Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Edith Carlmars Ung flukt (1959) vises fra og med torsdag 9. mai – sjekk tidspunkter i oversikten hos ditt cinematek.

*

Under Berlinalen i februar 2019 ble Edith Carlmars Ung flukt (1959) vist i festivalens prestisjetunge program for nyrestaurerte filmklassikere, Berlinale Classics, som den første norske filmen noensinne. Digitaliseringen av Carlmars film ble omtalt i katalogen som et arbeid av «outstanding quality», og nå står en serie visninger av Ung flukt for døren på våre hjemlige cinematek. I den forbindelse har vi snakket med fagavdelingen hos Nasjonalbiblioteket (NB) som står bak restaureringen av Carlmars 60 år gamle film.

«Vi har jobbet oss ganske så møysommelig gjennom alle bildene i Ung flukt, scene for scene, opp mot en original referansekopi for å få den så lik originalen som mulig,» forteller NBs ansvarlige filmarkivar på prosjektet, Torbjørn Pedersen, når vi spør ham hvor detaljert de har gått til verks for å ta vare på og løfte frem nyansene i Carlmars film. Filmens originale negativ har ligget trygt lagret hos NB helt siden filmen stod ferdig til premieren 8. oktober 1959, så Pedersen og hans kolleger ved filmarkivet i Mo i Rana hadde et godt utgangspunkt, før den nitidige restaureringsprosessen som fulgte.

Da Eirik Frisvold Hanssen, NBs seksjonsleder for film, holdt sin innledning til visningen av Ung flukt i Berlin, snakket han ikke bare om hvordan filmen introduserte oss for Liv Ullmann og hvilken plass den har i Edith Carlmars filmografi, han trakk også frem hvordan restaureringsarbeidet var utført hos NB – og i sin presentasjon sammenfattet han veien frem til den nye digitale DCPen i 4K-oppløsning slik: «Først laget vi et nytt analogt duplikatpositiv fra filmens originalnegativ, som ble skannet i 4K – og lyden er hentet fra originalnegativet.»

Torbjørn Pedersen, filmarkivar ved Nasjonalbiblioteket.

Blant festivalpublikummet i Berlin befant det seg sikkert en overvekt av fagfolk, men selv for dedikerte filmvitere og -formidlere er det ikke alltid så lett å holde tritt med begrepene som anvendes i fagmiljøet når de mange forskjellige materielle «eksistensnivåene» for en gammel film blir diskutert og omtalt. Vi spurte Torbjørn Pedersen om han kunne ta oss gjennom alle de forskjellige leddene i arbeidet som er utført av ham og et knippe andre medarbeidere ved arkivet i Mo i Rana:

Det var lagt en klar plan tidlig for dette arbeidet med Ung flukt, men selv om vi begynte å gå gjennom filmmaterialet allerede midtveis i 2018, holdt vi på helt frem til januar 2019. Jeg har fulgt den gjennom arbeidsløypa – gått gjennom det alt det originale filmmaterialet, bestemt hvilke elementer vi skal ta utgangspunkt i, hva som skal gjøres med materialet underveis, godkjenning av elementer vi har produsert, restaureringsarbeid og lyssetting/grading – nesten helt frem til visningen i Berlin.

Når vi fremstiller duplikatpositivet (en finkornet master-kopi, med langt høyere «oppløsning» enn en normal visningskopi/print), gjør vi dette med en såkalt wetgate. Det er en av grunnene til at vi ofte lager en analog master før skanning. Prosessen med en wetgate gjør at en del slitasje (riper, hakk, og lignende) blir langt mindre fremtredende, eller helt borte, på masterkopien. Dette gir oss igjen et mye bedre utgangspunkt for skanning og digital etterbehandling. Materialet har også vært gjennom preparering (fysisk reparasjon, rensing og klargjøring til å gå gjennom analog og digital filmlab), lyssetting og fremstilling av analog masterkopi, skanning og digital lyssetting/grading/restaurering.

Men hvor dårlig stod det egentlig til med eksisterende 35mm-kopier av Ung flukt? «35mm-negativet [hos oss] var i relativt god stand og komplett,» forteller Pedersen. «Det var selvfølgelig noe slitasje og et par litt større skader, men ikke noe utenom normalen på eldre kopier. De mest sjenerende av disse ble retusjert digitalt. Vi følger FIAF [den internasjonale føderasjonen av filmarkiv] sine etiske regler, og har som målsetning å få filmen lik slik den var på premieren – verken dårligere eller bedre.»

Så det gjøres ingen omskrivninger av filmhistorien på labben i Mo i Rana, forsikrer filmarkivaren: «Uoriginale skader og feil (slik som slitasje, revner, eller ustabile bilder fra skanning) er forsøkt rettet opp, mens originale feil (slik som ujevn grading eller limflekker på originale skjøter) har vi latt være.»

Atle Merton og Liv Ullmann i «Ung flukt».

Nasjonalbiblioteket har landets største samling av norskprodusert og norskrelatert film i alle sjangre og formater fra 1903 til i dag, og selv om publikum kanskje ikke tenker over dette hver gang en ny norsk film kommer og går på kino, blir altså hele den norske filmarven – både de eldre filmene og de nyproduserte – tatt vare på og arkivert, slik at vi i fremtiden skal kunne hente dem frem igjen, akkurat slik tilfellet nå er for Ung flukt.

Selv om Carlmars film faktisk ble sluppet på DVD av Nordisk film i 2003 – og dermed har vært allment tilgjengelig på hjemmemarkedet – led kvaliteten på den utgivelsen av at kopien ikke var trykket fra en optimal, digital master. Man skulle kanskje da tro at det nå lå i kortene at filmen ville bli utgitt på ny, men NBs nyrestaurering av Ung flukt har primært blitt utført for å produsere en ny digital DCP – altså en kinovisningskopi av filmen – så det er inntil videre ingen konkrete planer om å utgi filmen i et høyoppløselig fysisk format for hjemmemarkedet (Blu-ray eller UHD).

Det utelukker dog ikke at utenlandske distributører kan skaffe seg rettighetene til å slippe Ung flukt internasjonalt, for med den 20-årige Ullmann i sin gjennombruddsrolle og Carlmars distinkte perspektiv, er det ikke utenkelig at filmen kan vekke interesse. Berlinalen pekte særlig på filmens alternative blikk på den sentrale kvinnefiguren i sin presentasjon:

Unlike American teen films about juvenile delinquents, Edith Carlmar’s tenth feature Ung flukt is sympathetic to the plight of an adolescent who is as vivacious as she is fragile. Adding to the usual ingredients of the youthploitation genre – cola, jeans, and jazz, is the pin-up look of a 20-year-old Liv Ullmann in her first leading role.

Og det er nok ikke bare internasjonalt at Ung flukt og regissørpionéren Carlmar nå i 2019 kan stå overfor en ny vår – visningene på de digitale cinematekene rundt om i Norge vil mest sannsynlig også bidra til at filmen blir bedre kjent her hjemme, ikke minst for et yngre publikum.