Så, hva er egentlig «tidenes beste film»? I dag, torsdag 1. desember, offentliggjorde det britiske filmtidsskriftet Sight and Sound en etterlengtet, oppdatert versjon av sin legendarisk prestisjetunge kåring The Greatest Films of All Time, som de har gjennomført hvert tiende år, helt siden 1952.
Det britiske filminstituttet (BFI), som eier Sight and Sound, inviterer utvalgte kritikere, akademikere og filmskapere fra hele verden til å sende inn sine ti foretrukne filmer. Listene er av og til forsøk på å «regne seg frem til» historiens viktigste eller kunstnerisk mest fullkomne filmer, men som oftest et utvalg personlige favoritter. Og resultatet av alle disse stemmene blir en rangering som deretter publiseres i tidsskriftet. Det var først fra og med 1992 at regissører ble invitert til å delta, og siden den gang har kåringen vært todelt: «Critics’ Poll» og «Director’s Poll». Det er imidlertid «kritikerlisten» som henvises til som den offisielle av disse to (trolig fordi den er mest tradisjonsrik).
I år ble Montages invitert til å bidra med sine stemmer, og redaktørene Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen gikk fatt på oppgaven i sommer. For ti år siden, i 2012, diskuterte vi den forrige Sight and Sound-kåringen i en omfangsrik podkastsamtale med regissør Joachim Trier som gjest, der vi diskuterte hans ti utvalgte filmer – samtidig som vi delte tanker om hva våre egne valg ville ha vært. Denne gangen har vi selv stemt, og et knippe andre norske filmfolk har også bidratt.
Sight and Sound sin første kåring utpekte Vittorio De Sicas Sykkeltyvene (1948) som filmhistoriens høydepunkt, men i 1962 ble den overtatt av Orson Welles’ Citizen Kane (1941) – som deretter beholdt førsteplassen i 1972, 1982, 1992 og 2002, helt frem til 2012, da Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) steg til topps. Den gang fremstod skiftet som en liten «revolusjon» for alle som har fulgt denne tradisjonsrike kåringen og sett mot utvalget som en veileder for egne filmhistoriske dypdykk.
Øverst på listen i 2022 finner vi ingen av de ovennevnte titlene, noe som indikerer at filmkulturen er i endring. I lys av de mange kulturelle omveltningene siden forrige liste, ville det vært underlig om den nye listen ikke reflekterte dette, og vi kan allerede konstatere at årets kanon ser annerledes ut: Mer «kontemporær» og mangfoldig, mindre gammelmannsaktig og «filmhistorisk korrekt» (på godt og vondt). Når det er sagt, er listen i det store og det hele fortsatt relativt traust og konservativ, slik det alltid blir når en demokratisk kåring ligger til grunn.
Tidenes beste film anno 2022 er ifølge Sight and Sounds kritikerkåring Chantal Akermans Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles (1975), som i forrige kåring var på 36. plass – hvilket må sies å være en historisk begivenhet: Verdens «offisielt» beste film er nå regissert av en kvinne. Claire Denis‘ Beau travail (1999) har også entret topp 10, på en syvendeplass. De tre neste topplasseringene er identiske med 2012-listen, hvis man skyver dem én plass ned: Yazujiro Ozus familiedrama Tokyo Story (1953 – som var regissørenes foretrukne i 2012) er på fjerde plass, Citizen Kane på tredje og Vertigo på andre. Stanley Kubricks 2001: En romodyssé topper den nye regissørlisten, og er på sjetteplass hos kritikerne.
*
Her er toppen av årets liste:
1. Jeanne Dielman, 23, quai du commerce, 1080 Bruxelles (1975)
2. Vertigo (1958)
3. Citizen Kane (1941)
4. Tokyo Story (1953)
5. In the Mood for Love (2000)
6. 2001: A Space Odyssey (1968)
7. Beau travail (1999)
8. Mulholland Drive (2001)
9. Man With a Movie Camera (1929)
10. Singin’ in the Rain (1951)
*
Vi oppfordrer leserne våre til å studere og la seg inspirere av hele kåringen hos Sight and Sound, og observere forskjellene mellom «kritikerlisten» og «regissørlisten», årets liste og de foregående. De nærmeste dagene og ukene vil vi publisere diverse innhold knyttet til kåringen, inkludert de individuelle listene til Montages’ inviterte kritikere (med kommentarer) og podkaster om mønstre og trender.