Rune Denstad Langlos Welcome to Norway! har truffet godt med timingen, og blitt en folkekomedie som lykkes i å kombinere det generelle og det partikulære. Men har filmen samtidig noe nyskapende og uventet å by på? [1]

«Filmer som Line Hatlands kinodokumentar Bortebane minner oss på fotballens unike evne til å samle ulike mennesker til felles idrettsglede og bidra med underholdning, håp og en distraksjon fra hverdagens strev i alminnelige folks liv – over hele verden.»

I fjor fremstod Amanda som en vassen grøt av en pris, uten teft eller retningssans. Nå har Amanda-komiteen tatt grep: Årets nominasjonsliste bærer preg av et langt grundigere juryarbeid. [1]

Signs offers rich allegorical subtexts of dreams, magic and the aliens as metaphors for the characters' inner demons. We also chart references to The Birds, and analyse the masterful cellar sequence and the film's ending.

M. Night Shyamalan is particularly adept at creating a set of hidden motifs that govern the film. We look at circles, water, doors, houses, the sky and how they operate in two brilliant horror set pieces.

We conclude our in-depth analysis of M. Night Shyamalan's masterpiece with a close look at motifs and structural aspects, concluding with a shot-by-shot commentary on the post-funeral sequence.

«Det norske hus ligger nærmest revyen i sin enkle og overtydelige komikk, og blandingen av Kafka og norsk revy smaker rett og slett ikke godt.» [1]

Etter den substansløse kritikken mot Brian De Palmas Passion etter premieren i Venezia, er det tilfredsstillende å lese de ferske anmeldelsene fra filmfestivalen i Toronto – der er kritikerne mildt sagt begeistret. [2]

Jafar Panahis Ingen bjørner handler om sorgen over undertrykkelse av frihet. Filmen tydeliggjør behovet for å leve fritt, uavhengig av begrensninger som kommer med religiøse og tradisjonelle dogmer, politisk undertrykkelse og falske identiteter.

Todd Fields Tár stiller spørsmål om maktstrukturer og «sjelens arkitektur» – med en glødende, hvesende, matcha-drikkende, søvnløs og suveren Cate Blanchett i rollen som kansellert maestro. [4]

1. Avatar: The Way of Water (Cameron) 2. Memoria (Weerasethakul) 3. Ambulance (Bay) / Top Gun: Maverick (Kosinski) 4. Blonde (Dominik) 5. De humani corporis fabrica (Paravel/Castaing-Taylor) 6. Drive My […]

«Der er intet specielt ved denne film. Den er bare ramt af banalitetens problem: udtrykket er kraftesløst fordi det er gentagelse.» [2]

Å kåre 00-tallets 50 beste musikkvideoer er interessant også fordi formatets levekår er drastisk endret underveis i tiåret. [1]

OIFF'13: Vi har studert programmet og trekker frem 5 filmer du ikke kan gå glipp av under Oslo Internasjonale Filmfestival, som går av stabelen i dag og varer ut uken. Her er det mange godbiter! [6]

Vi har intervjuet artist Torgny og regissør Emil Trier i forbindelse med musikkvideoen til låta The Only Game. [1]

Står vi ovenfor Michael Hanekes sterkeste film når Das Weisse Band inntar Croisetten? [9]

Ryan Gosling har forsøkt å fange the beauty of destruction med regidebuten Lost River, og famlingen på veien, alle de merkelige svingene hit og dit, gjør filmen langt mer genuin og levende enn sitt rykte. [1]