Oslo/Fusion 2015: Dokumentaren Seed Money: The Chuck Holmes Story tar utgangspunkt i produksjonsselskapet Falcon Studios og grunnleggeren Holmes, som ble mangemillionær på å produsere porno for et mannlig, homofilt publikum. At man ikke blir ordentlig kjent med hovedpersonen, åpner for spørsmålet: Forteller Seed Money mindre, eller noe langt mer enn Holmes’ historie?
Falcon Studios startet driften som et lite selskap i 1971, og Holmes var på riktig sted til riktig tid. Han befant seg i forholdsvis liberale San Fransisco, og den vestlige verden var i det hele tatt i ferd med å utvikle mer liberale holdninger til sex. I tillegg er hjemmevideo-revolusjonen på trappene.
Årsakene til pornosuksessen, og følgene av den, er imidlertid mange og mangefasetterte. Den korte spilletiden, på bare 72 minutter, tillater dessverre kun at filmen antyder eller kjapt svipper innom de fleste av disse omstendighetene. Alt i alt oppleves Seed Money mest som et slags sammendrag av en langt større historie.
Formmessig er filmen temmelig uspennende: Den består hovedsakelig av arkivklipp, kontekstualisert av en samling talking heads-intervjuer. Idet regissør Michael Stabile raser gjennom ulike temaer og historiske hendelser, blir disse intervjuene også brukt som bevisføring – én påstand fra et intervjuobjekt kan utgjøre nesten hele vinklingen av et tema.
Uttalelsene er interessante – selv om de bør tas med en klype salt – men det er synd at flere temaer bare nevnes i forbifarten, når de åpenbart fortjener nærmere undersøkelser (for eksempel det kontroversielle valget å oppkalle et samfunnshus for LHBT-personer i San Fransisco etter Holmes). Til og med delene om AIDS-epidemien føles litt avstumpet – selv om en lang rekke av pornostjerne-nekrologer er temmelig megetsigende i seg selv.
Historien om Falcon Studios omfatter ikke bare pornofilmproduksjon, men også politikk og estetikk. Seed Moneys fremste kort er at den løfter frem dokumenter fra et miljø som på mange måter har eksistert i ytterkanten av populærkulturen, men som har fortonet seg som en gjenspeiling av den. Det synes for eksempel i måten Falcon-filmene tilpasset sine aktører etter tidsånden, da man gikk vekk fra 70-tallets bebartede lumberjacks, til 80-tallets glattbarberte og gutteaktige modeller.
Svarte menn fikk dessuten delta i filmene, men ikke i alle seksuelle handlinger. Filmen fremstiller dette som et av Holmes’ innfall, et utslag av enten forretningsvurderinger eller personlig smak, men dette er uansett nok et ledd i hvordan minoriteter har blitt skjevt representert, eller nektet representasjon i det hele tatt.
Det som virkelig føles verdifullt og opplysende ved Seed Money er nettopp hvordan den drøfter representasjon. Først og fremst tyder den store etterspørselen etter Falcon-filmer på et behov blant homofile menn – ikke bare for visuell stimuli, men også for å se sin livsstil (eller ønskede livsstil, for de som ikke hadde tatt steget ut av skapet) bli gjengitt på film. Fantasiene som gjengis er ikke entydig seksuelle, eksemplifisert av blant annet et klipp av to menn som spiser middag over levende lys. Uten å lese altfor mye inn i dette korte klippet, er det et megetsigende innslag i en pornofilm.
Seed Money benytter seg i stor grad av pornoklipp for å illustrere handlingen, og det er slående i hvor stor grad sensualitet og sårbarhet får spille en rolle – i alle fall om man sammenligner med konvensjonell porno, altså den som er myntet på heterofile. I Falcon-filmene blir menn kjærtegnet på et vis som ikke er mainstream-filmenes aktører forunt. Seed Money fungerer som en påminnelse om hvor oversett porno er som personlig og kulturelt uttrykk. For øvrig er det noe herlig spydig over at heksejakten som pornofilmskaperne ble utsatt for – som omfattet sanksjoner og arrestasjoner – illustreres av pornoklipp med polititema.
«The Chuck Holmes story» er hovedsakelig en rammefortelling. Navnet blir jevnlig nevnt, men det er ikke før i filmens siste akt at han virkelig trer fram i forgrunnen, når fokuset rettes mot den politiske aktivismen og filantropien han begynte med på sine eldre år. Her endrer også filmen uttrykk, idet pornoklippene erstattes av gamle tv-innslag.
Seed Money maler et vagt bilde av Holmes, og berører stort sett bare overflaten av sitt stoff. Som dokumentarfilm bærer den preg av en idealistisk drivkraft, og et ønske om å fortelle en langt større historie enn produksjonsmidlene har tillatt. Til tross for sine mangler er Seed Money likevel et interessant og verdifullt innblikk – spesielt for oss uinnvidde – i et betydningsfullt, men marginalisert kulturuttrykk.