BIFF 2018: I dag går startskuddet for årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), og nedenfor presenterer vi fem anbefalinger fra programmet. Montages vil være på plass i Bergen, og blant annet møte våre lesere og lyttere når vi gjør et live-opptak av vår podkast Filmfrelst, lørdag 29. september kl. 16.00 på Vaskeriet.

Som vi har sett ved tidligere anledninger er BIFF-programmet i år igjen å regne som en skikkelig konfekteske for filminteresserte. Vestlandspublikummet kan velge og vrake fra et tettpakket og mangfoldig program, der BIFFs sedvanlige dokumentarfilmfokus også i år gis mye plass – side om side med en hel rekke fiksjonsfilmperler fra den internasjonale festivalscenen. BIFF smykker seg med tittelen «Norges største filmfestival», og ikke uten grunn – det er nesten umulig å bare trekke frem bare fem anbefalte titler i denne guiden.

Men «heldigvis» vises det mange gode filmer på BIFF som også er sikret norsk distribusjon, så når vi ikke inkluderer Cannes-favoritter som Ali Abbasis Grensen (kinopremiere 19. oktober), Pawel Pawlikowskis Cold War (kinopremiere 26. oktober, les vår omtale) eller Lee Chang-dongs Burning (kinopremiere i 2019) i anbefalingsoversikten nedenfor, er det for å gi plass til noen øvrige festivaloppdagelser som ennå ikke er garantert bred synlighet på norske kinoer senere. Det samme gjelder norske spillefilmer som Battle, Tårnet og En affære – alle skal ut på kino senere i høst, men har først premiere på BIFF.

I våre fem tips nedenfor har vi da forsøkt å balansere titler som har bekreftet norsk kinodistribusjon med filmer som på BIFF får en av sine sjeldne kinovisninger i Norge. Festivalen åpner i dag, og varer frem til torsdag 4. oktober.

*

Sunset (László Nemes, 2018)

Direkte fra verdenspremieren i Venezia for drøyt tre uker siden kommer ungarske László Nemes‘ storslåtte Sunset til BIFF – den «vanskelige andrefilmen» fra Nemes, som brakdebuterte med juryens Grand Prix i Cannes og Oscar-statuett for sitt gruoppvekkende holocaustdrama Son of Saul i 2015. Med Sunset vender han sitt kamera mot de politiske stemningene som rådet i Budapest i 1913 – byen som den gang, i akse med Wien, representerte det grandiose østerriksk-ungarske riket, og som bare noen år senere, i 1918, gikk i oppløsning etter Første verdenskrig. I sentrum for denne enormt ambisiøse periodefilmen plasserer László Nemes en ung, gåtefull kvinne, Irisz Leiter (Juli Jakab), som returnerer til Budapest for å finne sin bror og innta en plass i sin families tradisjonsrike hatteproduksjonsbedrift, som har kommet på andre eieres hender etter en tragisk brann. Filmens dramatiske drivkraft ligger mellom fortidens hemmeligheter og de ulmende politiske spenningene i nåtiden – med Iris som en ubøyelig undersøkende kraft som styrer kameraets blikk fra situasjon til situasjon. Nemes har ikke laget enn lettspiselig film med Sunset, men for den nysgjerrige tilskueren venter en stor belønning når man lar seg føre dypt inn i mysteriene og stemningene denne omseggripende visuelle opplevelsen åpner dører til.

Her er visningstidspunktene for Sunset på BIFF.

*

The House That Jack Built (Lars von Trier, 2018)

Den mest imøtesette filmen i Cannes i år var nok utvilsomt The House That Jack Built av Lars von Trier. Det har gått nesten fem år siden Nymphomaniac, og vi er mange her i Montages som har ventet spent på et nytt verk fra det uforutsigbare danske geniet. Vi fikk heldigvis «som bestilt» av Von Trier i Cannes, for ikke uventet forårsaket The House That Jack Built i kjent stil skandale etter første visning. Mesterens nye provokasjon får nå sin norgespremiere på filmfestivalen i Bergen, og selv om Filmweb oppfører norsk premiere til å være i «februar 2019», er det ingenting som tyder på at filmen blir formidlet bredt ut til det norske publikum – så vi oppfordrer BIFF-publikummet til å benytte muligheten til å se The House That Jack Built allerede nå. I vår podkastepisode fra Cannes dykker panelet inn i Von Triers såkalte seriemorderfilm, et verk som raskt skulle vise seg å være både sjangerutro og personlig i sitt budskap – noe som for så vidt heller ikke var noen overraskelse.

Her er visningstidspunktene for The House That Jack Built på BIFF.

*

Minding the Gap (Bing Liu, 2018)

Som nevnt innledningsvis er det en tradisjon at kinodokumentarer gis stor plass i BIFFs festivalprogram – så også i år. Blant titlene i denne seksjonen som vi i Montages selv gleder oss mest til å se finner vi Minding the Gap øverst på listen. Amerikanske Bing Lius dokumentar utspiller seg over flere år, og skildrer skjebnene til en tre unge skatere (Liu er selv en av dem) og hvordan deres felles oppvekst reflekteres i hvem de har blitt som voksne. BIFF skriver i sin katalogtekst om Minding the Gap: «Gjennom skatingen finner de tre guttene brorskap og en mulighet til å trosse tyngdekraften når livet står på som verst. Kombinert med imponerende og meditative skatesekvenser, resulterer filmskaper Bing Lius intime tilstedeværelse i en ungdommelig og bevegende dokumentar om tre unge menns forsøk på å anerkjenne fortiden, uten å la den sluke dem fullstendig.» Og magasinet The New Yorker sin filmkritiker Richard Brody lot seg også imponere: «[The images of skating] are merely the background and context for the film, and the diverting thrill that they offer is crucial to the film’s substance. That substance—domestic trauma, systemic racism, and economic dislocation—is also the very stuff of society, and the near-at-hand intimacy gives rise to a film of vast scope and political depth.» Filmen distribueres av strømmetjenesten Hulu i USA, og vil ikke bli vist på regulær kino her i Norge.

Her er visningstidspunktene for Minding the Gap på BIFF.

*

Under the Silver Lake (David Robert Mitchell, 2018)

Det var knyttet høye forventninger til It Follows-regissøren David Robert Mitchells nye film, Under the Silver Lake, da den hadde premiere i hovedkonkuransen i Cannes tidligere i år. De første reaksjonene signaliserte at filmen var en skuffelse for mange, men for flere av Montages’ utsendte ble Under the Silver Lake stående som en av festivalens mest misforståtte filmer – noe vi også diskuterer i vår podkastepisode fra Cannes (der riktignok alle er helt enige). Mange husker ennå hvordan Richard Kelly gikk på snørra i Cannes med Southland Tales (2006), etter å ha opplevd uventet, overveldende suksess med debuten Donnie Darko (2001). Vel gjorde David Robert Mitchell seg bemerket allerede med The Myth of the American Sleepover, som deltok i Kritikeruken i 2010, men det store gjennombruddet kom først med It Follows (2014), en umiddelbar horror-klassiker og kritikerfavoritt. Med Under the Silver Lake var Mitchell for første gang Gullpalme-nominert, og vi møtte filmen med like deler entusiasme og sunn skepsis. Nå skal den vises på BIFF, men filmen står faktisk uten norsk kinodistribusjon – så kanskje er dette en av få muligheter til å se Under the Silver Lake på det store lerretet.

Her er visningstidspunktene for Under the Silver Lake på BIFF.

*

Ayka (Sergei Dvortsevoy, 2018)

Bortenfor de mange sterke europeiske og amerikanske filmene på årets BIFF-program finner vi som alltid noen perler fra fjerne himmelstrøk, eller små filmland der man av og til kan finne sterke særegne stemmer. Det kazakhstanske dramaet Ayka er for så vidt enda en film fra Cannes, men den representerer en påfallende variasjon fra de andre titlene her i vår anbefalingsguide. Regissøren Sergei Dvortsevoy kommer opprinnelig fra dokumentarfilm, og med spillefilmdebuten Tulpan (2008) introduserte han seg som en spennende ny filmskaper fra en lite omtalt region. Ayka er et intenst drama, som helt klart sogner til en sosialrealisme på sitt mest ekstreme, åpenbart inspirert av den rumenske nybølgens nådeløst lange kamerainnstillinger og uredde blikk. Hovedrolleinnehaver Samal Yeslyamova bærer hele filmens tyngde på sine skuldre, og er intenst til stede i så å si hvert eneste bilde. Så fikk hun da også den gjeve prisen for beste skuespillerinne i Cannes – vel fortjent.

Her er visningstidspunktene for Ayka på BIFF.

*