I podkastserien Forbudt på kino ^[1] har vi denne våren satt fokus på ulike former for sensur og forbud som rammet norsk kinokultur på 1990-tallet, først med blikk på kontroversen rundt David Cronenberg ^[2]s Crash ^[3] (1996), og deretter i bredere forstand. I denne sjette og avsluttende episoden forteller vi historien om Statens Filmkontroll.

I de fire første kapitlene av denne serien – her finner dere alle episodene ^[1] – snakket vi med personer som spilte sentrale roller i historien om hvordan Crash ble nektet visning i Oslo høsten 1996, og fikk et helhetlig bilde av beslutningene bak og konsekvensene av at Crash ikke ble tillatt visning på hovedstadens kommunale kinoer. I femte episode ^[4] utvidet vi perspektivet og fortalte historien om rettssaken mot filmklubben Himmel & Helvete i 1995.

Og nå, som en slags oppsummering, setter vi fokus på Statens Filmkontroll – det statlige organet for filmsensur i Norge, som ble etablert i 1913 med hjemmel i den første norske kinoloven av samme år. I 1993 ble navnet endret til Statens filmtilsyn, før organisasjonen ble innlemmet i Medietilsynet i 2005. Vår gjest i denne episoden er medieviter Vegard Higraff, som i 2017 kom med boken Sensurert – Historien om Statens Filmkontroll ^[5] (Kolofon forlag), og i samtalen nedenfor diskuterer vi hvordan filmsensuren har preget norsk kino- og filmkultur og på hvilken måte kontroversene på 1990-tallet ledet mot det som til slutt ble et frislipp på 2000-tallet.

8. juni vedtok for øvrig Stortinget ^[6] at den statlige forhåndskontrollen av kinofilm avvikles, og oppgaven med å sette aldersgrenser på film – som frem til nå har vært håndtert av Medietilsynet – settes ut til distributørene selv. I lys av dette kan man si at denne avsluttende episoden av serien Forbudt på kino også passende nok sammenfaller med slutten på statlig filmsensur i Norge.

God lytting!