«Jeg bruker teknologi for å hate det ordentlig» sa den koreansk-amerikanske kunstneren Nam June Paik, som døde i 2006. Etter hans levetid har sitatet fått fornyet relevans og i dag resonnerer budskapet kanskje bedre enn noen gang før.
Paik, som regnes som grunnleggeren videokunstnen, var forut for sin tid og er stadig verdt å vende tilbake til. Den ferske dokumentaren Nam June Paik: Moon Is the Oldest TV vises nå på Kunstnernes hus kino i Oslo: «Filmen tar oss gjennom familiehistorien hans, veien fra Korea til Tyskland for å bli komponist, hans møte med John Cage, hans karriere som avant-garde-musiker og etter hvert hvordan han ble en del av Fluxus-bevegelsen. Vi får et innblikk inn i både Paik’s kunstnerskap, men også hele kunstscenen i New York på 60- og 70-tallet.»
Etter å ha flyttet rundt i mange land, lært seg nærmere 20 språk, men ingen godt nok (ifølge seg selv), var Paik svært opptatt av kommunikasjon. Han vokste opp under japansk okkupasjon av Korea, og japanerne forsøkte å forby koreanere å snakke sitt morsmål. Senere flyttet han til et Tyskland som var preget av flere år med autoritært styre og propaganda.
Paik irriterte seg over at TVen var et enveis kommunikasjonsmedium, som seeren forholdt seg passivt til, og begynte å eksperimentere og undersøke TVens potensial. Hans kunstneriske praksis sirklet rundt et forsøk på å «snakke tilbake til TVen» og dette ga han et gjennombrudd på kunstscenen i New York.
Ved å bruke TVen som utgangspunkt til å lage kunst, til å kommentere samtiden, føyer Paik seg i rekken av kunstnere som får oss til å se den underliggende skjønnheten, kraften og symbolikken i objekter vi omringer oss med.
Blant hans mest kjente verk finner vi TV Buddha (1974), en videoskulptur hvor en Buddha-statue ser på en TV-sending av seg selv, fanget i en uendelig løkke av å se og bli sett på. Allerede her får Paik publikum til å stille spørsmål ved avstanden mellom utflatede bilder på skjermen og deres egen identitet og selvbilde.
Installasjonen Electronic Superhighway: Continental U.S., Alaska, Hawaii (1995) er konstruert av blant annet 336 TV-apparater, 50 DVD-spillere og 1143 meter med kabel, og gir en ambisiøs oversikt over USAs kulturelle kontorer, der hver stat er representert med et videoklipp. Paik lagde begrepet «electronic superhighway» for å beskrive et desentralisert verdensomspennende informasjonsutvekslingssystem – ved å sammenligne internett og den nybygde motorveien.
Paik ble overbevist om at motgiften mot TV bare kunne finnes innenfor TV og lagde forestillingen TV Bra for Living Sculpture (1969) sammen med avantgardecellisten Charlotte Moorman. Her forvandles Moorman til en «levende skulptur» mens hun spiller naken bortsett fra en BH med to miniatyr-TVer festet til den. Skjermene viser video i ulike formater som blir forvrengt av lyden av Moormans spill – lyd som filtreres gjennom en prosessor som forstyrrer opptakene.
Medieteoretikeren Marshall McLuhan mente at et medie-hybrid-øyeblikk er et øyeblikk av sannhet, som presenterer en enorm kraft for sosial endring. Paik utnytter potensialet i hybridisering av forskjellige medier i dette verket.
*
Nam June Paik: Moon Is the Oldest TV er den første filmen til den koreansk-amerikanske regissøren Amanda Kim. Hun har tidligere vært kreativ direktør i Vice Media, og ledet et prosjekt som tester eksperimentelle og nyskapende innholdsformater. Moon is the Oldest TV har en relativt konvensjonell og kronologisk form, men med flere interessante stilistiske grep. Den består av intervjuer, ulikt arkiv-materiale og et lydspor hvor skuespilleren Steven Yeun leser Paiks personlige skriverier. Filmen tematiserer kunst, musikk, migrasjon, språk og kommunikasjon.
De siste årene er det laget mange slike nostalgiske dokumentarer, nettopp fordi vi liker å rette blikket bakover for å se mønstre som gjenspeiles i den turbulente samtiden. Når det gjelder Nam June Paik, er han det perfekte emnet for denne typen film, fordi han både var en futurist, men som var svært preget av sin egen fortid. Han levde alltid i et «nå», som egentlig ikke hadde inntruffet enda.
Arven etter Paik er dermed fortsatt på en reise, på en «electronic superhighway».
*
Nam June Paik: Moon Is the Oldest TV har norgespremiere 3. september på Kunstnernes hus kino i Oslo. Skribenten har deltatt i kurateringsarbeidet med filmen.