Oslo Pix 2023: I dag går startskuddet for hovedstadens bredest anlagte filmfestival, Oslo Pix, og frem til og med søndag 3. september kan man søke seg mot nye oppdagelser i kinomørket. Her er vår guide, der vi anbefaler fem filmer publikum bør prioritere. 

Oslo Pix så dagens lys så sent som i 2017, og med en pandemi i mellom – der fysiske møtesteder og arrangementer ble særlig skadelidende – var det først i fjor at festivalen virkelig fikk ikledd seg sin nåværende ham.

En ny kalenderuke ble valgt i fjor (inngangen til filmhøsten virker å være bedre enn inngangen til sommeren), og de nye datoene har virket å gi gnist til både festivalens egne folk og publikums interesse. Årets program bygger på oppturen fra 2022, og er proppfullt av høydepunkter.

2023 er i tillegg et godt år, der en knallsterk Cannes-festival bærer frukter videre i næringskjeden, og Pix slår forståelig nok til med hele ni Cannes-titler.

Vi har nå studert årets Pix-utvalg nøye, både de norske/nordiske seksjonene og den internasjonale menyen, og den tematiske og geografiske balansen brytes bare av det sedvanlige fraværet av filmer fra den sør- og østlige halvkule – en planlagt «systemfeil» fra arrangøren Festivalkontoret, som også står bak Film fra sør i november, der den etablerte programprofilen beholdes med «sørfilmer». (Så alle med en drøm om å få sett Nuri Bilge Ceylans nye mesterverk Kuru Otlar Üstüne i Oslo denne uken, må smøre seg med tålmodighet.)

Med det sagt; hvis årets Pix kanskje ikke er noen verdensfestival, og ganske anglosentrisk, blir den i alle fall en lokal festival. Hele to programseksjoner bærer hovedstadens navn, og både Portrett Oslo og Indie Oslo virker som inspirerte ideer. I førstnevnte får vi servert filmhistoriske hovedstadsfavoritter, med personlig touch fra årets kurator, Jannicke Systad Jacobsen, filmregissør og manusforfatter (Hjelperytteren) som har bodd i Oslo siden 1999. Presentasjonen vitner om at festivalen ønsker å invitere særpreg, og vi inspireres av å lese Systad Jacobsens programtekst, som avsluttes slik:

Kanskje er en by en blanding av minner og drømmer? Noe som har skjedd, og noe man håper vil skje? Glimt av en fortid og en mulig fremtid. I alle fall rommer de tre Oslo-filmene jeg har valgt begge deler. God film!

Etiketten Indie: Oslo går motsatt vei – her viser Pix det aller siste fra Tigerstaden: Ane Hjort Guttus mye omtalte Voice (her er traileren) vises i denne seksjonen, der vi også finner en work-in-progress-presentasjon av Lene Bergs nye verk. I tillegg sår Pix noen frø med invitasjoner til uflidde filmer som kanskje aldri ville nådd det store lerretet uten en villig festival som medspiller. Kortfilmer er inkludert i et fellesprogram, mens fullengderen Fuckings bygda – laget av i hovedsak ubeskrevne blad, på lavbudsjett – får skinne i Vega 1 (med en allerede utsolgt visning) 31. august.

Ellers byr programmet også på mer tradisjonelle fokusområder, som «Kulinarisk kino», «Pix politikk», med mer, og den nysgjerrige festivalgjenger vil helt sikkert finner mye godt stoff her.

Nedenfor løfter vi frem titler vi trygt kan anbefale dere å prioritere, og i tillegg oppfordrer vi naturligvis også våre lesere til å kaste seg uredde inn i de ulike hjørnene av programmet. God festival!

*

The Sweet East (Sean Price Williams, 2023)

The Sweet East var en av de store oppdagelsene under årets Cannes-festival, og filmen er en selvskreven anbefaling i denne guiden. Fotograf Sean Price Williams har gjort seg bemerket for sine uttrykksfulle arbeider med regissører som Alex Ross Perry og Safdie-brødrene, og med The Sweet East gjør han sin spillefilmdebut som regissør. Manuset er skrevet av filmkritiker Nick Pinkerton, og foran kameraet har Williams med seg stjerneskuddet Talia Ryder (Never Rarely Sometimes Always), Simon Rex (Red Rocket), Jacob Elordi (Euphoria), og en rekke andre.

Filmen tar oss med på en uforutsigbar, grovkornet reise gjennom det amerikanske østkystlandskapet – en kaninhull-film som slår revolusjonære gnister, à la Born in Flames, tilsatt litt Valerie and Her Week of Wonders og store doser indie spirit. En av årets villeste, friskeste filmer? Må ses.

Her er datoene for visninger av The Sweet East under Oslo Pix.

*

How to Have Sex (Molly Manning Walker, 2023)

Vi har allerede nevnt innledningsvis at årets Cannes-festival var meget god, så det er vanskelig å komme utenom et annet høydepunkt under Pix som også er plukket fra Croisetten: Den britiske debutanten Molly Manning Walkers How to Have Sex vant hovedprisen i sideprogrammet Un certain regard, meget fortjent.

Filmen som tar oss med på en russefest-lignende sydentur med tre britiske tenåringsjenter, og skildrer hvordan reisen gradvis går fra drøm til mareritt. Med gnistrende naturalistisk skuespill og en imponerende tålmodighet i sin dramatisk utvikling, blir How to Have Sex et slående debutarbeid fra Manning Walker – som i likhet med Sean Price Williams opprinnelig er fotograf.

Onsdag 30. august kl. 20.45 kan dere se How to Have Sex under Oslo Pix.

*

I Used To Be Funny (Ally Pankiw, 2022)

Tradisjonen tro pleier vi å trekke frem minst én film i denne guiden som vi gleder oss til å se for første gang under Oslo Pix – altså ikke en ferdigstemplet anbefaling, men en film vi er særlig nysgjerrige på.

Skuespillere kan ofte bli så karismatiske at de inntar en slags egen auteur-magnetisme – acteurism – og med stjerneskuddet Rachel Sennott (Shiva Baby, The Idol) slår dette inn med full kraft nå som Pix viser I Used To Be Funny, en kanadisk film som hadde verdenspremiere på SXSW i mars (der også Sennott var å finne i Bottoms, som vi også gleder oss stort til). Festivalen skriver: «I Used To Be Funny kombinerer det vonde med det morsomme, samtidig som den rører ved den unike sorgen som kommer med det å savne seg selv. Indie-favoritten Sennott spiller hovedrollen Sam med mesterlig kontroll over de sterke følelsene som kreves av hennes i en film som er sår og jordnær, men også full av håp.»

Her er datoene for visninger av I Used To Be Funny under Oslo Pix.

*

Jane B. par Agnès V. (Agnès Varda, 1988)

Da Jane Birkin døde i sommer, mistet verden et popkulturelt ikon og en helt spesiell filmskuespiller. Oslo Pix har rukket å inkludere en tofilmers-hyllest til Birkin i programmet, og selv om begge er dokumentarer – en av datteren Charlotte Gainsbourg, den andre av Agnès Varda – tar sistnevnte i bruk en rekke iscenesettelser, og tegner et flersidig bilde av Birkin.

Vi har nylig laget en podkastepisode om prosjektet Agnès Varda gjorde med Jane Birkin (som også inkluderte spillefilmen Kung-fu master!), og samtalen kan fint brukes som «oppvarming» til å velge seg en klassiker som dette fra Pix-programmet. Jane B. par Agnès V. er en eksperimentell portrettdokumentar, der Birkin forblir et enigma; hun prøver ut ulike sider av personligheten sin ved å innta roller i små fiksjoner innad i dokumentaren, som alle er mesterlig iscenesatt av Varda. Underveis i denne prosessen forteller Birkin at hun er svanger med et filmprosjekt, som hun ønsker at Varda skal realisere, om en kvinne på hennes alder som forelsker seg i en fjorten år gammel gutt. Dette resulterer i Kung-fu master!, som går i opptak før dokumentaren ferdigstilles.

Søndag 3. september kl. 13.45 kan dere se Jane B. par Agnès V. under Oslo Pix.

*

Amanda (Carolina Cavalli, 2022)

Oslo Pix har en tung overvekt av engelskspråklige filmer i programmet, så i vår femte og siste anbefaling vil vi trekke frem den italienske regissøren Carolina Cavalli, som presenterte sin spillefilmdebut Amanda på filmfestivalen i Venezia i fjor, og siden har reist verden rundt med filmen. I Norge er filmen allerede vist i Tromsø og Trondheim, men det er all grunn til at tro at de fleste Oslo-publikummere ennå ikke har sett denne talentfulle karakterstudien.

Tittelfiguren Amanda, som hele filmen dreier seg rundt, er gestaltet av det unge stjerneskuddet Benedetta Porcaroli (Netflix-serien Baby), og Cavallis litt eksperimentelle manus (det er ikke storyen som driver filmen) pustes virkelig liv i av Porcarolis dedikasjon og karisma. Amanda skiller seg også ut i den italienske filmfloraen, og fortjener oppmerksomhet fra den nysgjerrige tilskuer.

Nedenfor kan dere se vårt intervju med Cavalli, gjort da regissøren besøkte filmfestivalen i Tromsø i januar.

Her er datoene for visninger av Amanda under Oslo Pix.

*