Kosmorama 2021: Som varslet er Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival et heldigitalt arrangement i år. Det innebærer at folk over hele landet kan få tilgang til filmatiske ferskvarer.

Kosmorama og ikke minst utdelingen av Kanonprisen (Norges «Oscar») er sikre vårtegn i filmkalenderen, men i år ble sistnevnte avlyst, og selve festivalen avvikles altså digitalt. Dette er naturligvis en stor nedtur for lokalbefolkningen og alle som pleier å besøke festivalen, men en flott mulighet for cinefile rundt omkring i landet. Og selv om programmet er komprimert, oppleves det ikke nødvendigvis som svekket – for også i år er det mange titler vi varmt kan anbefale. Og enda flere vi gleder oss veldig til å se.

Det er verdt å merke seg at noen av titlene er tilgjengelige helt til 28. mars, mens andre forsvinner etter bare et par dager. Merk dere at de norske titlene utløper raskt. Her kan hele det digitale programmet kan studeres nærmere.

Nedenfor finner dere fem tips fra oss, en virtuell lommeguide til årets program.

*

Flukt (Jonas Poher Rasmussen, 2021)

Mange som så Ari Folmans animerte dokumentarfilm Vals med Bashir (2008) vil sikkert huske hvor sterke inntrykk man ble sittende igjen med i det uvante møtet mellom dokumentarisk stoff og animerte bilder. Den estetiske «kollisjonen» mellom det tegnede og det virkelighetsnære var en påminnelse om tøyeligheten og mulighetsrommet i filmspråket, og i den danske dokumentaristen Jonas Poher Rasmussens allerede kritikerroste nye film Flukt (som hadde verdenspremiere på Sundance-festivalen tidligere i år) oppstår den samme effekten.

Flukt forteller historien om Amin, som på 1990-tallet flyktet fra Afghanistan med sin familie, og via Russland endte opp i Danmark. Regissøren Jonas og Amin er gamle venner, og i den innledende dialogen dem i mellom, som setter tonen for filmen, merker vi at tilliten mellom filmskaperen og hans hovedperson er trygt fundert. Amin vil omsider fortelle sin historie, og Jonas’ valg av animasjon som uttrykk gir Amin det sløret av anonymitet som behøves: historien handler om seksuell identitet, menneskelig flukt i vid forstand, hva man er villig til å gjøre for å finne trygghet, og de skjøre familiebånd som har formet skjebnesvangre valg. Filmen gjør dypt inntrykk, og Flukt er således en av de klareste anbefalingene fra årets Kosmorama-program.

Her kan du se Flukt under Kosmorama.

*

Bloody Nose, Empty Pockets (Bill Ross IV, Turner Ross, 2020)

Dette dokumentardramaet til Bill Ross IV og Turner Ross viser fremfor alt hva familietilhørighet kan være for den som ikke vil eller lykkes i å oppnå dette på tradisjonelt vis. Utgangspunktet er nedleggelsen av baren The Roaring 20s i Las Vegas, og filmmaterialet skildrer barens siste levedøgn gjennom et heidundranes gravøl. Det er ingen tvil om at tungt rusmisbruk preger de fleste av stamgjestene, men filmen unngår å redusere dem til en ensartet gruppe. Portrettene viser et mangfold av skjebner som av ulike grunner har funnet sitt samlingspunkt akkurat her. Når baren så nedlegges, får dette en overføringsverdi til den generelle opplevelsen av et hjem i oppløsning, og rusen trer tilbake som et mestringsmiddel, om enn et selvdestruktivt et. Lanseringsåret 2020 får dessuten en poengtert relevans for mennesker som nå er fratatt sitt viktigste sosiale møtested på grunn av pandemiens omfattende nedstengninger.

Alt dette til tross er Bloody Nose, Empty Pockets på ingen måte en utelukkende tragisk fortelling; rikdommen i personligheter sørger for en halsbrekkende komikk som er menneskenær – ikke kikkende eller upassende «underholdende». Man gjenkjenner dessuten en pussig form for visdom som kanskje bare oppstår i rus, en følelse av lovløs transcendens og trolldom. For eksempel observerer man en bustete Einstein-dobbeltgjenger strene ut av baren og rett ut i trafikken uten å se seg om, og når han konfronteres med uforsiktigheten, svarer han lett og ledig: «You gotta keep the motion. Whatever you do – never stop the motion.» Man rister på hodet og ler av vanviddet, men et sted langt tilbake i en hellig del av sinnet er det en fyllesjuk stemme som hvisker: «Det er sant.» (Omtalen er hentet fra kritiker Helga Brekke Mathisens kåring av fjorårets beste filmer.)

Her kan du se Bloody Nose, Empty Pockets under Kosmorama.

*

Gritt (Itonje Søimer Guttormsen, 2021)

Med den prisbelønte kortfilmen Retrett (2017) fikk regissør Itonje Søimer Guttormsen et gjennombrudd som filmskaper, og introduserte samtidig publikum for rollefiguren Gritt (Birgitte Larsen). I Gritt viderefører hun en nesten direkte utviklingslinje fra prosjektet i Retrett, og tar publikum med på en uforutsigbar dramatisk reise med Gritt, der hennes ideer om kunsten og livet kolliderer med en kald verden.

I forbindelse med verdenspremieren under årets digitale TIFF, omtalte Montages Gritt i hele to podkaster, og beskrev filmen som et mesterverk og en umiddelbar norsk klassiker. I sitt essay skrev vår engelskspråklige korrespondent Peter Stuart Robinson: «The eponymous Gritt (Birgitte Larsen) is newly landed – or washed up – in Oslo with high hopes of embarking on an ambitious performance art project. We follow her across the city’s dusty streets, and all the dark places, literal and figurative, into which she must venture. We share her embodied existence and her embodied pain. We are shown Gritt in what has to be acknowledged as a veritable masterclass in observational cinema. Then there are the attributes of the wandering artist herself.

Gritt will make your spine tingle and your flesh crawl. I try not to give advice, as a rule, but here I must make an exception: Watch Han first and then Gritt. The first will provide a delicate prelude in the key of pathos, setting the stage for the orchestral crescendos to follow. For this is the quintessential movie experience. We feel her pain, and here I mean not only her own pain but the pain – or at least supreme irritation – she unwittingly inflicts on others. As a viewer, I wavered continually on the cusp of laughing or crying, or was it cringing? This is a film, which constantly walks the vicious, delicate tightrope of postmodern irony.»

Her kan du se Gritt under Kosmorama.

*

City Hall (Frederick Wiseman, 2020)

Den 91 år gamle og heldigvis nyvaksinerte dokumentaristen Frederick Wiseman er verdens fremste kronikør av amerikanske institusjoner og miljøer, og med City Hall leverer han et alternativt byportrett av Boston, der sjelen ligger i menneskene og ikke omgivelsene. En grønn park her, litt brutalistisk arkitektur der, men de fleste scenene foregår mellom inneklemte vegger i trange møterom, bak talerstoler i forsamlinger, rundt en buffet, ved telefonen eller foran datamaskinen i en skranke.

Med sin fire og en halv time lange spilletid, er det unødvendig å påpeke at City Hall er forbeholdt tålmodige sjeler. Samtidig er Wiseman en kløpper til å skape underholdning og en særlig form for humor av den slepende hverdagsligheten; hans observerende stil er både grunnleggende humanistisk og nådeløst avslørende på samme tid.

Her kan du se City Hall under Kosmorama.

*

Blue Code of Silence (Magnus Skatvold, 2020)

Tradisjonen tro pleier vi også alltid å anbefale en film vi selv har lyst til å se under festivalen, og i år er det flere titler som frister. Når vi her trekker frem Blue Code of Silence er det både for å synliggjøre at en regissør fra Trondheims eget miljø, Magnus Skatvold, omsider er premiereklar med sitt ambisiøse prosjekt om politimannen Robert Leuci, som varslet om korrupsjon innad i NYPD, og fordi kildematerialet og premisset er veldig fascinerende.

Leucis historie har tidligere inspirert en filmatisering som fiksjonsfortelling i Sidney Lumets Prince of the City (1981), men har først nå blitt kinodokumentarfilm, og sentralt står et unikt intervju Skatvold fikk med Leuci før sistnevnte gikk bort. At Blue Code of Silence er laget av en ung norsk filmskaper er i seg selv iøynefallende, og vi er veldig nysgjerrige på å se hvordan filmen – som altså ble påbegynt for en del år siden – har blitt i sin endelige form.

Her kan du se Blue Code of Silence under Kosmorama.

*

Årets utgave av Kosmorama varer helt frem til ukeslutt, altså søndag 14. mars, men flere av titlene er tilgjengelige i to uker til. Sjekk ut programmet i sin helhet på festivalens nettsider.