Det er klart for Halloween, og da passer det ekstra godt med noe makabert, skrudd og bisart... Vi tillater oss et tilbakeblikk til 1991 og Barry Sonnenfelds The Addams Family.  [3]

Cannes 2011: Un Certain Regard-aktuelle Gus van Sant stakk i 2003 av med Gullpalmen for sitt portrett av massakren ved Columbine High School. [1]

Blant 90-tallets mange actionfilmer står Michael Bays The Rock igjen som en av klassikerne. Er dette Bays eneste store regiprestasjon? Og hva skiller nettopp denne filmen fra mengden? [15]

Et drap etterfulgt av et middagsselskap. Gjestene er familien til den avdøde, som fortsatt ligger død i leiligheten! Repet er et perfekt premiss for Hitchcock, og en av hans beste filmer. [6]

Dokumentaren Style Wars gir et unikt innblikk i graffitimiljøet i New York tidlig på 80-tallet, og 30 år senere står den igjen som den desidert beste hiphop-filmen fra perioden da denne kulturen ble til.

My heart’s like a house beat. Det har blitt en slags tradisjon for meg å dekorere personlige eiendeler med motiver fra årets favorittfilm. I 2018 ble mobiltelefonen kledd med Call […]

Føniks tematiserer omsorgssvikt fra en sår og klandrende vinkel. Var det ikke for at rollefigurene var så karikerte, de kunstneriske grepene så halvgjorte, og symbolbruken så svulstig, kunne filmen truffet hardt.

Fjorårets uomtvistelige høydepunkt kom allerede i januar. Så mye som jeg setter pris på filmer med litt motstand og rusk i forgasseren, savnet jeg likevel en som kunne matche Martin Scorseses erfarne […]

Jonathan Demme (1944 – 2017) var en av de store amerikanske filmskaperne i nyere tid, uten å noensinne bli et virkelig profilert navn. Dette på tross av den berømte og beryktede Nattsvermeren («The Silence of the Lambs»).

I nyere tid har Coen-brødrene fattet en økende interesse for religion og religiøse tekster. Dette kommer tydeligst til uttrykk i den svarte komedien A Serious Man, modellert på Jobs bok, og satt til brødrenes jødiske oppvekstmiljø. [2]