Film fra Sør 2014: Hva skjer når «den gode læreren» må forlate klasserommet? Skoledebatten er langt fra ferdig. I hvert fall ikke på Cuba.

Chala er en rampete sjarmør med biller i blodet, som støtt og stadig havner i trøbbel. Han holdes i tøylene av sin lærer og mentor, pensjonistmodne Carmela, som han viser stor respekt for. Slik fungerer skolen som en trygg havn for 12-åringen. Hans alkoholiserte mor vakler mellom å være aggressiv og fraværende, både i hodet og bokstavelig, der hun gang på gang snubler opp trappa etter en lang og giftig natt. Hennes «intervall-kjæreste», Ignacio – som bare muligens er Chalas far – bryr seg lite om annet enn seg selv og hundeslossing, som han arrangerer i bygget der de bor.

Chalas skjebne ser dermed tragisk forutsigbar ut: Han er dømt til å stå og stange på underklassens trappetrinn, selv om han jobber iherdig med både duepassing og stell av Ignacios slossbikkjer, slik at han kan brødfø familien og passe på moren sin. For det gidder i hvert fall ikke Ignacio. Selv om Chala er en pliktoppfyllende og samvittighetsfull dreng, ser vi hvor hans utagerende adferd kommer fra, og den eneste mulige redningen ut av en forutsigbar spiral, er skolen.

Når Carmela blir sykemeldt med hjerteinfarkt, blir situasjonen annerledes, og Chala mister sin trygge påle. Usikkerheten går utover adferden – til frustrasjon for den uerfarne vikaren, med et annerledes syn på det som tidligere var klassens spilleregler. Litt etter litt, får skoleledelsens byråkratiske metoder ta større plass i klasserommet, hvorpå Chala tvinges til å lære disiplin på en omskoleringsinstitusjon. «Den dagen jeg ikke kan bestemme hva som skal foregå i klassen min, vil bli min siste dag som lærer!», proklamerer Carmela når blir friskmeldt. Hun har brått blitt kjerringa mot strømmen, og starter en kamp for å få Chala tilbake.

Diskusjonen omkring viktigheten av en lærers autonomi er noe regissør og pedagog Ernesto Daranas har tatt et tydelig standpunkt til. Behavior er hans retoriske argument i denne debatten, og i likhet med eksempelvis The Wire, er Daranas’ film lastet med politisk krutt, ofte formulert av rollefigurer vi anser som moralske voktere og gode rollemodeller:

Lærer: «Du har kanskje vært lærer litt for lenge?»
Carmela: «Da synes du kanskje at de som styrer dette landet har gjort dét litt for lenge også?»

Med Havanna som fargerik kulisse, får fortellingen et mindre dunkelt uttrykk enn man kunne forestilt seg. På Chalas tak, der han passer på duene, har han utsikt over den idylliske byen, ofte truffet av et mektig dagslys eller en glødende solnedgang. I et annet bilde glir Chala inn som et relieff i en husvegg som har identisk farge med huden hans. Det er som om den sier «det er her du hører til».

Behavior minner om Charles Dickens‘ «foreldreløse guttehistorier», som David Copperfield og Oliver Twist. Chalas mor deler likheter med usympatiske antagonister i Dickens’ univers, som Mr.Bumble og Fagin, mens Ignacio fremstår som en kald og nådeløs Bill Sykes. Som David Copperfield, blir også Chala straffet for å ikke følge skolens kodeks, og på lik linje med Oliver Twist, har Chala moralske prinsipper han ønsker å leve opp til, selv om hans omgivelser konstant jobber mot ham – ja, nærmest tvinger ham til en kriminell fremtid. Redningen er gode og ressursterke personer, som kan se ham for den han er og dytte ham i riktig retning.

Behavior er en øm og varm beretning, med en gnistrende Armando Valdes Freire i rollen som den rufsete og energiske Chala. Ikke minst understreker regissør Ernesto Daranas viktigheten av gode rollemodeller i skolen – et tema som er relevant langt utenfor Cubas landegrenser.