I lyse, rolige lokaler i Oslo finner vi produksjonsselskapet Mikrofilm ^[1] – som siden 1996 har stått bak noen av de fremste norske animasjonsfilmene i nyere tid, bl.a. Oscar-vinneren Den danske dikteren ^[2] (2006) av Torill Kove, samt regissør Kajsa Næss ^[3]’ mange prisbelønte kortfilmer. Næss og produsent Tonje Skar Reiersen ^[4] er for tiden i produksjon på kortfilmen It Was Mine ^[5] (2015), og tok i mot Montages for å fortelle nærmere om arbeidet på sin ferskeste film.

«It Was Mine er noe så sjeldent som en norsk filmadaptasjon av en Paul Auster ^[6]-novelle,» begynner Kajsa Næss, som har båret på ideen i over tolv år, og som ler hjertelig når hun forteller om filmens tilblivelse: «Jeg har alltid vært fascinert av tilfeldigheter, og dette er en historie om tilfeldigheter.»

«Da Paul Auster var i Oslo i 2002 for å holde et foredrag på Cinemateket, hadde jeg allerede fått ideen til å lage en film basert på en novelle fra The Red Notebook ^[7] (1995), en av bøkene hans der han gjenforteller historier fra virkeligheten, som alle handler om tilfeldigheter,» forteller Næss. «Men med et verdenskjent navn som Auster er det ikke nødvendigvis så lett å få filmrettighetene, så jeg troppet opp utenfor Cinemateket da han var i byen, for å forsøke meg på å overbevise ham – in person. Jeg rakk bare å få et lite minutt av hans tid, før han forsvant inn på Cinemateket. Men noen uker senere tikket det likevel inn en hyggelig fax fra agenten hans, hvor det stod at jeg fikk lov å lage filmen. Og nå, nesten ti år senere, kommer den endelig til liv.»

Næss fikk altså vekslet noen ord med Paul Auster den kvelden utenfor Filmens hus i Oslo, og selv om ikke samtalen deres ble så omfangsrik, fikk Næss overlevert en liten pakke til ham, som hun hadde forberedt. Den inneholdt hennes tidligere kortfilmer, samt tegninger og konseptskisser som presenterte ideene hun hadde rundt hvordan Austers novelle – Nr. 6 – kunne adapteres. Etter at rettighetene ble avklart, lot det seg den gang paradoksalt nok ikke gjøre å sikre finansiering til prosjektet, så ideen havnet på vent i rugekassa hos Mikrofilm.

^[8]

Kajsa Næss viser frem animasjonstegninger (venstre) og Mikrofilms eksemplar av Paul Austers novellesamling «The Red Notebook» (høyre).

Når prosjektet nå er hentet frem igjen, og mottok produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt ^[9] i desember 2013, kan man lure på hvorfor det egentlig tok så lang tid. «Siden ideen kom og etter møtet med Auster, som nå er over ti år siden, har vi jo laget masse annet: barn, for eksempel, og våre andre filmer,» smiler Næss, som virker veldig glad for at It Was Mine nå likevel har kommet opp igjen til overflaten. «Min forrige film, Du velger selv ^[10] (2013), var en animert dokumentar som handlet om barn med foreldre i fengsel, og etter å ha reist mye med den filmen, presentert det viktige temaet og snakket om den for barn, føltes det riktig å sette i gang med et prosjekt som representerte noe helt annet,» forklarer Næss.

It Was Mine representerer altså en velkommen avveksling for henne som filmskaper, både tematisk og uttrykksmessig. «Denne filmen er mer underfundig og leken av natur, og siden den er adaptert fra en novelle som bare er en liten side lang, gir det masse rom for å utforske forskjellige visuelle uttrykk i filmens animasjoner,» forteller Næss. «I Du velger selv var det viktig at vi hørte stemmene til barna som ble intervjuet, og derfor ble animasjonsuttrykket tonet noe ned, så i denne filmen føles det riktig å lage noe som er helt annerledes i formen.»

^[11]

Eksempel på det animerte uttrykket i «It Was Mine».

Analog uforutsigbarhet

De involverte i den kunstneriske utformingen av denne produksjonen inkluderer (i tillegg til Næss selv) animatørene Inga Sætre ^[12] (kjent for tegneserien Møkkajentene ^[13]), Tuva Synnevåg ^[14] (hovedkarakter-animatør på Du velger selv) og Julie Engaas ^[15] (selv regissør, bl.a. Lydskygger ^[16] (2008)), samt grafisk designer og animatør Kristian Pedersen (kjent fra prosjektet Gasspedal Animert ^[17]).

Et tilnærmet ”toppet lag”, mener produsent Tonje Skar Reiersen, som er veldig tilfreds med de involverte, og mener at It Was Mine utformes med en helt egen kombinasjon av talent. «Det er såpass tidkrevende å lage en animasjonsfilm, at man er ganske nøye med hvilke prosjekter man velger. Når det gjelder It Was Mine har dette vært en film med positiv respons rundt seg fra dag én, så det har vært uvanlig lett å finne de rette menneskene til å bli med. Denne filmen er dessuten løsere i snippen enn Du velger selv, og har et helt annet lynne – som måtte reflekteres i stilen.»

Uttrykket i It Was Mine er preget av analoge animasjonsteknikker, og en løsere innfallsvinkel til uttrykket ble ledende for visualiteten, forklarer regissøren: «Ja, det analoge er til og med en del av fortellingen i seg selv. Filmens animerte univers er tegnet på papir med pennesplitter og blekk, istedenfor digitale verktøy. Med blekk får man et usikkerhetsmoment når man lager animasjonene, og her blir det en del av historien – en strek som aldri er helt lik seg selv.»

«Å utfordre animatørene til å slippe seg fri fra det realistiske og det sømløse, gjør dette til en film som frir seg – mer enn vanlig – fra det planlagte og strukturerte, noe animasjon ofte må være, men som her er en del av verkets natur,» mener Næss og Reiersen. Med de involverte animatørene ansvarlige for å ha fingrene på papiret, fungerer Næss som regissør i den forstand at hun overser og leder arbeidet – uten å animere like mye selv, som på tidligere filmer.

«Jeg synes det er morsommere å lage flere filmer, enn å bruke tre år på hver, så med flere involverte går det raskere, men da må jeg altså bare akseptere at jeg ikke får animert så mye selv,» sier Næss, som har håndplukket Synnevåg, Engaas og Sætre til hver sin spesifikke del av animasjonen i It Was Mine. (Pedersen er kompositør av alle elementene i den digitale ferdigstillelsen.)

Tati og inspirasjon

Den franske regissøren Jacques Tati ^[18] (Mon Oncle, Playtime) er en av Kajsa Næss’ store helter, en viktig inspirasjonskilde bak hennes animasjonsfilosofi i dette tilfellet, helt ned til bevegelsesmønsteret til rollefigurene i It Was Mine. «Ting er ikke alltid helt som man tenker at det er, i Tatis filmer, og perspektivene kan forandre seg etter sin egen logikk. Jeg har en drøm om å lage en film som går tilbake til gammel animasjon, hvor figurene hadde sitt eget ”skuespill”, om man kan si det sånn. I vår tid har det blitt litt borte, og dialog har tatt over. Mimikk og skuespill uten for mye dialog i animasjonsfilm er noe jeg vil vende mer tilbake til, og Tati er således en filmskaper det er naturlig å hente inspirasjon fra.»

Karakteranimatør Tuva Synnevåg fikk beskjed om å studere Tati når hun utviklet mimikken til hovedpersonen R i It Was Mine, og filmens romfølelse – som ofte bøyer på gravitasjon og tid – er skapt i bakgrunnene animert av Julie Engaas, der tablåene i filmen kommer til liv på en helt egen måte. «Kajsa liker alltid å prøve noe nytt, og det er jo derfor alle filmenes egentlig ser helt forskjellige ut – man ville nesten ikke trodd at det var samme regissør, om man ikke visste det,» mener produsent Reiersen, som uten å avsløre for mye gir et par hint om Næss’ spillefilmdebut – som muligens blir neste film, etter It Was Mine. «[Langfilmen] blir nok streitere i stilen, men med en crazy historie,» smiler Reiersen lurt.

Videoen ovenfor viser en tidlig animasjonsskisse til It Was Mine.

Crowdfunding og distribusjon

Det er vanskelig for kortfilmer å nå ut til et stort publikum, forbi regulær festivaldistribusjon, men Mikrofilm har i dette tilfellet ønsket å igangsette samtalen rundt It Was Mine allerede før filmen er ferdig. Et av grepene de har valgt for å oppnå dette er en crowdfunding-kampanje, som både kan sikre ønsket toppfinansiering, samtidig som den vil bidra til å skape oppmerksomhet rundt filmen og bygge et fremtidig publikum. Utfordringen er at crowdfunding begynner å bli allemannseie, og at det eksisterer en risiko for å forsvinne i mengden.

«Vi har lyst til å se om vi kan skape et engasjement ute blant et bredere publikum, som vi kanskje ikke vet at vi har, og koblingen til Paul Auster er naturligvis en hjelp til dette. Kampanjen er ikke egentlig mest viktig for pengenes skyld, men for å skape et utvidet intiativ rundt filmen og synligheten for arbeidet her på Mikrofilm,» forklarer Reiersen, når vi spør hvilke mål og ambisjoner de har for crowdfunding-kampanjen, og hun presiserer samtidig at de ikke ønsker å tigge om penger. «Vår vinkling er at vi holder på med noe vi synes er morsomt, gøy og veldig fint – og kampanjen sier: har du lyst til å være med? I tillegg har vi lagt sjela vår i å lage fine ting som man kan få, dersom man støtter prosjektet. Blant annet et signert trykk, med hovedfiguren R som motiv. Vi håper at prosjektet oppleves som unikt, og at vi presenterer noe av høy kvalitet.»

Etter tre uker har kampanjen for It Was Mine ^[19] foreløpig samlet inn drøyt 7.500 dollar på crowdfunding-nettstedet IndieGoGo ^[19], og er dermed på god vei mot målet filmskaperne har satt seg på 10.000 dollar. Kampanjen har underveis bl.a. ledet til stor oppmerksomhet fra mange Paul Auster-fans rundt om i verden, etter at forfatterens offisielle Facebook-side ^[20] skrev om Mikrofilms produksjon. «Dersom distribusjonen av kortfilmen, når den er ferdig, kan seile videre på denne oppmerksomheten, er det forhåpentligvis en modell som også kan brukes senere, og som ikke bare handler om finansiering, men også om formidling,» avslutter Reiersen.

It Was Mine ferdigstilles hos Mikrofilm i løpet av vinteren, og Kajsa Næss og Tonje Skar Reiersen håper på en internasjonal festivalpremiere – kanskje til og med i New York, der mesteparten av kortfilmen foregår. Og hvem vet, kanskje også Paul Auster dukker opp, helt tilfeldig?

*

OPPDATERING (Mars, 2017): It Was Mine er nå åpent tilgjengelig i sin helhet, og kan ses i høyoppløselig utgave her: