Kosmorama 2015: Trondheim internasjonale filmfestival, Kosmorama, nærmer seg med stormskritt. Montages vil som vanlig være til stede for å dekke festivalen, med omtaler og podkaster.

Kosmorama-festivalen og utdelingen av Kanonprisen er kjærkomne vårtegn i filmkalenderen, og i årene fremover vil selve tidspunktet for arrangementene bli mer forutsigbart. Ønsket er at festivalen i større grad skal feste seg i publikums bevissthet, slik at filmtørste trøndere og tilreisende får muligheten til å planlegge god tid i forveien.

Festivalen byr som vanlig på et variert program, med håndplukket film fra alle verdenshjørner. Hovedprogrammet består av tre seksjoner med til sammen 53 filmer: Cinerama, New Directors og Cinema Docs. Hovedfokuset er ny film, og i år står ikke minst norske premierer i fokus; Yngvild Sve Flikkes Trondheim-baserte Kvinner i for store herreskjorter er offisiell åpningsfilm, mens Bobbie Peers‘ Dirk Ohm – Illusjonisten som forsvant får æren av å avslutte kalaset.

I tillegg vises dramaet Svenskjævel, Kaizers Orchestra-dokumentaren Den tilfeldige rockestjernen og den prisbelønnede Drone. Ellers kjører festivalen på med sideprogrammene Ramaskrik (med horrorfokus, i tilknytning til festivalen med samme navn), Kosmokids og Kulinarisk Kino. I disse seksjonene vises en blanding av nyere og klassiske titler.

I miniguiden under løfter vi frem fem potensielle høydepunkter fra programmet. To av dem – Selma og The Look of Silence – har vi allerede sett, mens de resterende anbefalingene baserer seg på ting vi har hørt og lest.

Klikker du på filmens tittel, får du frem visningstidspunktene under festivalen.

*

A Most Violent Year (USA, 2014) av J.C. Chandor

A Most Violent Year ankommer Kosmorama med svært god kritikk i bagasjen (90% på RottenTomatoes). Filmen har nok flydd litt under radaren for de fleste, og fikk ingen Oscar-nominasjoner – slik mange forventet. Men alt tyder på at J.C. Chandor innfrir forventningene etter Margin Call (2011) og All Is Lost (2013) med dette krimdramaet, som også er en nærgående karakterstudie av hovedpersonen Abel Morales, spilt av karismatiske Oscar Isaac.

Morales er en forretningseier som er fast bestemt på å styre bedriften fra rett side av loven i 80-tallets korrupte New York City. Selv når bedriften blir utsatt for store tyverier, og politiet står maktesløse tilbake, ønsker Morales å gjøre ting på hederlig vis. Når renner begeret over, og hvilke konsekvenser får dette? Ifølge amerikanske kritikere er filmen balansert, men samtidig intens, og løftet av utsøkt spill fra Isaac og ikke minst Jessica Chastain (som ble Golden Globe-nominert for innsatsen).

*

The Look of Silence (Danmark/Storbritannia, 2014) av Joshua Oppenheimer

Joshua Oppenheimers oppfølger til The Act of Killing hadde premiere i Venezia i høst, men står foreløpig uten norsk kinodistribusjon. Derfor er det all grunn til å gripe anledningen til å se filmen på stort lerret under Kosmorama. Vår utsendte på TIFF skrev følgende om filmen:

«The Look of Silence er akkurat like vond, grusom og forjævlig som sin forgjenger, men denne gangen er smerten enda mer umiddelbar og dyptgående, siden vi her følger ofrenes og de overlevendes fortelling. Med en uredd tilnærming til sitt tematiske materiale og et fremragende filmatisk håndlag er The Look of Silence en bemerkelsesverdig kommentar til menneskelighet – og umenneskelighet. Et ansikt skaper første avtrykk. Et stillhetens blikk, et virkemiddel som benyttes ofte og svært effektivt gjennom filmen. Ansiktet forteller så mye, blikket, det vonde bak øynene. Vedkommende ser på opptak Oppenheimer gjorde i forbindelse med The Act of Killing, der en morder legger ut om bestialske drap, i grusom detalj, mens han tilsynelatende ler og koser seg. Det veksles mellom ansiktet og TV-skjermen, og øyeblikket som skapes er overveldende kraftfullt.»

*

Party Girl (Frankrike, 2014) av Marie Amachoukeli, Claire Burger & Samuel Theis

Hele tre personer er kreditert for regien på Party Girl, og alle debuterer i spillefilmformatet. Amachoukeli, Burger og Theis’ film vant Prix d’ensemble og ikke minst presisjetunge Camera d’Or under Cannes-festivalen i fjor, der den fikk åpne det offisielle sideprogrammet Un certain regard. Enkelte kritikere har skrukket litt på nesten over filmen, og slitt med å se hva Cannes-juryen mente var så originalt; andre opplever den som rå og ekte, med et teft for å skildre arbeiderklassen som minner om Robert Guédiguian og Dardenne-brødrene.

Dramaet følger den aldrende barvertinnen Angélique, som jobber på en nattklubb ved den fransk-tyske grensen. Hun liker å feste – og hun liker menn. Livet tar en ny vending når kunden Michel, en pensjonert kullarbeider, frir til henne. Blir overgangen fra party girl til kone i voldsomste laget?

*

Selma (USA, 2014) av Ava DuVernay

Selma anvender en viktig enkelthendelse fra den amerikanske borgerrettighetskampen, som Martin Luther King jr. ledet på 60-tallet, til å fortelle en større historie om rettferdighet, fordommer, politiske prosesser og de menneskelige påkjenningene som fører med. Selma er ikke en fortelling om Martin Luther Kings liv. Ava DuVerney fokuserer på en kort tidsperiode og en spesifikk hendelse, som var en av flere avgjørende vendepunkter i borgerrettighetskampen, men gjennom dette utsnittet, makter hun å fortelle hele historien.

Montages-redaktørene fikk sett filmen under Berlinalen, og var entusiastiske i sin rapport: «DuVernays regi holder et høyt kunsterisk nivå; Selma er slående vakkert lyssatt, uten å estetisere den grimme virkeligheten som skildres, og klippingen sørger for en rytmisk fremdrift som ofte er fraværende i mer typiske, oppblåste biopics om viktige hendelser i amerikansk historie. David Oyelowo unngår å låse seg fast i imitasjoner av virkelighetens Martin Luther King jr., og skaper en selvstendig rollefigur med mange lag.»

*

White Bird in a Blizzard (USA, 2014) av Gregg Araki

Gregg Araki er amerikansk indiefilms rabagast nummer én, og vet å fortelle historier i sikksakkmønster, gjennom fortid og nåtid. Kat Connors, spilt av Shailene Woodley, er bare 17 år gammel når hennes vakre og mystiske mor (Eva Green) forsvinner sporløst. Kat har bare såvidt begynt å utforske sin egen seksualitet, og etter en følelsesmessig tilbaketrukket oppvekst, ser hun nesten ut til å verdsette morens fravær i denne fasen av livet. Etter hvert som tiden går og moren fortsatt ikke dukker opp, blir hun nødt til å konfrontere seg selv og undersøke hvordan tapet har påvirket henne.

White Bird in a Blizzard er både et melodrama, et mysterium og en coming of age-fortelling, om en ung jente som søker etter identitet og aksept. Nær sagt som vanlig har kritikerne uttrykt blandede følelser for Arakis prosjekt, men premisset virker spennende, og Woodley og Green har høstet mye ros for rolletolkningene.

*

Årets utgave av Kosmorama finner sted i Trondheim fra mandag 2. mars til søndag 8. mars.