Vår guide til Film fra sør 2020: Fem filmer du må se
Film fra Sør 2020: Vi anbefaler fem titler fra årets digitale festivalprogram. [1]
Søkeresultat for: "Fenomen tv film og scene AS"
Queen & Slim og lovers on the run – en lakmustest på tidsånden
«Lovers on the run»-filmer hyller lovløshet, fart og tilfeldigheter, og sprenger grenser og tabuer i kjærlighetens navn. [1]
James Gray, den umoderne
Frem til The Immigrant har James Grays filmer vært satt i moderniteten, i det urbane. Menneskene har traska rundt i den siste tidas klær, bygg, asfalt, lys og rom. Likevel kan regissørens sensibilitet beskrives som distinkt umoderne.
Børning 2 (2016)
«Er Børning 2 en morsom og trivelig film som ikke er ment – les: fortjener – å bli nærlest? Bare fordi vi i Norge ikke har noen tradisjon for å analysere og debattere lett underholdning, betyr ikke at vi ikke skal begynne.» [12]
En affære (2018)
Henrik Martin Dahlsbakkens En affære er møysommelig i sin svulstige, ofte arkitektoniske iscenesettelse av begjærets fysiske og emosjonelle former og komplikasjoner. [1]
Hevn (2015)
I amerikansk populærfilm har voldelige kvinner og rape-revenge-tematikk inntatt lerretet i perioder der kjønnsrollene har vært i endring. Kan Hevn si oss noe om forholdet mellom norske menn og kvinner anno 2015?
Christopher Nolans Interstellar, plan C: Kjærlighetens tyngdelov
Vi klarer ikke å gi slipp på Interstellar…! Denne tredje artikkelen går løs på opplevelsesaspektet ved filmen og dens musikk, klipping og konsistens. Og kanskje er det flere planer i filmen enn Plan A og B? [2]
NFI deler ut stort produksjonstilskudd – inkludert nye kinofilmer fra Joachim Trier, Iram Haq og Katarina Launing
I en pressemelding offentliggjør Norsk filminstitutt at de har bevilget produksjonstilskudd til 19 nye prosjekter – inkludert nye kinofilmer fra Joachim Trier, Iram Haq og Katarina Launing.
Thelma (2017)
«Tidsånd er erstattet med tidløshet, kammermusikk med symfonisk verk. Den systematisk uforutsigbare Thelma er Joachim Trier og hans team sin mest fulltonende, lyriske og overskridende film.» [26]
Jeg er Dina (2002)
Victoria bebreides for manglende dristighet. Montages ser tilbake på en annen litterær adapsjon av et periodedrama som har gått til den motsatte ytterlighet, i en helhjertet omfavnelse av melodramaets høystemte og hysteriske følelser. [5]
Sonja (2018)
Det inautentiske ligger som en tåke over Sonja, Anne Sewitskys biografiske filmfortelling om isdanslegenden og Hollywood-stjernen Sonja Henie. Hvorfor lage en illusjon når man i stedet kan spille på virkeligheten?
Hva vil folk si (2017)
«Det er virkelig på tide at blikket rettes mot disse jentene, uten at det er for å se etter ting å mislike eller ting de skal å skamme seg over.»
Ballettguttene (2015)
«Ballettguttene blir levende og menneskelig på grunn av de tre guttene den skildrer, men det personlige står i veien for en virkelig interessant skildring av både ballett og oppvekst.»
Harajuku (2018)
«I utstrakt forstand utgjør Harajuku Vildes lysende Soria Moria slott; et stilistisk El Dorado og et emosjonelt Utopia.»
Det som en gang var (2016)
«Det som en gang var er en liten film, men handler om store og omsluttende aspekter ved det å være et sosialt vesen. Tematikken springer ut fra de små øyeblikkene som utspiller seg mellom rollefigurene over to sommerdøgn i Oslo.» [1]
De nærmeste (2015)
«De nærmeste spiller i hovedsak på det usagte. Dialogene preges av pauser og tause spenninger mellom rollefigurene. De fleste filmer øker farten mot klimaks, men hos Sewitsky blir pausene bare lengre og mer pregnante.» [3]
Kule kidz gråter ikke (2014)
«I en tid der insentivordninger debatteres flittig, er dette delvis en film som reflekterer norsk filmbransjes overskridelse av nasjonale grenser; som en del av et åpent marked med fri flyt av varer, tjenester og arbeidskraft.»
Adjø Montebello (2017)
«På sitt beste er filmen en rap-opera om å finne seg selv. Adjø Montebello er imidlertid også motsigelsesfull, når den kritiserer norsk selvgodhet, men likevel ender i en utvetydig hyllest til nyliberalistiske tanker.»