Montages

Festivalmotivet for Montages' alternative Cannes-festival, fra Mohsen Makhmalbafs «Det persiske teppet» (1996), som vises i Un certain regard-seksjonen.
Cannes 2020
Cannes 2020

Bli med til Cannes 2020 – på trygg avstand: Montages presenterer et alternativt festivalprogram

Av Redaksjonen 22. april 2020

Festivalmotivet for Montages' alternative Cannes-festival, fra Mohsen Makhmalbafs «Det persiske teppet» (1996), som vises i Un certain regard-seksjonen.

Programmet finnes også i engelsk versjon på Montages International Edition.

*

Cannes 2020: Begrensninger skaper muligheter, også i koronaens tid. Fra 12. til 23. mai 2020 skulle vi vanligvis ha rapportert hjem om ny filmkunst fra verdens viktigste filmfestival. Men i 2020 er ingenting normalt, så hvis vi ikke kan dra til Cannes – hva om Cannes kommer til oss? Vi fikk en idé, og dette er resultatet: Montages presenterer herved årets alternative festivalprogram – komplett med alle langfilmseksjoner – som kan oppleves på trygg avstand, og fungere som en hyllest til Cannes-festivalens historie.

Som de fleste av leserne våre antageligvis har fått med seg, forårsaker koronakrisen at det ikke blir arrangert noen Cannes-festival nå i midten av mai, og selv om den boblende entusiastiske programsjefen Thierry Frémaux fortsatt holder vinduet åpent for å arrangere festivalen på sensommeren, blir utsiktene dårligere for hver dag som går. Det årlige høydepunktet i filmformidlingstilværelsen uteblir altså mest sannsynlig fra kalenderen, men som et lite plaster på såret har vi altså bestemt oss for å opprettholde reservasjonen til Cannes i festivalperioden, og sette opp vår egen Cannes-festival – kuratert og programmert ut fra festivalens rikholdige arkiv.

2020-utgaven blir den første avlyste Cannes-festivalen siden 1968 (da studentopprøret i Frankrike sørget for å stenge inngangsdørene), og dette oppholdet gir oss en unik mulighet til å bruke den samme tiden til å se på tilbake på festivalens historie. Hvilken film vant Gullpalmen i 1955? Hvordan så hovedkonkurransen ut i det legendariske filmåret 1974? Har Kritikeruken egentlig lyktes med å introdusere verden for fremtidens vordende mestere? Og med dagens blikk, viser det seg at sideprogrammet Quinzaine i enkelte årganger har overgått hovedkonken?

Men hva mener vi med et alternativt festivalprogram? Nedenfor vil vi forklare hvordan vi har bygget opp utvalget, hvilke restriksjoner vi har forholdt oss til og hva vi håper å oppdage underveis. (Og så følger hele filmoversikten, seksjon for seksjon.)

*

Til vårt program for Cannes 2020 har vi etterstrebet å komponere et mest mulig autentisk utvalg i de forskjellige seksjonene, både med tanke på antall filmer og geografisk spredning. Vår hovedkonkurranse består kun av titler som enten har vunnet Gullpalmen, Grand Prix eller Juryens pris (altså første-, andre- og tredjeplass). Programmet vi har satt sammen for seksjonene Out of Competition, Un certain regard, Quinzaine des Réalisateurs (Directors’ Fortnight) og Kritikeruken består av titler som hadde premiere i disse seksjonene.

Men hvordan har vi så valgt ut filmene? Vi satte en enkel, tydelig regel: For å ivareta følelsen av å nettopp være på oppdagelsesreise under festivalen – i Cannes vises jo nesten kun verdenspremierer – har vi utelukkende programmert inn filmer ingen av Montages-redaktørene (som tradisjonen tro leder vår Cannes-dekning) har sett tidligere. (Dette gjelder for utvalget i Hovedkonkurransen, Out of Competition, Un certain regard, Quinzaine og Kritikeruken.)

For vår egen del skaper dette en gyllen anledning til å dekke noen store filmhistoriske hull (alle har noen), men denne regelen har også medført at vi i det store og det hele har vært nødt til å gå utenom åpenbare Cannes-klassikere og heller beveget oss mot ytterkantene (og bakover i tid). Der har vi oppdaget sjeldne filmer av regissører som Catherine Breillat, Jean-Marie Straub, Bernardo Bertolucci og selveste Susan Sontag. Regidebutene til Bergmans faste samarbeidspartnere Sven Nykvist, Gunnel Lindblom og Max von Sydow. Den første filmen til Anthony Scott (aka Tony Scott), som han laget over ti år før sitt gjennombrudd i Hollywood. Mesterfotograf Christopher Doyles egenforfattede hongkong-kinesiske spillefilm. Prisbelønte afrikanske klassikere. Kontroversiell kultanimasjon. Makhmalbaf.

I tillegg til alle disse mulighetene til oppdagelser, har vi i seksjonen Cannes Classics – festivalens «cinematek» – sluppet oss fri til å også programmere titler vi har sett tidligere. Videre har vi bestemt at utvalgene bare inneholder én film per regissør, unntatt titlene som er programmert for visninger i Cannes Classics.

Fra «Farvel, min konkubine» (1993, vises i Cannes Classics)

*

Vårt alternative Cannes-program er i tillegg lagt opp som en festival vi håper mange av våre lesere og podkastlyttere vil delta på – noe som i alle enkelhet betyr å se film fra festivalprogrammet sammen med oss, i perioden 12.-23. mai. Så det har også vært avgjørende for oss at filmene vi inkluderer i programmet er mulige å få tak i og se – både for oss selv (åpenbart) og for alle dere som ønsker å delta og følge festivaldekningen vår. Vi har derfor lokalisert hver enkelt films tilgjengelighet, enten for kjøp i et fysisk videoformat (DVD eller Blu-ray), leie/kjøp til digital visning (klikkefilm/strømming), eller i noen tilfeller peker vi til internasjonal strømmetjeneste (VPN nødvendig) eller filmens utlånstilgjengelighet ved norske biblioteker (nasjonalt lånekort nødvendig). Link til hvor man kan se filmen er inkludert bak hver tittel i oversikten nedenfor.

«Men det vil jo koste flere hundre kroner per film om jeg må kjøpe inn X fra Criterion, Y fra Arrow og importere Z fra eBay?» Ja, den virkelige filmkulturen er ikke alltid bare «et klikk unna», og ja, å delta på Cannes-festivalen er kostbart (reise, losji og akkreditering for en ukes opphold koster mer enn kr 10.000), og proporsjonalt sett er vår alternative Cannes-festival langt rimeligere. Dessuten rekker man aldri å se alt av film i programmet under en virkelig Cannes-festival, og det samme gjelder her – utvalget er en meny. For noen vil det bare være mulig å se film digitalt, og da velger man titlene deretter. Poenget vårt er uansett ikke komplettisme, men et flytende kaos fylt av noen planlagte og noen tilfeldige filmvalg og -opplevelser. Slik en filmfestival alltid er!

Underveis vil vi – selvfølgelig – dekke festivalen her på Montages, hovedsaklig med daglige podkastepisoder av Filmfrelst. Der vil vi samle et rokkerende panel, bestående av redaktørene og andre bidragsytere fra Montages, og snakke om titler fra programmet. Målet er å oppdage og diskutere så mange som mulig av de utvalgte filmene i løpet av festivalperioden (fra 12.-23. mai), og hvilke vi ender opp med å prioritere, og om noen av oss ender med å prioritere veldig forskjellig, gjenstår da å se.

Hvis dere nå tenker at «Montages skal leke at de er i Cannes», så er det helt riktig! Koronakrisen er alvorlig nok, så når man ikke kan dra ut i verden, vil vi dra verden inn i vår egen stue – ved hjelp av litt fantasi og lek.

Programmet nedenfor er også oppdatert med de nye titlene, som ble offentliggjort 29. april.

*

Fra «Girlfight» (2000, Cannes Classics) og «Smärtgränsen» (1983, Kritikeruken).

*

Åpningsfilm

I 1939 skulle Cannes-festivalen arrangeres for første gang, men etter kun én visning 31. august, ble festivalen satt på vent på grunn av nazistenes invasjon av Polen 1. september. Da Frankrike erklærte krig mot Tyskland 3. september, ble hele festivalen naturlig nok avlyst. Vår åpningsfilm er altså den første filmen vist på Cannes-festivalen noensinne.

*

Competition (Hovedkonkurransen)

Hovedkonkurransen har vært hjertet i Cannes helt siden starten. Festivalens førstepris het opprinnelig Grand Prix du Festival International du Film, men ble kjent som Gullpalmen (Palme d’Or) fra 1955 frem til 1964, da den gikk tilbake til å hete Grand Prix du Festival International du Film, før festivalen fra 1974 gikk tilbake til å kalle prisen Gullpalmen. Nedenfor menes altså Gullpalmen som festivalens førstepris, uansett årgang, og i tillegg til å programmere fra tidligere vinnere av Gullpalmen inkluderer vi et knippe titler fra tidligere vinnere av festivalens andrepris (Grand Prix) og tredjepris (Juryprisen).

*

Film de clôture (avslutningsfilm)

Cannes-festivalens avslutningsfilm er tradisjonen tro utenfor konkurranse, men her har vi lagt til en historisk tvist: Ungarske Miklós Jancsó skulle konkurrere med hele to filmer i 1968, men festivalen ble som nevnt over avlyst. Som en hyllest til en film som aldri ble vist i Cannes, har vi satt opp den minst kjente av Jancsós titler, Konfrontasjon (som først fikk sin premiere i 1969, ettersom lanseringen ble forskjøvet), som avslutningsfilm.

*

Fra «Scarecrow» (1973, Hovedkonkurransen) og «Tusen og en natt» (1974, Hovedkonkurransen).

*

Un certain regard

Denne viktige sideseksjonen i festivalens offisielle program har vært en del av Cannes siden 1978. Vårt utvalg nedenfor er fritt basert på filmer som har vært vist i denne seksjonen, og altså ikke basert på prisene som deles ut av en Un Certain Regard-jury hvert år.

Fra «Casa de Lava» (1994, Un certain regard) og «Fruitvale Station» (2013, Un certain regard).

*

Quinzaine des Réalisateurs (Directors’ Fortnight)

Quinzaine des Réalisateurs drives av det franske regissørforbundet og organiseres som en uavhengig sideseksjon til det offisielle Cannes-programmet, og ble arrangert for første gang i 1969 – som reaksjon på studentopprøret i 1968.

Fra «Corpo Celeste» (2011, Quinzaine) og «Tetro» (2009, Quinzaine).

*

Semaine de la Critique (Kritikeruken)

Kritikeruken i Cannes ble etablert i 1962, og organiseres som Quinzaine uavhengig av det offisielle programmet. Denne sideseksjonen er drevet av organisasjonen for franske filmkritikere, og viser kun filmer av første- eller andregangsregissører.

Fra «Boy Meets Girl» (1984, Kritikeruken) og «Duften av grønn papaya om morgenen» (1993, Kritikeruken).

Out of Competition

Fra «Girl 6» (1996, Out of Competition) og «Cecil B. Demented» (2000, Out of Competition).

*

Cannes Classics

Fra «The Apple» (1998, Cannes Classics) og «Dogville» (2003, Cannes Classics)

*

Séances de Minuit (Midnattsvisninger)

*

Cinéma de la Plage

Som en vri på seksjonen Cinéma de la Plage – utendørs strandvisninger i Cannes av populære filmer – har vi besluttet at det alternative programmet her består av tre filmer som har forårsaket skandale og blitt slaktet, i forbindelse med sine Cannes-premierer. Tre beryktede enfant terribles, her altså:

*

«Southland Tales» (2006, Cinéma de la Plage).

*

Med dette ønsker vi alle en god, alternativ Cannes-festival – vi sees på den virtuelle Croisetten mellom 12. og 23. mai.