se dette er øynene
lyset og fargene beveger dem

han var et barn under en stor hette
overalt hvor han vendte blikket ble tankene blendet
på avstand var det umulig å se
om det var kråker eller barn som lekte i snøen

maler han et dyr
maler han det slik han maler hender og føtter
større enn de virkelig er
men dommedag kan han ikke male

maler han en gud
begynner han med kappen
foldene i tøyet over kneet
juvelene langs båndet
hvert penselstrøk er en mulig himmelretning

gråten er hans egen
den skiller fargene fra hverandre
skjørheten i dem er uutholdelig
som en gresslette like etter at frosten har sluppet taket

se dette er øynene blikket er mattere nå
en klokkestøper fra verden lukker dem
klangen er mørk den blir svakere
skyene samler seg bak farget glass

nakkens blanke stillhet beveger landskapet
bare regnet og hestene er samtidige

*

I spalten Forfattere skriver filmkritikk har vi invitert et utvalg forfattere til å skrive om film i en fri, essayistisk form på Montages. Redaktør Roskva Koritzinsky leder prosjektet. Artikkelserien Forfattere skriver filmkritikk er støttet av stiftelsen Fritt Ord med midler fra den øremerkede ordningen «Norsk journalistikk».