«Tenk deg et teater uten scene, en opera uten orkester, et museum uten utstillingslokaler. Og tenk videre på et filminstitutt og cinematek uten kino.» Kommentator Erlend Jonassen er rystet over kulturdepartementets uvitenhet. [1]
Sofia Coppolas nye film On the Rocks legger seg i glasset som en gyllen og bittersøt brandy.
Certain Women driver langs Montanas langstrakte landeveier med livets moderate hastighet. [1]
Fredag 29. mai presenterte kulturminister Thorhild Widvey regjeringens nye filmmelding, der det fremkommer at kulturdepartementet ønsker å separere Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt. I forbindelse med seminaret om Filmeldingen i Haugesund, har Cinematekets stiftere, Vigdis Lian, Kjell Billing og Jan Erik Holst, tatt initiativet til et høylydt opprop mot regjeringens planer.
Clint Eastwood er en kompleks figur, både som skuespiller, regissør og komponist.
Wong Kar-wais filmer nytes best som alkohol. Man varmer seg på dem, drikker dem i store slurker, lar rusen stige i takt med inntaket.
Marlon Brandos figur i The Wild One har blitt stående som toneangivende både i filmhistorien og populærkulturen; rebellen Johnny satte skinnjakka på moten, og bidro sterkt til at motorsykkelen ble et symbol på frihet.
I denne episoden snakker vi om et knippe filmer som vises på landets cinemateker nå før sommerferien. [1]
Masculin Féminin er Godards film om ungdom, eller snarere ideen om ungdom, der en enkel fortelling om kjærlighetsfloker fungerer som skalkeskjul for en sosiologisk studie av Frankrikes ungdomskultur i 60-åra.
Italienske Luchino Visconti fant den perfekte balansen mellom sine neorealistiske røtter og melodramatiske, nesten operaaktige emosjonalitet i mesterverket Rocco og hans brødre.
Vi kaster et blikk på Anja Breiens praktverk, Arven, som i flere tiår – inntil Louder Than Bombs – hadde en nærmest mytisk status som Norges forrige film i hovedkonkurransen i Cannes.
I anledning Cinematekenes visninger av Wolfgang Petersens mesterverk Das Boot, løfter vi frem vår kåring av favoritter i den noe vanskelig definerbare sjangeren ‘undervannsfilm’. [11]
Mange unge filminteresserte vil nok bli forbløffet over hvor frisk, snappy og fandenivoldsk denne klassikeren er. [2]
Joachim Trier løfter frem tre svært ulike inspirasjonskilder for snart kinoaktuelle Louder Than Bombs. I dette intervjuet snakker regissøren om Fellinis 8½, Tarkovskijs Speil og John Hughes’ The Breakfast Club.
«Mark Jenkin’s Bait (2019) pulls back the commercial façade to provide another sort of experience, one you won’t find in any tourist brochure or its cousin, the feel-good movie.»
Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.
Som fortelling ville Midnight Special hatt godt av å spille mer på det mystiske og uavklarte, men som dekonstruksjon av superhelt-filmen og en lavmælt kritikk av tilstanden i dagens Hollywood, er den både interessant og fengende.
I november og desember byr cinematekene i Oslo og Bergen på opprivende og tragisk kjærlighet i japansk film, med filmer signert Kenji Mizoguchi, Yasujiro Ozu, Keisuke Kinoshita, Nagisa Ōshima, Hirokazu Koreeda, Yoshishige Yoshida og Akira Kurosawa. [1]
