Årets utgave av filmfestivalen Oslo Pix ^[1] ble nylig avsluttet, og i denne episoden presenterer vi en samtale om A Prayer for the Dying ^[2] med regissør Dara Van Dusen ^[3] og skuespiller Kristine Kujath Thorp ^[4]. Filmen hadde hovedstadspremiere under festivalen, og slippes på norske kinoer i oktober.

I introen til episoden starter vi med en kort oppsummering av festivalen, og sneier blant annet innom Nicolas Winding Refns Her Private Hell ^[5]. Vi nevner også et knippe av de andre norske titlene som ble vist – Lave forventninger ^[6], Suser avgårde ^[7] og Butterfly ^[8] – før vi går til A Prayer for the Dying.

Dara Van Dusens debutfilm hadde verdenspremiere i Perspectives-seksjonen under Berlinalen, er produsert av Eye Eye Pictures og innspilt i Slovakia – men foregår i Wisconsin på 1870-tallet, i et lite samfunn av skandinaviske emigranter. Johnny Flynn ^[9] spiller Jacob, som er både sheriff, prest og begravelsesagent, mens Kristine Kujath Thorp spiller hans kone Marta. Når difteri bryter ut, blir fortellingen en pandemifilm i miniatyr, og en feberdrøm av en western der også spøkelsene fra borgerkrigen ligger tykt over alt sammen.

I samtalen, som ble spilt inn foran publikum på Cinemateket i Oslo, forteller Van Dusen om Stewart O’Nans roman som hennes manus er basert på, om inspirasjonen fra fotoessayet Wisconsin Death Trip, om Jobs bok, og om hvorfor Nicolas Winding Refn er en av hennes store helter. Vi snakker også om hvordan skuespillerne måtte spille med kameraet, om samarbeidet med fotograf Kate McCullough ^[10] – og om hva som egentlig gjør en film «norsk». Praten er hovedsakelig på engelsk, og inneholder ingen spoilere.

Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen.

God lytting!