Fuglane (2019)
«Å filmatisere Tarjei Vesaas’ roman Fuglane er nærmest en filmatisk ekstremsport. Fallhøyden er uvanlig stor og muligheten for mageplask det samme.»
Søkeresultat for: "BFI Film Fund"
Lady in the Water, Part I: A reappraisal
It was one of the most hated films of the 2000s, but with the trauma now at a distance, it is time to appreciate M. Night Shyamalan’s Lady in the Water for its very real qualities.
Unbreakable, Part I: Characters and relationships
Our in-depth look at M. Night Shyamalan’s early films continues with Unbreakable: perhaps the only mainstream Hollywood formalist film, a mass-market movie approached with an unrelenting European art film sensibility.
Lady in the Water, Part II: Self-reflexivity and visual stylisation
A return to this severely under-appreciated film, for its discussion of storytelling, interpretation, film criticism, artificiality, stylisation, interconnectedness – and whether stories can become real.
Vi er her nå (2020)
«Mariken Halles strategi i Vi er her nå oppleves som uforpliktende, som en form for ansvarsfraskrivelse. I stedet for å gå dit det brenner, velger filmen å herde seg mot alt som er uforsonlig, stygt og heslig. Den forblir i det trygge.» [2]
Ole Giæver lager sin mest påkostede film: «La elva leve var en del av min oppvekst»
I dette intervjuet forteller regissør Ole Giæver (Mot naturen, Fra balkongen) om bakgrunnen for sitt nye historiske prosjekt, La elva leve, og hvordan det skiller seg fra hans foregående filmer.
Louder Than Bombs: Joachim Trier’s play on perspective
As so often in films, Louder Than Bombs is not a dissertation, but a meditation on its themes and motifs. Seen in isolation, words and deeds may seem unexceptional – it is as a whole that Joachim Trier film takes flight.
Sonja (2018)
Det inautentiske ligger som en tåke over Sonja, Anne Sewitskys biografiske filmfortelling om isdanslegenden og Hollywood-stjernen Sonja Henie. Hvorfor lage en illusjon når man i stedet kan spille på virkeligheten?
Desperate connections: An analysis of Anne Sewitsky’s Homesick (2015)
«Homesick primarily plays on the unspoken. Dialogues are marked by pauses and silent tensions between characters. Most films increase their pace towards a climax, but in Sewitsky the pauses just grow longer and more pregnant.»
The Happening, Part III: Do you think it could be plants?
A Shyamalan enthusiast is struggling mightily to come to terms with the conundrum of The Happening, a split identity film that swings wildly between excellence, rampant quirkiness and unchecked hysteria.
En samtale med Eskil Vogt – del 1
Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]
Christopher Nolan’s Interstellar, plan A: Caressing across the galaxies
This is the first of three analytical articles on Christopher Nolan’s science fiction epic Interstellar. A transcendent cinematic work, whose construction and staging hold a plethora of deeply embedded patterns and structures.
Koronakrisen stopper Joachim Triers nye film – innspillingen av Verdens verste menneske på vent
Koronakrisen paralyserer fortsatt de fleste aktiviteter i det norske samfunnet, og filmbransjen er hardt rammet. Nå er opptakene på Joachim Triers neste film utsatt.
Fjols til fjells (2020)
Man skal ta Petter Holmsens Fjols til fjells for hva den er: en film som aldri streber etter å bli klassifisert som et kunstverk, men snarere tar sikte på å være en bred komedie, med varemerket fra originalfilmen som drivkraft. [6]
The Village, part I: Motifs and story arc
Before The Visit came M. Night Shyamalan’s early masterpiece The Village. Mismarketed and misunderstood as a horror movie, it has gained a following as a mood piece of pastoral beauty, intense emotion and stylised lyricism.
Designede virkeligheter – en dialog om Den norske filmskolens eksamensfilmer 2020
I denne artikkelen diskuterer vi årets fiksjoner fra Den norske filmskolen.
Bli med til Cannes 2020 – på trygg avstand: Montages presenterer et alternativt festivalprogram
Hvis vi ikke kan dra til Cannes – hva om Cannes kommer til oss? Her er vår alternative utgave av årets festival. [16]
Born2Drive (2019)
Som portrettdokumentar er Born2Drive for lite utforskende, for iscenesatt og oppskriftsmessig fortalt til å gjøre særlig inntrykk. Som bilfilm scorer den likevel høyt på motorfaktor, med solide mengder racing.