«Tenk deg et teater uten scene, en opera uten orkester, et museum uten utstillingslokaler. Og tenk videre på et filminstitutt og cinematek uten kino.» Kommentator Erlend Jonassen er rystet over kulturdepartementets uvitenhet. [1]
Film fra Sør 2020: Vi anbefaler fem titler fra årets digitale festivalprogram. [1]
Fredag 29. mai presenterte kulturminister Thorhild Widvey regjeringens nye filmmelding, der det fremkommer at kulturdepartementet ønsker å separere Cinemateket i Oslo fra Norsk filminstitutt. I forbindelse med seminaret om Filmeldingen i Haugesund, har Cinematekets stiftere, Vigdis Lian, Kjell Billing og Jan Erik Holst, tatt initiativet til et høylydt opprop mot regjeringens planer.
En Visconti-lignende familietragedie gjendiktet som en gotisk giallo, med stearinlysfoto inspirert av Barry Lyndon og et plott verdig Shakespeare, satt til Iran på 1920-tallet, lagd og tapt i Iran på 1970-tallet, og nå… gjenoppstått.
Joachim Trier løfter frem tre svært ulike inspirasjonskilder for snart kinoaktuelle Louder Than Bombs. I dette intervjuet snakker regissøren om Fellinis 8½, Tarkovskijs Speil og John Hughes’ The Breakfast Club.
I en ny redningspakke tilbyr regjeringen 2014-bevilgninger til festivalene og cinematekene – for å forhindre kollaps.
Certain Women driver langs Montanas langstrakte landeveier med livets moderate hastighet. [1]
Vibeke Løkkebergs Løperjenten skildrer Norge før velmaktsdagene på en levende og troverdig måte, og formidler barns opplevelse av voksenverdenen med beundringsverdig presisjon.
Filmformidling handler om så mye mer enn tilgjengeliggjøring. Distribusjon og muligheter tilknyttet digitale plattformer stod imidlertid i sentrum da Norsk filminstitutt arrangerte filmformidlingsseminar forrige uke.
I november og desember byr cinematekene i Oslo og Bergen på opprivende og tragisk kjærlighet i japansk film, med filmer signert Kenji Mizoguchi, Yasujiro Ozu, Keisuke Kinoshita, Nagisa Ōshima, Hirokazu Koreeda, Yoshishige Yoshida og Akira Kurosawa. [1]
Filmen som ikke var en film, men som ble det likevel, er en uforglemmelig skildring av hvor sterkt behovet for å uttrykke seg kan bli hos et menneske som ikke lenger kan ta ytringsfriheten for gitt.
Som fortelling ville Midnight Special hatt godt av å spille mer på det mystiske og uavklarte, men som dekonstruksjon av superhelt-filmen og en lavmælt kritikk av tilstanden i dagens Hollywood, er den både interessant og fengende.
Charlie Kaufman tar steget inn i animasjonsfilmen, og er ikke redd for å gjøre resultatet unheimlich. [1]
Masculin Féminin er Godards film om ungdom, eller snarere ideen om ungdom, der en enkel fortelling om kjærlighetsfloker fungerer som skalkeskjul for en sosiologisk studie av Frankrikes ungdomskultur i 60-åra.
Vi kaster et blikk på Anja Breiens praktverk, Arven, som i flere tiår – inntil Louder Than Bombs – hadde en nærmest mytisk status som Norges forrige film i hovedkonkurransen i Cannes.
Italienske Luchino Visconti fant den perfekte balansen mellom sine neorealistiske røtter og melodramatiske, nesten operaaktige emosjonalitet i mesterverket Rocco og hans brødre.
Vi har tatt en prat Paul Tunge, som står bak lavbudsjettfilmene Kano (2011) og Demning (2015). Sistnevnte er kjent fra flere festivaler og nå aktuell under arrangementet Skeiv weekend på Cinemateket i Oslo.
I et viktig innlegg roper filmformidlingsbransjen i dag varsko, om at norsk filmkultur skyves mot kanten av stupet. [6]
