Den rumenske lanseringen av Lars Von Triers Nymphomaniac Volume 2 kan bli kansellert. National Center of Cinema har vurdert filmen som en pornofilm og gitt vurderingen IM-18-XXX, hvilket forbyr selskapet […]

Rumensk film er ennå i slaget. I kortfilmantologien Gylne tider oppnår Gullpalme-vinner Cristian Mungiu og hans medregissører å heve summen av de fem filmene opp til en større helhet. [1]

Gjesteskribent Sara Marie Vollset forteller hva hun mener var de beste filmene under årets festival i Volda.

Gigantiske, fargesterke tablåer og vakre, vanvittige kostymer er som skapt for å pøses utover et stort lerret. Men The Fall fikk en nokså begrenset kinodistribusjon verden over. Er det mulig at den ble litt for pen å se på? [8]

OIFF'10: Da er det endelig klart for Oslo internasjonale filmfestival, og vi har saumfart programmet og funnet fem filmer man ikke kan gå glipp av! [6]

Montages har besøkt den 40. utgaven av New Directors/New Films, som viser det beste av ny internasjonal film fra første- og andregangsregissører. I år inkluderte det bl.a. Sykt lykkelig og regissør Anne Sewitsky.

TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [43]

Skuespillerne i Gullbjørn-vinneren Mor og sønn gestalter troverdige mennesker, og samtalene og interaksjonene oppnår den sterke følelsen av spontanitet shaky-cam-estetikken tilstreber seg. [2]

«God's Own Country handler om det å tørre å tillate seg å elske, og det å være sterk nok til å risikere å kunne bli avvist. Det er en film om sårbarhet, om den første store kjærligheten, om å bli emosjonelt tilgjengelig.»

Filmhistorien har vist at humor kan bringe oss nærmere hverdagsmenneskers opplevelse av store tragedier. I holocaust-skildringen Livet er herlig («La vita è bella») er latteren sjelden langt unna. [2]

«Et respatexbord, et emaljert vaskefat. Og hårbørsten ved siden av. Kokt vann i vaskefatet, til å sterilisere kateteret i. Og, hvis man virkelig kan tenke seg dit: i overflaten av vannet, en refleksjon av kunstneren selv.»

Hør her’a! får oss til å tenke på integrering i Norge, og regissør Kaveh Tehrani viser de interne og eksterne konfliktene mellom individuelle ønsker og rettigheter på den ene siden, og fellesskapets forventinger og tvang på den andre siden.