Fredrik S. Hanas sci fi-kortfilm FROM.BEYOND har gått sin seiersgang på festivaler over hele verden. Nå er filmen gratis tilgjengelig på nett, og i den anledning har vi slått av en prat med landets mest interessante sjangerfilmregissør.
I det norske filmmiljøet har Stavanger-baserte Fredrik S. Hana gjort seg bemerket i mer enn ti år, med stadig mer kunstnerisk ambisiøse kortfilmer, hovedsakelig innenfor horrorsjangeren – inkludert titler som Sister Hell, Autumn Harvest og Angst, Piss og Drid. Den eksperimentelle dokumentaren Kodenavn: Nagasaki ble hans første fullengder, og nominert til Amanda (lytt til vår podkast).
FROM.BEYOND handler om hvordan menneskeheten håndterer møtet med en utenomjordisk trussel, hvis form og opprinnelse ikke er helt enkel å få has på. I en leken stil som etterligner found footage-dokumentarer, er filmen både gruoppvekkende og morsom, med imponerende, analoge spesialeffekter.
*
Siden de første visningene i fjor høst har FROM.BEYOND har vært på en lang festivalreise og vunnet priser over hele verden – inkludert utmerkelser for beste kortfilm på festivalene Sitges, Fantasia og Nordisk Panorama.
«Det har vært veldig kjekt, og ganske overraskende, å se hvordan den har klart å sette spor på ulike filmfestivaler. Vi valgte å sitte på filmen i nesten ett år etter ferdigstilling for å vente på den riktige visningsarenaen for premiere. Avgjørelsen krevde en del tålmodighet, men har i ettertid vist seg å være riktig. Etter verdenspremieren på Fantasia Film Festival i Montreal, der vi vant pris for beste internasjonale kortfilm, har ballen egentlig rullet av seg selv, forteller Hana. «Nå er det fint å endelig kunne dele filmen på nettet via Short of the Week.»
Mockumentary-sjangeren er nokså tynnslitt etter hvert, og grep som var oppfinnsomme for tredve, førti år siden er for lengst blitt klisjeer. FROM.BEYOND lykkes med å mane frem en mystikk, på samme måte som Peter Watkins tidlige filmer (The War Game).
«Jeg har lenge hatt lyst til å eksperimentere med denne sjangeren. På sitt sterkeste synes jeg found-footage og mockumentary klarer å fange en undring som tar meg tilbake til å være et barn; tilbake til en slags opprinnelsesfølse fra det første møtet med det mystiske og uhyggelige. Dette var følelsen jeg ønsket å fange med FROM.BEYOND.
Etter arbeidet med dokumentaren Kodenavn: Nagasaki satt jeg igjen med en del tanker om hvordan jeg kunne finne mitt formmessige fotfeste i sjangeren. Bruken av forskjellige formater, det å skape et mylder av perspektiver, ble ideen som igangsatte FROM.BEYOND.»
Håndverket i en Hana-film er alltid på et oppsiktsvekkende høyt nivå, til tross for lave budsjetter.
«Det er Michael Wallin som har laget spesialeffektene til FROM.BEYOND. Vi har jobbet sammen på flere prosjekter tidligere, nå sist på musikkvideo/kortfilmen Morild for Kvelertak. Vi har begge en sterk interesse for det analoge, og finner mye glede i å bryte ting ned til konkrete, håndlagede løsninger. I forkant av opptaksdagene på FROM.BEYOND jobbet vi tett i lag med kamera for å bli trygge på hvordan effektene så ut gjennom linsen.
Michael fikk, som alltid, kjørt seg skikkelig, og viste en ustoppelig evne til å skape utenomjordisk liv ved bruk av billige, hverdagslige materialer. Jeg elsker å se ham trylle gips, fugemasse og brente søppelposer om til noe som lever og puster foran oss. Verktøykassen til Michael utvides for hvert prosjekt, og jeg gleder meg allerede til hva vi klarer å finne på til neste gang.»
Hana og fotografen kom frem til filmens visuelle stil ved å eksperimentere med forskjellig utstyr.
« Under arbeidet med FROM.BEYOND hadde vi ingen bestemte referanser, men tok utgangspunkt i føringene som found footage og mockumentary legger. Vi syntes det var helt vesentlig å jobbe med troverdige teksturer, og å holde oss unna digitale løsninger og plug-ins. Vi eksperimenterte med en rekke forskjellig kamerautstyr for å styrke det visuelle mangfoldet i de ulike perspektivene. En utforskende og fri tilnærming til disse grepene ble viktige i utformingen av filmens visuelle stil. Målet mitt var å finne en egen inngang til dette filmatiske landskapet, å rendyrke den undringen som jeg verdsetter mest i en vellykket found footage-film.
For å få dette til brukte vi god tid på opptak, ute i felten, i nærkontakt med elementene. Etter hvert forstod vi at vi måtte være fleksible for å finne den riktige balansen mellom spesialeffekter og det virkelighetsnære, for å treffe en autentisk nerve. Det var utfordrende, og av og til måtte vi lete lenge før vi fant det riktige øyeblikket. På denne måten minnet prosessen tidvis om en dokumentarinnspilling.
Prosjektets mixtape-aktige fortellerstil gav fotograf Christer B. Runde og meg muligheten til å leke oss med forskjellige teknikker og stiler. Av og til føltes det ut som vi inntok smaken til fiktive filmskapere for å finne et variert uttrykk. Jeg har jobbet med Christer siden den spede starten, og han er veldig god til å kaste seg rundt og etablere et nytt blikk fra scene til scene, enten det er i verdensrommet eller på gulvet i en gymsal.»
Menneskeansiktene i FROM.BEYOND er sladdet, og grepet bidrar til å skape en underlig, guffen stemning.
«Å gjøre filmen ansiktsløs føltes riktig av flere grunner. Det skaper en fremmedgjørende atmosfære, og en kobling mellom de utenomjordiske vesenene og oss mennesker. En annen tanke var å forsterke det kollektive, som understrekes ytterlige gjennom bruken av forskjellige språk. I praksis vil dette si at intervjuene ble filmet uten opptakslyd; skuespillerne snakket helt fritt. I etterkant konkretiserte vi dialogen og synkroniserte den opp mot kroppspråket. Det var en veldig annerledes og forfriskende måte å løse slike scener på, som skapte noen interessante tilfeldigheter som ga næring til skriveprosessen for meg og co-manusforfatter Jamie Turville.»
Noe av det mest uhyggelige i filmen er noen barnetegninger som skaper en slags Tsjernobyl-fornemmelse.
«Som en forlengelse av vår søken etter nye perspektiver og variasjon, ville jeg finne en måte å inkludere barns fantasi og oppfinnsomhet på. Det var spennende å prøve å skildre noe uhyggelig med et barnlig og naivt uttrykk. Jeg opplever også at tvetydigheten som ligger i barneperspektivet i møte med det utenomjordiske skaper interessante forventninger. Disse tegningene er i tillegg dypt inspirert av streken til Fredrik S. Hana (7 år).»
Filmene til Hana, inkludert denne, kombinerer ofte skrekk og morbid humor. Balansegangen krever en viss stødighet – og måtehold.
«Jeg liker å bruke humor for å lokke seeren nærmere. Det er viktig at humoren ikke går på bekostning av konseptet, og dermed skaper avstand, men er noe som kan lure publikum til å ta et steg innover. Humor, ja – men ikke ironi.»
Universet i FROM.BEYOND skriker etter å bli ekspandert til en spillefilm. Og undertegnede er neppe alene om å ofte ha lurt på når Hana – en av Norges fremste kortfilmskapere de siste ti årene – skal lage fiksjon i et lengre format. Og kanskje i Hollywood? For når horrorprodusenter der jakter på nye talenter, er de som regel på utkikk etter suverent håndverk.
«Jeg vil gjerne ekspandere konseptet til en spillefilm – det er faktisk noe vi jobber med i skrivende stund. Jeg er ikke ferdig med FROM.BEYOND-universet, og håper at jeg kan snakke mer om dette snart. I løpet av årene har det tikket inn forespørsler fra utenlandske produsenter og manusforfattere, men foreløpig er det ingen av prosjektene som har appellert til min smak. Rammene har vært veldig satt, med lite rom for utforskning, og da er det vanskelig å engasjere seg.
Jeg kommer neppe til å legge kortfilmen på hylla. I det korte formatet er friheten så stor, og viljen til å ta sjanser og leke til stede i alle ledd. Min drøm er først og fremst å jobbe med litt større budsjetter og få mer hjelp og spisskompetanse foran og bak kamera, for å kunne rendyrket rollen som regissør.»
Etter FROM.BEYOND, regisserte Hana sin fjerde musikkvideo for metalbandet Kvelertak, Morild:
«Dette er første gang jeg har kjent litt på en slags oppfølger-tankegang, hvor jeg måtte finne måter å overgå meg selv og det jeg har laget for Kvelertak tidligere. Med Morild hadde jeg lyst å tøye litt på formatet; å finne en plass mellom musikkvideo og kortfilm.
Vi brukte seks måneder på å komme i mål, og mesteparten av tiden ble brukt i et verksted i Stavanger der vi bygget og filmedet meste. Vi ønsket å skape et uttrykk hvor man nærmest kan se hendene som har laget alt. Selv om det var en lang og utfordrende prossess, savner jeg denne opptaksperioden. Det var veldig gøy å jobbe med så mange fysiske ting, og få daglige kick av å transformere Europris-materialer om til mystiske, eventyrlige filmlandskaper. For meg ble prosjektet ikke minst enda en bekreftelse på talentet til SFX-guru Michael Wallin.»
Hana er skrekkfilmviter par excellence og ser hvert år mye sjangerfilm fra hele verden. Vi spør ham om noen sjeldne anbefalinger.
«Av ting jeg har sett de siste årene, vil jeg løfte frem Noroi: The Curse (2005) av Kōji Shiraishi. Et godt eksempel på found footage-horror som føles genuint mystisk og forfriskende ukonvensjonell. Det er ikke alt som treffer like godt, men det finnes noen skikkelig urovekkende scener her som klorer seg fast. Tilgjengelig på ymse bootlegs som flyter rundt omkring på nettet.
The Cat (1992) av Lam Nai-Choi. En forvrengt spesialeffekt-bonanza uten like. Akkurat som en del andre av Nai-Choi sine filmer, er den en deilig blanding av rastløs barnefilm-energi og gørr i alle slags farger og former. Denne er dessverre svært vanskelig å få tak på i fysisk format, men forhåpentligvis dukker det opp en skikkelig utgave etter hvert. For en lignende opplevelse, om ikke fullt så sinnsyk, kan man sjekke ut The Seventh Curse av samme regissør som er tilgjengelig på nydelig Blu-ray fra 88 Films.
Monster’s Club (2011) av Toshiaki Toyoda. En lite sett film fra en veldig undervurdert japansk filmregissør. Den lar seg vel kanskje ikke kategorisere som en horror, men det er en vakker og underlig film som satte spor hos meg. Flere av de andre filmene hans er også verdt å sjekke ut, blant annet 9 Souls, Pornostar og Blue Spring. Tilgjengelig i en samleutgave med flere av Toyodas filmer, utgitt av britiske Third Window Films.»
*
Her kan du se FROM.BEYOND og musikkvideoen til Morild:
*