Amundsen (2019)
«Problemet er ikke først og fremst at Amundsen mangler en kritisk dimensjon, men snarere at den utvikler en blindhet, en egen hvit flekk i forsøket på å forstå hvem hovedpersonen var.»
Søkeresultat for: "Dagslys"
Etterkrigstidsnoir og realisme i Clouzots Quai des Orfèvres (1947) og Dassins The Naked City (1948)
I to hardbarkede noir-filmer fra etterkrigstiden – Henri-Georges Clouzots Quai des Orfèvres (1947) og Jules Dassins The Naked City (1948) – finner vi et sjangerutforskende uttrykk for epokens malaise.
Topp 5: Jonathan Demme
Jonathan Demme (1944 – 2017) var en av de store amerikanske filmskaperne i nyere tid, uten å noensinne bli et virkelig profilert navn. Dette på tross av den berømte og beryktede Nattsvermeren («The Silence of the Lambs»).
Føniks (2018)
Føniks tematiserer omsorgssvikt fra en sår og klandrende vinkel. Var det ikke for at rollefigurene var så karikerte, de kunstneriske grepene så halvgjorte, og symbolbruken så svulstig, kunne filmen truffet hardt.
Mordene i Kongo (2018)
«Når French og Moland er på flukt i jungelen møter de en mann som bare står der, stum og stille. Som var han bare en eksotisk kulisse i den hvite manns fortelling.»
En helt ny jord – en samtale med de legendariske Disney-regissørene John Musker og Ron Clements
John Musker og Ron Clements er kinoaktuelle med den Oscar-nominerte helaftens animasjonsfilmen Vaiana. Montages har snakket med Disney-regissørene om deres innholdsrike karriere.
5 høydepunkter fra fotograf Robby Müllers karriere
I anledning Cinematekenes visninger av Wim Wenders’ Kings of the Road (1976), løfter vi frem fem filmer signert den nederlandske fotografen Robby Müller, som har arbeidet med bla. Jim Jarmusch, William Friedkin og Lars von Trier. [1]
«It has nothing to do with Satan, Mama»
Forfatter Roskva Koritzinsky skriver om underkuede ungdommer og overnaturlige krefter i Brian De Palmas Carrie (1976) og Tomas Alfredsons La den rette komme inn (2008).
Visuelt slående, men generisk trailer til Steven Spielbergs Bridge of Spies
Den første traileren til Steven Spielbergs kommende film Bridge of Spies er en blandet affære.
En visuell gjennomgang av Duncan Jones’ filmer
Regissør Duncan Jones åpner i sine filmer et rammeverk som representerer en hel verden – selv om fokuset ligger på den enkle kjernen i historien. Vi har sett nærmere på hans visuelle fortellergrep. [13]
De fortapte barns by (1995)
Et dystopisk univers hvor ensomheten og marerittet rår, kan være kilden til den reneste form for skjønnhet. [4]
A Serious Man (2009)
I nyere tid har Coen-brødrene fattet en økende interesse for religion og religiøse tekster. Dette kommer tydeligst til uttrykk i den svarte komedien A Serious Man, modellert på Jobs bok, og satt til brødrenes jødiske oppvekstmiljø. [2]
Helhetlig estetikk og David Fincher – vi snakker med House of Cards-fotograf Eigil Bryld
TV-serien House of Cards ble lansert for 33 millioner brukere over hele verden 1. februar i år. Montages har snakket med seriens fotograf Eigil Bryld, om hans samarbeid med David Fincher og det visuelle uttrykket i produksjonen. [2]
If…. er en knyttneve mot institusjonene
Lindsay Andersons If…. er tydelig inspirert av sekstitallets motkultur, og dens flammende kritikk av det britiske samfunnet er like kraftfull den dag i dag. [1]
90 minutter (2012)
«90 minutter fungerer som en slags husholdnings-thriller, ikke bare et portrett av tre tragiske skjebner. En husholdnings-thriller der effektiviteten ligger i nyansene og de små detaljene.» [5]
Style Wars (1983)
Dokumentaren Style Wars gir et unikt innblikk i graffitimiljøet i New York tidlig på 80-tallet, og 30 år senere står den igjen som den desidert beste hiphop-filmen fra perioden da denne kulturen ble til.