Det er over halvannet år siden Film & Kino varslet at de ikke lenger hadde budsjett til å ta ansvar for filmformidlingstiltak i Norge, og ytret et ønske om at også cinematekene utenfor Oslo skulle bli tatt hånd om av Norsk filminstitutt, og dermed bli en statlig oppgave. Foruten cinematekene ville blant annet landets filmfestivaler bli hardt rammet av de dramatiske kuttene.
Like før stortingsvalget i september i fjor lovet Kulturdepartementet en midlertidig støttepakke for 2014 på 11,2 millioner kroner til filmfestivaler og cinematek; en gledelig nyhet, som likevel måtte betegnes som midlertidig og en form for kunstig åndedrett. Det har ikke vært ønskelig fra departementet sin side å ta over ansvaret for norsk filmformidling, og man venter fortsatt på et klart svar om hvilken grad av ansvar det offentlige skal ha for norsk filmkulturs levekår.
I forbindelse med Film & Kino-landsmøtet denne uken kom den uungåelige beskjeden: bransjeorganisasjonen ser seg nå nødt til å kutte all støtte til cinematek, filmfestivaler og Den kulturelle skolesekken. I en pressemelding fortelles det om et kutt i festivalstøtte på 10,5 millioner kroner, mens støtten til cinematekene og Den kulturelle skolesekken ble redusert med henholdsvis 3,7 og 3 millioner kroner.
Ifølge Klassekampen er det ventet at inntektene fra videoavgiften – som har vært hovedinntektskilden til Film & Kino – vil bli redusert til 38 millioner kroner. Som følge av dette planlegger organisasjonen en gradvis utfasing av all filmkulturell støtte innen 2016. «Vi vil ikke lenger ha midler til å utføre disse oppgavene. Skal dette fortsatt være et offentlig ansvar, så må det over på statsbudsjettet,» sier avtroppende Film & Kino-direktør Lene Løken til avisen.
Betyr dette en smertefull død for en rekke norske filmfestivaler, cinemateker og andre filmtiltak? Eller går kulturminister Thorhild Widvey til verks for å finne en løsning? Uansett utfall går norsk filmkultur en usikker fremtid i møte.
*
Les vår komplette dekning av filmformidlingsdebatten fra de siste årene.