I spalten Omakase – en filmmeny fra Montages byr vi på spesialkuraterte filmprogrammer til våre gjester, der et utvalg titler blir presentert som et helhetlig, cinematisk måltid. Omakase (お任せ) er et japansk begrep fra gastronomiens verden, som løst oversatt betyr «jeg lar det være opp til kokken». Våre filmmenyer i Omakase-spalten blir satt sammen av redaksjonen i Montages.
Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Kelly Reichardts Old Joy (2006) vises fra og med torsdag 2. februar – sjekk tidspunkter i oversikten hos ditt cinematek. [I Trondheim vises også First Cow tre ganger i starten av februar.]
*
Kelly Reichardts nøkterne filmfortellinger nyter høy status blant kritikere og cineaster. I Old Joy (2006) følger vi to gamle venner som drar på skogstur for å reetablere kontakten, og i anledning at Reichardts gjennombruddsfilm nå settes opp på Cinematekene rundt om i landet, har vi satt opp en «skogsmeny» av regissørens vennskapsskildringer.
På skogbunnen råtner alt det organiske materialet som faller til bakken. Det frodige, grønne bladets tapte illusjoner om evig liv blir til brun gjørme; fuglungen som falt ut av reiret hules ut av insekter og blir ett med jorden; et gammelt vennskap bygd på utrygg grunn smuldrer vekk i ufullførte samtaler og brytes ned av løgnen om samhold, og gir syre til jordsmonnet. Og så, en dag – vokser kanskje nytt liv opp fra bunnen. En sopp. En urt. En blomst.
Kelly Reichardt har gått mange turer i skogene rundt omkring i staten Oregon, der flesteparten av filmene hennes utspiller seg. Og når man setter lupen over noen av dem, er vennskapstematikk et fellestrekk. Og ofte bitre, vonde, uavklarte, uforløste, eller vakre, men likevel brutte vennskap.
For de som ennå ikke har sett Reichardts mange glimrende filmer, er menyen nedenfor et utmerket sted å begynne. Ikke bare lager hun kloke fortellinger mange kan kjenne seg igjen i; hun er også keiserinnen av korte langfilmer. Både Old Joy (76 min) og Wendy and Lucy (80 min) er mettende opplevelser for deg som er på farten. De to andre anbefalingene – Certain Women (107 min) og First Cow (122 min) – er, etter Reichardts standard, mer episk anlagte, henholdsvis en flettverksfilm (med tre historier i én) og en detaljrik periodeskildring fra det tidlige 1800-tallet. (Debuten River of Grass [1994] er ikke inkludert i denne menyen, og heller ikke den revisjonistiske westernfilmen Meek’s Cutoff [2010] eller Night Moves [2013], der hun skildrer såkalte øko-terrorister som forsøker å returnere til sine tidligere liv.)
Kjøkkenet inviterer altså til en omakase inspirert av skogens spisskammer, der naturens ville vekster styrer oss gjennom Kelly Reichardts serveringer av brutte vennskap. Tallerken trengs ikke, her byr vi på godbitene fra ei fjøl av bark.
Vel bekomme!
*
Brennesle
Selv om Kelly Reichardt regisserte sin første langfilm allerede i 1994, var det da Old Joy hadde premiere ved Sundance-festivalen i 2006 at hun presenterte seg som den filmskaperen hun nå er kjent som: en jordnær, minimalistisk, undersøkende og nærgående humanist inspirert av neorealismen, med Robert Bresson som forbilde i utformingen av et eget, korthogd filmuttrykk. Reichardt vil vise noe som uten henne ikke hadde blitt synlig, som kan stikke dypt og løfte ærlige bilder av mennesker i Amerika opp på lerretet.
Kameratene Mark (Daniel London) og Kurt (Will Oldham) er to slike mennesker – ulike sjeler med voksne liv på vei i høyst ulike retninger, som likevel i et slags samhold har delt livshistorie og en felles tilhørighet. Når Kurt plutselig ringer og foreslår å gå en tur til en varm kilde i skogen, nøler ikke Mark med å si ja. (Han må bare sjekke at den gravide kona synes det er greit at han drar på «guttetur».)
Akkompagnert av de lakoniske gitarmelodiene skrevet av indiebandet Yo la Tengo, legger Mark og Kurt ut på vandring med sekk på ryggen, og børen som tynger relasjonen deres ligger begravet et sted ingen av dem når frem til. Små forsøk på setninger, korte blikk eller tegn til mimikk viser at de begge er i bevegelse ned dit, men dette såre trer aldri helt frem i lyset. Uansett behøver vi ikke vite mer: Reichardts antydende film er tindrende tydelig likevel. Old Joy viser oss to menn uten fremtid med hverandre – retningsløse kartlesere på vei mot et brudd de ikke ser i terrenget – og gjennom observasjonen av nettopp denne uvissheten blir filmen et originalt bilde på et vennskap i langt fremskreden forråtning.
▷ Se filmen på kino hos Cinematekene i syv norske byer.
~~~
Kantarell
Rustne godstog forflytter seg seigt over slitne togskinner. Hjulene skriker, og tonesetter et pregløst miljø i utkanten av en nordamerikansk by. Like i nærheten, i et grønnfarget skogholt opplyst av solgløtt, spaserer en ung kvinne bekymringsløst mellom trærne i følge med sin hund. Dette er Wendy og Lucy.
Vi observerer dem fra mellom trærne, og i tempo med de to iakttar vi den fredelige scenen. Wendy kaster en pinne som hunden bykser etter, ut av bildet. Litt senere har det blitt natt, og ved et leirbål omkranset av en tilfeldig samling hjemløse ser Wendy at Lucy tillitsfullt har søkt seg mot de fremmede. «Great dog, what’s her name?» spør en av dem, og Wendy svarer med kjærlighet: «Lucy.»
Vakrere og tristere vennskapsskildring enn Wendy and Lucy skal man lete lenge etter, og det ubønnhørlige bruddet med harmonien mellom mennesket og hennes firbeinte venn utvides av Kelly Reichardt til å handle om så mye mer enn hva man ser: En knivskarp studie av hva fattigdom er, og hva den bringer frem i oss.
▷ Se filmen via Bibsøk (fysisk format, bibliotekene, lån) eller Platekompaniet (fysisk format, DVD)
~~~
Forglemmegei
I Certain Women skildrer Kelly Reichardt tre kvinners utenforskap og kommunikasjonsvansker, satt opp mot Montanas naturskjønne, men samtidig nådeløse omgivelser. Hele filmen er verdt å se, men det er særlig i det tredje «kapittelet» at vennskapstematikken rammer med full kraft: Vi møter den unge hestepasseren Jamie (Lily Gladstone), som tilfeldigvis deltar på et lærerseminar om studenters rettigheter. Jamie blir raskt oppslukt av den unge kurslederen, Beth (Kristen Stewart), men under en middag på den lokale dineren blir det klart at tiltrekningen ikke er helt gjensidig. Likevel klarer ikke Jamie å slippe taket så lett, og setter seg sporenstreks bak rattet for å oppsøke og bli bedre kjent med sitt nye begjærsobjekt.
Filmen åpner med et øde westernlandskap, som snytt ut av en John Ford-klassiker; et godstog skjærer gjennom den praktfulle naturen, og bryter idyllen med sin støyende fremmarsj. Fjellkjeden som reiser seg i bakgrunnen er ute av fokus; motivet ligner en akvarell i duse toner av brunt og blått. Anslaget gjenforener oss med et ledemotiv hos Reichardt: hvordan omgivelser former mennesker.
I krysningspunktet mellom vennskap, forelskelse og ensomhet blir Certain Women, gjennom fortellingen om Jamie og Beth, en uutgrunnelig sann og sår skildring av tomheten etter et bånd som har aldri fester seg; en connection som aldri var koblet. Mennesker søker ustanselig etter tilhørighet, men akk så ofte er virkeligheten at vi er brutalt langt unna hverandre, selv om vi sitter ved samme bord.
▷ Se filmen på Blockbuster (digitalt, leie/kjøp, 29,-/99,-), Viaplay (digitalt, leie, 39,-) eller via Platekompaniet (fysisk format, Criterion Collection)
~~~
Bukkeblad
Året er 1820, og vi befinner oss i et skogslandskap i Oregon, der Otis «Cookie» Figowitz (John Magaro) tjener til livets opphold som omreisende kokk, med håp om snart å kunne bli sin egen lykkes smed. Ved en tilfeldighet møter han King-Lu (Orion Lee), en kinesisk immigrant på rømmen, og et uventet vennskap oppstår. De ønsker begge å bygge seg en ny fremtid, og Oregons frodige natur gir eventyrlystne pionerer mange muligheter, ikke minst idet områdets første ku kommer seilende ned elven.
Reichardts egenartede, kompromissløse filmer hadde allerede vist oss rollefigurer som kjenner på utenforskap og ensomhet, men med First Cow kom hun kanskje til et enda mer sammensatt sted enn i de foregående – for her forankrer hun også sin sørgmodige skildring i et klart håp. I First Cow er det dypt gripende å se Cookie og King-Lu holde fast ved den godhjertede troen på at det kan gå an å få et bedre liv. Særlig når man tar filmens rammefortelling med i betraktningen, som gir det hele en langsiktig tidslinje og mytisk dimensjon. Reichardt har godt av å utfordre sin egen plottminimalisme av og til, og i First Cow er stjernebildene stilt opp riktig – slik at filmen både forblir tro mot hennes sensibilitet som auteur og tar oss inn i nytt terreng.
▷ Se filmen på Cinemateket Trondheim (1.-3. februar), på MUBI (digitalt, abo), Google Play (digitalt, leie/kjøp, 29,-/49,-) eller via Platekompaniet (fysisk format, Blu-ray)
*