Martin Scorsese og David Tedeschis nye dokumentarfilm The 50 Year Argument er en nøktern feiring av det amerikanske tidsskriftet The New York Review of Books. Montages var til stede på den skandinaviske premieren på Litteraturhuset, i regi av Fritt Ord, som har støttet dokumentaren med et millionbeløp. Scorsese og redaktør Robert Silvers stilte opp på intervju via Skype.

Historien om det amerikanske tidsskriftet The New York Review of Books er en historie om en litterær, politisk og kulturell journal, som allerede fra starten av posisjonerte seg som uavhengig; fri for sensur og kvelende konsensus. En dominerende, intellektuell ledestjerne, fra 1963 og frem til i dag. Under avisstreiken i nevnte år, da syv aviser – blant disse The New York Times – ikke utkom, så redaktørene Robert Silvers og Barbara Epstein sitt snitt til å lansere en ny avis. Ettersom nyutgitte bøker ikke kunne reklameres for eller anmeldes i de andre avisene, ble the The Review fra første stund tidsskriftet som fylte et etterlatt tomrom.

Journalen inntok en uavhengig, kulturkritisk posisjon – ikke minst var redaksjonen kritisk til Vietnamkrigen – men samtidig preget av en konstant higen etter kvalitet, etter de beste amerikanske og internasjonale forfatterne og skribentene Silvers kunne – og fortsatt kan – oppdrive. Listen over navn som har skrevet for The Review er endeløs, og en oppramsing kan neppe yte blekka rettferdighet. Likevel: Saul Bellow, Noam Chomsky, Vladimir Nabokov, John Updike, Susan Sontag, Norman Mailer, Truman Capote, Joan Didion, Andrei Sakharov, Gore Vidal, Václav Havel, Hannah Arendt, V.S. Naipaul… The New York Review of Books utkommer fortsatt annenhver uke, med et opplag på over 130.000 eksemplarer, og fortsetter å være en viktig kanal for kritisk, intellektuell debatt (nå også på nett).

I 2013 feiret tidsskriftet sitt 50. år, og Martin Scorsese har med dette laget sin tolvte dokumentarfilm, om The Reviews historie og betydning. På Litteraturhuset tirsdag 10. juni arrangerte Fritt Ord skandinavisk premiere på filmen, med tilhørende introduksjoner av Grete Brochmann fra Fritt Ord, tidsskriftets utgiver Rea Hederman og co-regissør David Tedeschi selv.

Etter filmen dukket Scorsese og Robert Silvers opp på Skype for et kort intervju om filmen. På spørsmål om hva The Review har betydd for ham, går Scorsese tilbake til sin egen oppvekst. På 50-tallet var den nesten provinsielle, siciliansk-dominerte bydelen Little Italy på Manhattan et sted hvor innbyggerne beskjeftiget seg med alt annet enn den litterære diskursen. På begynnelsen av 60-tallet og under den nevnte avisstreiken kom Scorsese imidlertid over The Review på en klassisk paper stand; han plukket opp avisen, og siden den gang har han vært fast leser. Selv om dokumentaren er gjennomgående nøktern – under samtalen understreket Scorsese at de ønsket en objektiv tone – skinner filmskapernes begeistring igjennom; man kan bare tenke seg hvor morsomt de to har hatt det med å boltre seg gjennom det veldige arkivmaterialet.

The 50 Year Argument kan deles i tre akter, som hele tiden krysser veier; intervjuer med de involverte, arkivmateriale som skaper kontekst, og opptak fra feiringen av 50-årsjubileet er klippet sammen på en elegant måte. Noen sekvenser jazzes opp med håndplukkede låter, slik Scorsese har for vane å gjøre – og ofte med stor suksess – men i hovedsak får bildene tale for seg selv. Det gjør fint lite når klippene er såpass spenstige. Scorsese og Tedeschis utvalg med arkivklipp er glimrende; narrativet former seg som en historie om etterkrigstidens kultur og politikk, sett gjennom The Review og øynene på alle menneskene som var og er tilknyttet tidsskriftet. Det er en vinkling som kler materialet: de intellektuelle som posisjonerer seg i offentligheten, bidrar aktivt til å forme sin egen samtid.

Et av flere høydepunkter er Susan Sontags (1933 – 2004) utspørring av Norman Mailer (1923 – 2007) under en pressekonferanse. Til stor jubel fra salen og med sedvanlig ro får Sontag stilt den eldre forfatteren til veggs med spørsmål om hans påståtte kvinnefiendtlighet (i det hele tatt kommer Mailer litt dårlig ut av dokumentaren; et annet høydepunkt er tvekampen mellom ham og Gore Vidal på The Dick Cavett Show). Sontag dukker også opp i klipp fra et eget program om essayet «On Photography». Sammen med innslagene fra Václav Havels fredelige revolusjon i Tsjekkoslovakia, blir Sontag stående som en personifisering av The Reviews rolle og funksjon. Som tidsskriftet er hun en superintellektuell New Yorker, en uredd radikal som inntok en outsiderposisjon, men som i aller høyeste grad ble innlemmet i samfunnsdebatten, og fortsatt utøver stor innflytelse.

Det er lett å trekke den konklusjonen at The 50 Year Argument, i likhet med Scorseses forrige (og enda bedre) dokumentar om George Harrison, Living in the Material World, mangler en distinkt stemme. Her er det få gjenkjennbare formgrep, ingen selvrefleksiv lek med mediet eller andre filmatiske krumspring. Det dreier seg altså om en helt annen regissør enn villstyringen som i en alder av 71 år slapp løs beistet The Wolf of Wall Street – kanskje det mest fandenivoldske, kontroversielle og eksessive verket i en bred og variert filmografi. Gjennomgangsmelodien er likevel den samme: en voldsom og smittende entusiasme for materialet, og en fortellerglede og -bravur enhver tidsskriftredaktør ville ha sagt seg overstadig fornøyd med.

Etter hele femti fremgangsrike år bak tastaturet trenger neppe Robert Silvers en oppreisning, men The 50 Year Argument er virkelig den aller beste reklamen han og The New York Review of Books kunne ha fått i 2014.