Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Hirokazu Kore-edas mangehodede Monster
Omtale
Omtale

Hirokazu Kore-edas mangehodede Monster

Av Abirami Logendran 22. april 2024


Som forventet er den nye filmen til japanske Hirokazu Kore-eda en nyansert, sosialrealistisk og lett sentimental familiefortelling. Rent fortellerteknisk minner den imidlertid om Kurosawas klassiker Rashomon (1950).

I tre akter skifter Monster perspektiv og hopper i tid. Vi i publikum blir konfrontert med våre fordommer og forhastede slutninger idet vi skjønner mer av hva som foregår. Men får vi egentlig vite det?

Alenemoren Saori (Sakura Andô, kjent fra Kore-edas Gullpalme-vinner Shoplifters) blir bekymret når sønnen Minatos (Soya Kurokawa) oppførsel plutselig endrer seg. Han kommer hjem med én sko, og hun finner hårlokker på badegulvet som han har klippet av seg; i tillegg spiser han dårlig og er mer stille enn vanlig. Plutselig en dag kommer ikke Minato hjem, og Saori finner ham alene i en forfallen togtunnel, blødende fra øret. Moren haler ut en forklaring fra femteklassingen som sier at herr Hori, en lærer på skolen, har slått ham og sagt at han har grisehjerne.

Når moren svært opprørt kontakter skolen, blir hun møtt av en forferdelig trøtt gjeng med folk som ikke kan beskrives som noe annet enn et byråkratisk monster vekket til live. Rektor, administrasjonen og andre lærere, svarer med generiske setninger som «din henvendelse er mottatt» eller «vi beklager at du opplever det sånn», uten et snev av medfølelse overfor mor eller sønn. Til sammenligning har den anklagede Hori mye han skulle sagt, men blir tiet i hjel. Vi observerer et skolesystem som svikter både barn, lærere og sårbare foreldre, og en æreskultur som verken tillater de involverte å stille spørsmål eller forklare seg.

I kontrast til byråkratiet og de ulike valørene av skam som skildres, gir Kore-eda flere av rollefigurene sine plass til å forklare seg. Når de samme hendelsene skildres fra forskjellige perspektiver, høster vi stadig ny informasjon, som justerer tidligere fremstillinger. Snarere enn å spole tilbake til ett bestemt startpunkt, igjen og igjen, gjør Kore-eda overgangene så sømløse at fortellingen ikke brytes opp. Det er knapt merkbart at Monster plutselig følger læreren Hori ved å hoppe tilbake i tid.

Strukturen skaper forventninger om at Kore-eda jobber målrettet for å skape forløsning, men likevel er det alltid som om noe ikke stemmer. Snarere enn å avsløre hendelser og tette plotthull i hver seksjon, åpnes stadig nye portaler og avgrunner; flere spørsmål reises, men svarene havner lengre og lengre unna synsfeltet.

Fortellinger som tar i bruk «Rashomon-effekten» forsøker som regel å si noe om subjektive erfaringer – om hvordan hendelser kan fremstå og huskes helt forskjellig, og at en rekke sosiale og politiske faktorer er utslagsgivende. I Monster anvender Kore-eda også strukturen for å undersøke avstanden mellom voksne og barns opplevelser.

Filmens tredje og siste akt følger Minatos perspektiv, og her kommer vi tett på vennskapet mellom ham og klassekameraten Yori. Denne delen har en fantasifull lekenhet og emosjonell lengsel som gjør fortellingen rikere. Filmens organisering bidrar til at publikum lenge sliter med å møte barna i øyehøyde og mistror dem, akkurat som de voksne rollefigurene i filmen.

De to første seksjonene fokuserer på Saoris tilværelse som enke og alenemor, Yori som blir mishandlet hjemme av en alkoholisert far, Hori som er en misforstått lærer – men også en enslig mann som ønsker å finne kjærligheten – og rektor Fushimi, en usympatisk robot-aktig kvinne med en tragisk forhistorie. Vi ser at enkeltskjebner rakner fordi skolesystemet og barnevernet svikter. Samtidig viser filmen at de unge guttene lever egne liv – vel og merke påvirket av omstendighetene, men uten at disse direkte opptar tankene deres. De er opptatt av hverandre, av å nøste opp i nye følelser.

Plutselig virker Minatos løgn, som får en uskyldig lærer sparket, som et ikke-problem. I alle fall sammenlignet med de kompliserte følelsene han kjenner på i nærvær av Yori, forvirring rundt seksualitet, og frykten for å bli utstøtt. Skuespillerne Soya Kurokawa og Hinata Hiiragi er usedvanlig gode i rollene som henholdsvis Minato og Yori.

Mot slutten blir fortellerstilen elliptisk og minneaktig. Musikken, avdøde Ryuichi Sakamotos aller siste arbeid, blir mer sentimental – for ikke å si sakral. Filmens eksistensielle dimensjon forblir utydelig, men flere av scenene hinter om død og gjenfødelse.

Kombinasjonen av den myke, delikate stilen til Kore-eda og en tydelig, litt «tenkt»  tredelt struktur føles uvant, men overraskende vellykket. Virkeligheten er illusorisk, vi ser, tolker, vurderer situasjoner ulikt, og slik oppstår misforståelser mellom mennesker.

Monster er en vakker skildring av barn som håndterer komplekse og romantiske følelser på irrasjonelle måter, og dermed utløser et kaos. Nok en gang lager Kore-eda stor film av små nyanser.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

En kule uten krutt: Bullet Train
Omtale

En kule uten krutt: Bullet Train

Av John Kåre Raake

Grådighetens mosaikk: Martin Scorseses Killers of the Flower Moon
Omtale

Grådighetens mosaikk: Martin Scorseses Killers of the Flower Moon

Av Benjamin Yazdan

Fra traileren til «One to One: John & Yoko». (Foto: Dogwoof)
Omtale

Flashback i fragmenter: One to One: John & Yoko

Av Hedda Robertsen

Pamela Anderson i Gia Coppolas «The Last Showgirl» og filmtidsskriftet Z sitt ferske nummer om japansk 80-tallsfilm.
Podkast

Filmfrelst #625: The Last Showgirl og Z-nummeret om japansk 80-tallsfilm

Cannes 2025: To japanske filmer står i fokus, fra venstre: «Renoir» og «Love on Trial».
Cannes 2025

Filmfrelst #637: Cannes 2025, del 5 – Japanske Renoir og Love on Trial [3]

Som om noen har vekket Shinji Sōmai fra de døde: Renoir
Omtale

Som om noen har vekket Shinji Sōmai fra de døde: Renoir [2]

Av Lars Ole Kristiansen

Ryūsuke Hamaguchi da vi intervjuet ham over Zoom under film fra sør og et ustnitt fra hans nye film «All of a Sudden» (2026).

Tilfeldigheter utgjør den sanne virkeligheten: En samtale med Ryūsuke Hamaguchi

Av Lars Ole Kristiansen

«Gladiator II» (foto: Paramount Pictures).
Omtale

Gladiator II har ikke livets rett, verken i dette eller det neste [11]

Av Lars Ole Kristiansen

Del på Bluesky
Del på Facebook
Omtaler

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance
Omtale

«Print the legend» – den politiske allegorien i John Fords western The Man Who Shot Liberty Valance

Av Karsten Meinich

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads
Omtale

Lukket kontorlandskap i forsikringsthrilleren A Monster with a Thousand Heads

Av Sveinung Wålengen

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet?
Omtale

We Live in Public – en Citizen Kane for 00-tallet? [2]

Av Eirik Smidesang Slåen

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd
Omtale

Kostymedrama på autopilot i Thomas Vinterbergs Far from the Madding Crowd [1]

Av Benjamin Yazdan

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs
Omtale

The Yorkshire Ripper Trilogy: En morder går løs [8]

Av Lars Ole Kristiansen

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner
Omtale

Tause skrik fra Middelhavet: Havet brenner

Av Benjamin Yazdan

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet
Omtale

Spinnvill selvbravur i Christopher Nolans Tenet [3]

Av Thor Joachim Haga

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien
Omtale

Verden er ikke min – en tekst på tur langs Hjortestien [2]

Av Tarjei Sandvik Moe

Se alle

Abirami Logendran (f. 1992) er filmkritiker for Klassekampen og grafisk designer. Hun har en master i skjermkultur fra UiO.

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies