Fem filmer du må se på Oslo Pix 2019

Oslo Pix 2019: Hovedstadens bredest anlagte filmfestival er i sitt tredje år, og i ferd med å etablere seg som et viktig kulturarrangement.

Det var alltid dristig å velge begynnelsen av juni som tidspunkt for Oslo Pix, all den tid mange setter kursen mot sjø, strand og uteserveringer straks solen dukker frem, og blant unge er det eksamenstid. Disse faktorene har nok sørget for at perioden tradisjonelt sett ikke har vært spekket med aktiviteter, så når Pix etter grundige vurderinger valgte dette vinduet, var trolig argumentet om marginal konkurranse fra andre arrangementer tungtveiende

Pix viser primært europeisk og nordamerikansk film, sannsynligvis for å verne om søsterfestivalen Film fra Sørs geografiske fokus, og har en uttalt målsetting om å «introdusere Oslos befolkning til et mangfold av film og regissører som de ellers ikke får tilgang til.» Programmet er som vanlig eklektisk, med et blikk for representasjon, og rommer et utall sideprogrammer, spesialvisninger, retrospektiver og tilknyttede arrangementer.

I år vises for eksempel hele Olsenbanden-serien, i anledning dens femtiårsjubileum og Nasjonalbibliotekets omfattende arbeid med å restaurere filmene. Olsenbanden som kilde til byhistorie vil bli diskutert i en egen live podkast med Montages og et ekspertpanel bestående av Eirik Frisvold Hanssen og Johannes Slettedal.

Og ikke minst: Montages skal feire sitt 10-årsjubileum ved å vise Xavier Dolans mesterverk Laurence Anyways. I forkant av visningen blir redaktørene Lars Ole Kristiansen og Karsten Meinich intervjuet av Oslo Pix, og etterpå inviterer vi til fest på Vega Scene. Snackbaren vil holde serveringen åpen helt til klokken tre om natten (les mer om arrangementet). Vi håper naturligvis at alle våre lesere og lyttere vil feire våre ti år sammen med oss!

Under løfter vi frem filmer vi trygt kan anbefale deg å prioritere. God festival!

*

Her Smell (Alex Ross Perry, 2018)

I fjor ble den amerikanske indie-auteuren Alex Ross Perry viet et eget retrospektiv under Oslo Pix, som inkluderte Golden Exits, (vår omtale), Listen Up Philip (vår omtale) og Queen of Earth (vår omtale). I hans nye film Her Smell møter vi Elisabeth Moss i rollen som rockestjernen Becky, som lever tett på de andre bandmedlemmene i «Something She», på en slags evig påseilet backstage-fest, skjermet fra virkeligheten.

Moss har tidligere levert noen av sine fremste rolleprestasjoner for Perry, og alt tyder på at hun sparker godt fra seg som humørsyke, upålitelige Becky. Her Smell hadde verdenspremiere i Toronto i fjor høst, der den høstet gode kritikker. I festivalprogrammet heter det: «Rock- og popmytologi er noe mange filmskapere er fascinert av, med god grunn. Har du latt deg forføre av A Star is Born eller begeistre av Vox Lux på kino det siste året, er denne filmen nesten obligatorisk. Mer enn de to ovennevnte er Her Smell en fortelling om hvordan det å spille i band er å være del av et fellesskap som nesten er sterkere enn en familie. Det er en intens film, bestående av fem lange scener.» Kun fem lange scener – det høres jo i seg selv veldig spennende ut, da!

Her er visningstidspunktene for Her Smell under Oslo Pix.

*

Laurence Anyways (Xavier Dolan, 2012)

Det er ikke mange filmer Montages har formidlet med like store intensitet som Xavier Dolans Laurence Anyways, og nå skal den altså vises på Oslo Pix i anledning vårt 10-årsjubileum. For alle som kjenner og er glade filmen, blir dette en etterlengtet mulighet til å oppleve de kraftfulle bildene på stort lerret (i Vegas storsal), og for de som ennå ikke har stiftet bekjentskap med Dolans episke kjærlighetsfortelling ligger alt til rette for et uforglemmelig første møte.

I festivalkatalogen presenterer vi filmen slik: «Kjærligheten mellom Laurence (Melvil Poupaud) og samboeren Fred (Suzanne Clément) virker så sterk at ingenting vil kunne slite den i stykker. Når det kommer for en dag at Laurence er en kvinne fanget i en fremmed kropp, settes likevel relasjonen på prøve. Laurence Anyways lar oss følge to mennesker som ikke klarer å gi slipp på hverandre, gjennom hele nittitallet.

Regissør og manusforfatter Xavier Dolans tredje og mest ambisiøse spillefilm som regissør har bare vokst i anseelse siden Cannes-premieren i 2012, da den slo pusten ut av publikum. Dolan har aldri malt frem vakrere bilder enn her, og alt vokser ut av det slitesterke forholdet mellom Laurence og Fred – et bånd som er knyttet så stramt at det gjør vondt. Melvil Poupaud og Suzanne Clemént er sensasjonelt gode i hovedrollene, og utgjør ankeret som sørger for at Dolans omfattende filmatiske ambisjoner alltid har bakkekontakt. Laurence Anyways er en av tiårets mest sanselige og gripende kjærlighetsfortellinger.»

Her er visningstidspunktene for Laurence Anyways under Oslo Pix.

*

Bastards (Claire Denis, 2013)

«I filmene til Claire Denis skrider verden fram som et mysterium som tynger folk, men som også fyller dem med en målløs lidenskap, et kriblende begjær. Ingenting er sorgløst, ingenting er bekymringsløst. Men ingenting er heller fastlåst i meningsløshet, mulighetene er alltid der. Vannet skvulper og pulsen slår, om ikke blodet bruser – det er umulig å foreta slutninger. Denis’ verdener er ikke psykologiske så mye som fenomenologiske: mennesket og verden står ikke i en enkel subjekt/objekt-relasjon, men slepes i den samme renna av uklare forbindelser og krefter.

Bastards er, i kanskje enda større grad enn Denis’ tidligere filmer, fylt av en besk usikkerhet og uklarhet, i den grad at man kan finne på å slå til med det belasta ordet nihilisme. Men det er i så fall en nihilisme som aldri er livsmett og fastankra. Denis’ regisensibilitet og karakterer, samt Agnès Godards skumrende fortetta og fokuserte foto (første Denis-film skutt digitalt), som framelsker ansiktsporenes klarhet i en verdensmølje av uklarhet, har en slags allestedsnærværende vitalitet som benekter pur grusomhet. Som et neo-noir-lyrisk overgrep, skrider filmen fram som en ikke-lineær historie som sirkler rundt selvmord, drap og seksuelle overgrep.»

Dette skriver Endre Eidsaa Larsen om Claire Denis‘ hjemsøkende film i sin omtale på Montages. Redaktørene intervjuer mesterfotograf Agnès Godard i forkant av visningen søndag kveld!

Her er visningstidspunktene for Bastards under Oslo Pix.

*

Unge Astrid (Pernille Fischer Christensen, 2018)

Unge Astrid, regissert av danske Pernille Fischer Christensen, fokuserer på en spesiell hendelse i den svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgrens liv, som formet henne som person og kunstner. I stedet for å være en tradisjonell, oppramsende biopic, er filmen et intimt og svært rørende drama om en ung mor som mer enn noe annet i verden ønsker å ta vare på sitt eget barn, båret av hovedrolleinnehaver Alba August sine sterke skuldre.

Da vi så filmen under Berlinalen for snart halvannet år siden, tok vi for gitt at den kom til å få norsk distribusjon – som vi ga uttrykk for i en festivalepisode av Filmfrelst, ble vi nemlig dypt beveget av fortellingen. Men til tross for seks Guldbagge-nominasjoner og anerkjennelse fra svenske kritikere, ble tittelen fjernet fra listen over kommende kinofilmer tidligere i år. Desto viktigere blir det for alle Lindgren-tilhengere å oppsøke visningene under festivalen!

Her er visningstidspunktene for Unge Astrid under Oslo Pix.

*

Eighth Grade (Bo Burnham, 2018)

Den mest iøynefallende amerikanske regidebuten vi så i 2018 var Bo Burnhams vondmorsomme tenåringsskildring Eighth Grade. Vel har filmen allerede blitt vist på flere norske festivaler, men vårt inntrykk er at altfor mange ennå ikke har sett den.

Man kan ikke anbefale Eighth Grade uten å trekke frem den usedvanlige prestasjonen til hovedrolleinnehaver Elsie Fisher, som med hudløs autentisitet gir liv til åttendeklassingen Kayla – som i sin kamp for å overleve livets popularitetskonkurranse, forsøker å heve en stemme hun kanskje egentlig ikke har, entre arenaer hun kanskje egentlig ikke behersker, og danne vennskap med mennesker hun kanskje egentlig ikke forstår. Vi følger Kaylas reise, og ved hjelp av Burnhams sylskarpe manus og Fishers mesterlige innlevelsesevne, gir Eighth Grade oss den puteflaue (og gripende) sjansen til å forstå dagens tenåringskvaler og -vanskeligheter i et helt nytt lys. Gå ikke glipp av denne!

Lytt til årslistepodkasten vår, der Eighth Grade diskuteres grundig etter ca 1 time og 3 minutter, samt vår egen episode om filmen.

Her er visningstidspunktene for Eight Grade under Oslo Pix.

*