It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan's Lady in the Water for its very real qualities. [2]

Our in-depth look at M. Night Shyamalan's early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.

2022 ble året da vi kunne se pandemien i bakspeilet, og kinoene endelig åpnet igjen på ordentlig. Her er våre favorittfilmer fra året som gikk. [28]

Et svar til Anette Svanes «Nostalgi er ikke redningen. Kanon, filmkritikk og ufeilbarlige helteskikkelser». [2]

2022 ble året da vi kunne se pandemien i bakspeilet, og kinoene endelig åpnet igjen på ordentlig. Her er våre favorittfilmer fra året som gikk. [10]

Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]

Before The Visit came M. Night Shyamalan's early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.

Kampen om Narvik er en kompakt og solid fortelling om krigen i nord, som kanskje nettopp fordi man har valgt å følge kjente konvensjoner for melodrama og dramatiske krigsscener, når bredt ut.

After a general evaluation of this M. Night Shyamalan tour de force, the large cast of characters and their relationships are examined, with a special emphasis on subtext and how that is expressed through mise-en-scène.

A stunning piece of high-precision filmmaking, formally inventive, thematically intelligent, emotionally gripping, a momentous commercial success, an almost perfect film. [1]

I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.

M. Night Shyamalan's enigmatic superhero thriller is a film where everything seems to be connected to everything else. We look at various motifs and colour codings that move in intricate and sometimes very strange patterns.

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.

With the artistic, commercial and critical success of his two latest films, it is about time to soberly unearth the very real qualities of M. Night Shyamalan's disproportionally maligned middle period.

We conclude our in-depth analysis of M. Night Shyamalan's masterpiece with a close look at motifs and structural aspects, concluding with a shot-by-shot commentary on the post-funeral sequence.

TIFF 2023: Den 33. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) går av stabelen i klassisk stil denne uka, og i denne saken presenterer vi en guide til hvilke filmer publikum bør prioritere fra årets program.

M. Night Shyamalan's visual style consists of a series of recurring formal devices. Watching Unbreakable feels like participating in a ritual where these devices are applied and reapplied, in new variations and combinations.

Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.

«Upon its release, Raymond Bernards Les Croix de bois (1932) was seen as a pacifist march of death.»

1. Avatar: The Way of Water (Cameron) 2. Memoria (Weerasethakul) 3. Ambulance (Bay) / Top Gun: Maverick (Kosinski) 4. Blonde (Dominik) 5. De humani corporis fabrica (Paravel/Castaing-Taylor) 6. Drive My […]