Årets Cartoon Movie – et pitcheforum for animerte spillefilmer – ble arrangert i Bordeaux 8.-10. mars, med Norden som fokusområde. Montages ble invitert dit for å observere, og nedenfor følger første del av rapporten fra vår utsendte skribent.
*
Alt kan skje. Alt er mulig og sannsynlig. Tid og rom eksisterer ikke, med en ubetydelig virkelighetskjerne spinner innbilningen seg ut og vever nye mønstre, en blanding av minner, opplevelser, frie påfunn, usannsynligheter og improvisasjoner.
– August Strindberg, i forordet til Ett drömspel (1902)
Animasjon og drømmer er tett forbundet. Det nærmest grenseløse formatet gir mulighet til å formidle fantasiskildringer og virkelighetsfortellinger i en opphøyd dimensjon. Men for å omsette animasjonskunstneres illusjoner og konsepter i ferdigbakte filmer, trengs et solid produksjonsfundament – og på pitcheforumet Cartoon Movie i Bordeaux møtes animatører og produsenter fra hele Europa for å løfte hverandre frem. Vi ble med til årets utgave, for å ta temperaturen på norsk og nordisk animasjonsbransjes plass på den internasjonale scenen.
Animasjonsfilm finnes i alle avskygninger av kommersiell appell; fra fortellinger om krigens ringvirkninger for en flyktning i den nylig Oscar-nominerte danske filmen Flukt (2021), eller etterdønningene av en atombombe i japanske Isao Takahatas klassiker Ildfluenes grav (1988), til kommersielle eventyr fra amerikanske studioer som Pixar og Disney, eller auteurprosjekter som Charlie Kaufmans Anomalisa (2015), og Wes Andersons Den fantastiske Mikkel Rev (2009) og Isle of Dogs (2018). Hele uttrykket er som skapt til å skildre de uhåndgripelige nyansene mellom drøm og virkelighet. Men felles for animasjonsprosjekter forankret enten i fantasi eller realisme, er at de formidler en visuell bildeverden som vanskelig – eller kanskje til og med umulig – lar seg fange gjennom en kameralinse på location.
De mange ulike teknikkene man har til rådighet innenfor animasjonsfaget, kan i tillegg bidra til å skape en helt særegen visuell signatur. Sammenlignet med de fleste live action-prosjekter, er ikke minst animasjon en form for filmskaping som krever en betydelig tidsmessig investering – et nivå av dedikasjon til drømmen, ideen, som skal holdes i live i en lang årrekke fra første tankespire til ferdig film. Animasjon er tidkrevende, men i prinsippet grenseløst. Det er dermed ikke sagt at det er uten begrensninger.
Cartoon Movie eksisterer for å få fart på produksjoner i den europeiske animasjonsbransjen og rydde av veien potensielle begrensninger til en rekke spesielt utvalgte, lovende prosjekter. Her trer et forsømt landskap, i norsk sammenheng, skarpt frem i lyset. Cartoon er hverken en filmfestival eller en messe, men et pitche- og co-produksjonsforum utelukkende for animerte spillefilmprosjekter, der drømmer og visjoner er gangbar valuta – i kombinasjon med eurostemplede pengesekker, selvfølgelig.
Prosjektene som deltar blir pitchet på ulike stadier – som konsept, prosjekt i utvikling, i produksjon eller sneak preview. I alle stadiene gjøres det klart hva produksjonen er på jakt etter – salgsagenter, co-produsenter eller investorer. Dermed kan enkelte prosjekter pitches ved flere årganger av Cartoon, på forskjellige stadier, og man kan følge utviklingen fra idé til produkt. Det er også her man for alvor blir klar over hvor lang tidshorisont denne delen av filmbransjen jobber med.
Slik blir Cartoon ikke bare et øyeblikksbilde av den europeiske animasjonsbransjen, men en drømmenes markedsplass, der vi kan kikke inn i krystallkulen for flere år frem i tid. En arena med en hel underskog av gunstige eksportvarer, som har eksistert helt siden 1999. Etter to år i koronadvale, som så mange festivaler og møtesteder i samme sjanger, returnerte Cartoon igjen i år – og nå med Norden som utvalgt fokusområde. Dette er igjen årsaken til at mer enn 60 nordiske produsenter og hele ni utvalgte prosjekter hadde tatt veien til kongressenteret i Bordeaux i starten av mars, og for oss i Montages ble dette en gylden anledning til å få et innblikk i mekanismene som ligger til grunn for fremveksten av en bærekraftig og variert europeisk animasjonsfilmkultur – som Norge er en del av.
Croissantshow og kulturelt DNA
I Bordeaux starter Cartoon hver morgen med noe så lystbetont som et croissantshow (noe som til undertegnedes moderate skuffelse ikke hadde som formål å kåre den beste croissanten), der dagens agenda og teaservideoer blir presentert over kaffe og croissanter i blide strømmer. Cartoon-direktør Annick Maes leder det hele, og hennes pressekonferanse bekrefter det et raskt blikk over den blazerbekledde croissant-forsamlingen vitner om: en noenlunde jevn kjønnsfordeling, som står i en forbilledlig kontrast til andre deler av filmbransjen. (Croissantshowet blir for øvrig etterfulgt av verdens franskeste lunsj, med et uvisst antall vinflasker på bordet).
Tonje Skar Reiersen, medieviter og produsent i norske Mikrofilm [og tidvis bidragsyter til spalten Analysen hos Montages, red.anm.], er en sentral figur under årets Cartoon og griper mikrofonen på forumets første dag i anledning åpningen av det nordiske fokuset. Bare noen uker før disse fredelige dagene i Bordeaux satte Russland i gang sin invasjon av Ukraina, og Skar Reiersen påpeker hvor trivielt det kan føles å beskjeftige seg med animasjon og kunst i krigstid, men at det er nå det gjelder å gi kunstformen betydning; å fortelle ikke bare historier, men en bestemt historie fra et bestemt sted og utgangspunkt: «På denne måten kan nordisk animasjon reflektere våre kjerneverdier, vårt kulturelle DNA og agere som kulturformidler i en global sammenheng».
En del av håpet med det nordiske fokuset på Cartoon, er at internasjonale aktører skal se til Norden for å supplere bransjen. Skar Reiersen understreker ytterligere at det nordiske ståstedet egner seg spesielt godt til sterke animasjonsfortellinger, med produksjoner som vitner om høy kunstnerisk integritet og stort kommersielt potensial.
Dette skal også vise seg å stemme i Bordeaux, etter hvert som presentasjonene skrider frem på Cartoon, og ulike nordiske prosjekter blir pitchet.
Grenseløst eksportpotensiale
Det er ikke bare i et produksjonsaspekt at animasjonsfilm som medium kan oppfattes som tilnærmet grenseløst. Det hersker nemlig ingen tvil om at animasjonsfilmprosjekter også egner seg særlig godt for eksport og internasjonalt samarbeid. Som de fleste vet kan jo animerte filmer og serier, selv med tydelig kulturell og geografisk forankring, dubbes i ulike versjoner og gjøres tilgjengelig på flere språk. På mange måter føles animasjonsbransjen i så måte like internasjonal som stumfilmen var i sin tid, da grenseløs eksportvirksomhet var uproblematisk.
Derfor understreker det nordiske fokuset på Cartoon viktigheten av å bringe norsk og nordisk animasjon frem i lyset – det er nemlig utrolig mye som foregår i de animerte kulissene som få er klar over, som kan fortelle verden mer om hvem vi er, oppfordre til internasjonalt samarbeid og sette en viktig del av norsk filmproduksjon på kartet.
Undertegnedes kjennskap til animasjonsbransjen begrenser seg til mangeårig erfaring som dubber, og stort sett da importerte prosjekter som skal dubbes til norsk, gjerne lenge etter de er ferdigproduserte. Prosessene som åpenbarer seg på Cartoon, selve stillaset bak produksjonene, er ikke noe den menige filmviter nødvendigvis har dybdekunnskap om. Så læringskurven var dermed bratt, hva angår ulike fagbegreper og bransjelingo, men til gjengjeld bød Cartoon på et unikt innblikk i animasjonsbransjens møysommelige tannhjulverk.
Nordiske perler i produksjon
Ifølge Tonje Skar Reiersen er det sjelden mer enn et par norske prosjekter som deltar på Cartoon hvert år, så det ble satt en solid rekord med hele fem norske blant de ni nordiske prosjektene i denne runden. Blant disse var Kajsa Næss‘ Titina, som produseres av Mikrofilm og er blitt pitchet på Cartoon flere ganger. Nå presenteres den i kategorien ‘i produksjon’. De norske filmskaperne har kommet i kontakt med både sin salgsagent og belgiske samprodusent Vivi Film ved tidligere deltagelser på Cartoon – så man kan trygt si at det var her i Bordeaux at filmens internasjonale reise begynte.
Titina har etter norske forhold et rekordhøyt budsjett på 80 millioner kroner, og er det hittil mest ambisiøse prosjektet for alle de involverte. Filmen er håndtegnet i 2D-animasjon og fortellingen er basert på en sann historie om den livlige hunden Titina, som må forlate sin komfortable kosetilværelse i Roma og reise på prestisjetung polferd i et luftskip med sin eier Umberto Nobile og selveste Roald Amundsen. Titina eksemplifiserer også poenget i Skar Reiersens åpningstale om eksportvennlige historier; det er en på mange måter særnordisk fortelling med stor internasjonal appell. Dette ble også bevist av at Mikrofilms pitch av prosjektet under Cartoon ble en av de best besøkte eventene. (Filmen får norsk og internasjonal kinopremiere til høsten.)
De fire andre norske animasjonsfilmene som fikk taletid i Bordeaux gjorde også gode figurer, og i likhet med Mikrofilms Titina hadde animasjonsstudioet Qvisten en snart ferdig ny film å presentere – regissør Rasmus A. Sivertsens superheltfortelling Helt Super. Hjemme har det lenge vært snakk om at for mange norske barne- og familiefilmer (ofte animerte) er bygget på kjente og etablerte universer og konsepter, som Flåklypa– og Knutsen & Ludvigsen-filmene eller de pågående Thorbjørn Egner-adaptasjonene, så det er forfriskende med flere originale ideer representert blant de norske prosjektene her nede.
Helt Super er en utradisjonell helteskildring plassert i et gjenkjennelig norsk landskap, men med 3D-animerte karakterer – som skreddersydd for internasjonal eksport. Det er da også Carter Goodrich, mannen bak karakterene i blant annet Pixars Rottatouille (2007), som har stått for å designe de sentrale karakterene i Helt Super. Produsent Åshild Ariane Ramborg og regissør Rasmus A. Sivertsen fremførte selve pitchen, og fortalte om hovedpersonen – den gamer-glade og kanskje litt late Hedvig på 11 år som snart skal overta farens rolle som byens store superhelt. Det er bare det at superheltdrakten forsterker alle egenskapene til den som bærer den – også de dårlige, og det er uggent nytt for Hedvig – som tilsynelatende ikke besitter noen av de tradisjonelle superheltdydene. Det hele fremstår som et moderne, kommersielt konsept med utvilsomt potensial til å favne bredt på kino – både her hjemme og i utlandet. Helt Super vil være premiereklar for norske kinoer høsten 2022.
To av de påfølgende norske prosjektene som ble pitchet hadde tydelig forankring i norske folkeeventyr og fortellertradisjon. Produsent Cornelia Boysen fra Maipo Film stod for presentasjonen av eventyrfilmen Valemon, en animert musikal basert på Kvitebjørn Kong Valemon fra Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger. Mikkel Brænne Sandemose, som jo tidligere har filmatisert eventyret om Askeladden til to live action-filmer, har regi på prosjektet. Boysen kunne dessuten formidle at musikken blir skrevet av Odd Nordstoga – og mer erkenorsk blir det neppe. Produsenten understreket likevel at det er blitt gjort en rekke moderniserende modifikasjoner i overgangen fra eventyrbøkene til den animerte spillefilmen.
Der både Titina og Helt Super ble pitchet på et såpass ferdig stadium at publikummet i Bordeaux kunne få en klar indikasjon om hvordan filmene blir, skulle det litt mer fantasi til for å forestille seg hvordan de mer uferdige konseptene vil ta form. Her kreves en helt annen forestillingsevne, og det er en mer utakknemlig oppgave, som krever store fortellerevner fra de som pitcher. Cornelia Boysen dristet seg til å vise et klipp med en demoversjon av en av sangene, lagt over uferdige animasjonsskisser, og dette var fungerte utmerket i pitchesammenheng. Å sitte i flere timer på et pitcheforum om film blir nemlig litt som når man snakker om mat, og dermed raskt blir fryktelig sulten. Vi hungrer etter levende bilder!
Det andre norske konseptet med norsk folkloreforankring, var Magical Friends med Natalia Malykhina Bratli på skapersiden, som regissør og produsent i Ulvenfilm. Filmen er rettet mot barn og foregår i en verden som inkluderer både vår virkelighet og vesener fra norsk folkeminne. Konseptet vil bruke 2D-dataanimasjon og cut out, en teknikk der man bruker utklipp av papir og andre flate materialer som stop motion-karakterer og rekvisitter. Til slutt ble også en spillefilmversjon av kortfilmen Odd er et egg (2016) pitchet som konsept, og siden filmskaperne allerede har kortfilmen med det helt særegne uttrykket å vise, ble det enkelt å forestille seg (det ufattelig skumle) universet i fullformat, med Kristin Ulseth og Rune Spaans på regi, produsert av Miso Film.
Nå er det kanskje litt vel typisk norsk å dra til utlandet for å bli stolt av hjemlandet, men det blir ekstremt tydelig på et forum som Cartoon hvor viktig formuleringen av selve pitchen er, og ikke bare drømmen og konseptet. Tonje Skar Reiersen forteller eksempelvis til Montages at det var en lettelse å skulle pitche en snart ferdig film i denne runden, da man har mer materiale og bilder som kan tale for seg selv – og at det hele skal ikke skapes gjennom ord og forklaring.
Dette var noe undertegnede også bet seg merke i, som utenforstående observatør. Det er unektelig lettere å la seg forføre av mer fullendte konsepter der opptil flere filmklipp kan illustrere presentasjonen, men i det store og det hele kokte det ned til pitchernes fortellerevne og innlevelse, og her var nordmennene uten unntak helprofesjonelle og fengende – i stor kontrast til mange av de andre aktørene. Drømmene taler ikke alltid for seg selv, en potensielt god idé kan tydeligvis begraves av en uheldig pitch på drømmenes markedsplass.
*
Hva definerer god animasjon?
Det hierarkiske forholdet mellom renskåret realisme, kunst og overlesset fantasi kan tenkes å være en brøkdel av et ytterst komplekst regnestykke for hva som kan defineres som ‘god animasjon’. Foruten solide pitcheevner, ble det svært tydelig hvilke prosjekter som besatt den perfekte kombinasjonen av kommersiell verdi og kunstnerisk kvalitet.
Det var også tydelig at deltagerne med et rødt ‘investor’-merke på akkrediteringskortet rundt halsen var noen av de mest populære skikkelsene på forumet, og Magnus Thomassen, direktør i mediefondet Zefyr, var en av de norske med dette finansiørkortet. Men hva fokuserer de på når de gjeve eurosekkene skal deles ut? Han påpeker at det i likhet med live action skal ligge en god historie i bunn – en som gjerne kan appellere til både barn og voksne.
Videre er animasjonsteknikk av høy kvalitet sentralt; han poengterer at publikum er blitt svært godt vant og innen animasjon er kvaliteten på det visuelle uttrykket uvurderlig. Godt karakterdesign er også noe de vier oppmerksomhet. Her ligger ofte den umiddelbare publikumsappellen, samt muligheten for videre utnyttelse av rettigheter og dermed en såkalt «long tail»-effekt. Det er tydelig at animasjon er noe å satse økonomisk på i Norden, Thomassen understreker at Zefyr vil satse enda mer på animasjon i årene som kommer, da de ser at dette bidrar til næringsutvikling og ikke minst ofte har stort inntektspotensiale, spesielt med tanke på inntjening fra utlandet. Han legger vekt på at de nordiske studioene kan holde tritt på toppnivå hva angår kvalitet og kostnader, men at insentivordningen vår dessverre er dårlig innrettet også for denne typen prosjekter og samproduksjoner.
En nordisk triumf
Statistikken som ble lagt frem da Cartoon-dagene i Bordeaux var over taler sitt tydelige språk: det nordiske fokuset har hatt en effekt. Qvistens Helt Super ligger på topplisten over filmer som har tiltrukket seg flest investorer og Mikrofilms Titina over prosjekter med størst oppmøte på pitch. Et spotlight som dette åpner muligheter for fremtidige prosjekter, og bidrar til å manifestere nordiske produsenter som attraktive samproduksjonspartnere. «Vi har jobbet med det nordiske fokuset i flere år, så nå som pandemien er på hell var det tilfredsstillende å endelig gjennomføre,» sier Tonje Skar Reiersen, som er veldig tilfreds med sluttresultatet. «Jeg synes vi oppnådde svært god synlighet gjennom de sterke prosjektene, det store antallet nordiske produsenter og finansiører som var til stede, det fine magasinet og promofilmene som vi hadde lagd. Målet vårt med å ha dette spotlightet under Cartoon var både å synliggjøre nordisk animasjon for resten av den europeiske bransjen og også å fremme økt samarbeid mellom de nordiske produsentene. Jeg tror og håper vi vil høste fruktene av denne innsatsen i årene framover.»
Nordisk fokus på Cartoon ga seg heldigvis til kjenne på flere måter enn nordisk Cocktail Hour med potensielt livsfarlige akevittdrinker (to var én for mye). Cartoon Movie fortoner seg på mange måter som et slags fysisk Tinder for å finne investorer, salgsagenter og co-produsenter – og det ser ut til å fungere strålende; suksesshistoriene med drømmer som er blitt realisert gjennom det sirlige apparatet synes mangfoldige. Samtidig fikk vi som observerte det hele muligheten til et verdifullt innblikk i en bransje som undertegnede – i likhet med mange andre kritikere og formidlere – vier for lite oppmerksomhet.
Animasjon gir en visuell frihet som er få andre filmfaglige disipliner forunt, og mye av den kunstneriske utfoldelsen og visuelle eksperimenteringen vi ofte etterlyser i live action, er i den grad tilstedeværende her. Cartoon Movie i Bordeaux løfter frem samarbeidet på tvers av europeiske land, og hjelper fremtidige animasjonsfilmer å gå fra drøm til virkelighet.