endring. Kan Hevn si oss noe om forholdet mellom norske menn og kvinner anno 2015?

  • 22. september 2017

    Thelma (2017)

    «Tidsånd er erstattet med tidløshet, kammermusikk med symfonisk verk. Den systematisk uforutsigbare Thelma er Joachim Trier og hans team sin mest fulltonende, lyriske og overskridende film.» [26]

  • 28. mars 2013

    Jeg er Dina (2002)

    Victoria bebreides for manglende dristighet. Montages ser tilbake på en annen litterær adapsjon av et periodedrama som har gått til den motsatte ytterlighet, i en helhjertet omfavnelse av melodramaets høystemte og hysteriske følelser. [5]

  • 31. mars 2020

    Sonja (2018)

    Det inautentiske ligger som en tåke over Sonja, Anne Sewitskys biografiske filmfortelling om isdanslegenden og Hollywood-stjernen Sonja Henie. Hvorfor lage en illusjon når man i stedet kan spille på virkeligheten?

  • 21. oktober 2017

    Hva vil folk si (2017)

    «Det er virkelig på tide at blikket rettes mot disse jentene, uten at det er for å se etter ting å mislike eller ting de skal å skamme seg over.»

  • 29. april 2015

    Ballettguttene (2015)

    «Ballettguttene blir levende og menneskelig på grunn av de tre guttene den skildrer, men det personlige står i veien for en virkelig interessant skildring av både ballett og oppvekst.»

  • 30. november 2018

    Harajuku (2018)

    «I utstrakt forstand utgjør Harajuku Vildes lysende Soria Moria slott; et stilistisk El Dorado og et emosjonelt Utopia.»

  • 5. april 2016

    Det som en gang var (2016)

    «Det som en gang var er en liten film, men handler om store og omsluttende aspekter ved det å være et sosialt vesen. Tematikken springer ut fra de små øyeblikkene som utspiller seg mellom rollefigurene over to sommerdøgn i Oslo.» [1]

  • 2. april 2015

    De nærmeste (2015)

    «De nærmeste spiller i hovedsak på det usagte. Dialogene preges av pauser og tause spenninger mellom rollefigurene. De fleste filmer øker farten mot klimaks, men hos Sewitsky blir pausene bare lengre og mer pregnante.» [3]

  • 4. mars 2014

    Kule kidz gråter ikke (2014)

    «I en tid der insentivordninger debatteres flittig, er dette delvis en film som reflekterer norsk filmbransjes overskridelse av nasjonale grenser; som en del av et åpent marked med fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft.»

  • 15. februar 2018

    Adjø Montebello (2017)

    «På sitt beste er filmen en rap-opera om å finne seg selv. Adjø Montebello er imidlertid også motsigelsesfull, når den kritiserer norsk selvgodhet, men likevel ender i en utvetydig hyllest til nyliberalistiske tanker.»