Please scroll down to the second half of this article to read the English version.

En hel verden av cineaster venter i åndeløs spenning på Lars von Triers ambisiøse og garantert kontroversielle Nymphomaniac. Montages har nå fra sikre kilder fått tilgang på ny, eksklusiv informasjon om hittil ukjente detaljer ved filmen.

Som kjent ble ikke Nymphomaniac ferdig i tide til Cannes-festivalen i våres (hvor von Trier for lengst er ønsket velkommen tilbake etter skandalen i 2011), og det har siden da oppstått mange spekulasjoner rundt når og hvordan filmen skal lanseres. Det er fastsatt at den regulære kinopremieren i von Triers hjemland Danmark vil finne sted første juledag 2013 (og en gallapremiere i København arrangeres tidlig i desember). Nymphomaniac blir å se på norske kinoer tidlig i 2014, ifølge distributøren Nordisk film.

Nymphomaniac handler om en kvinnes erotiske reise gjennom livet, helt fra fødselen til hun nærmer seg femti. Historien fortelles av nymfomanen Joe (spilt av Stacy Martin og Charlotte Gainsbourg) via åtte tilbakeblikk. Når en sjarmerende ungkar ved navn Seligman (Stellan Skarsgård) finner Joe liggende ute på gaten, fullstendig mørbanket, tar han med seg kvinnen hjem for å gi henne pleie, hvorpå hun begynner å snakke åpent om det mildt sagt innholdsrike livet sitt.

De ti punktene nedenfor avslører nye detaljer om filmen og dens presentasjon, men ingen av disse handler om selve fortellingen – artikkelen må altså regnes som spoiler-fri.

*

1. For øyeblikket er Nymphomaniac 5 timer lang, og etter planen skal den bestå av to volum, på 2,5 timer hver. Det er meningen at disse skal lanseres simultant – dette skal ikke oppleves som to filmer. Materialet er imidlertid massivt, og det er stadig aktuelt å supplere kinofilmene med en fjernsynsserie.

2. Nymphomaniac består som kjent av 8 kapitler. Hver av disse delene vil ha sitt eget stilistiske uttrykk, diktert av innholdet og tonen. Noen delene får et relativt ordinært formspråk, mens andre vil være mer eksperimentelle. Filmen presenteres i Cinemascope, bortsett fra ett kapittel, som er skutt i 1,85:1. En av delene vil også være i sort-hvitt.

3. Det siste kapittelet i filmen skal være tydelig inspirert av Andrej Tarkovskij (som Antichrist var dedikert til). I motsetning til Antichrist og Melancholia kommer ikke Nymphomaniac til å ha noen innslag av slow motion. «Hvad er det for noe? Det er da bøsse-aktig!», skal von Trier ha sagt spøkefullt til sine medarbeidere.

4. Et av kapitlene er utelukkende skutt med statisk kamera. Det er derimot ikke snakk om en tablåaktig-estetikk, av typen man eksempelvis finner i Roy Anderssons filmer, men et nesten dokumentarisk uttrykk, der kameraet hviler på ansikter og kropper; like rigid som et overvåkningskamera, bare mye nærmere objektene.

5. Filmens title card er ikke skrevet på en tavle med kritt, slik som i de to foregående filmene (Antichrist og Melancholia). Grunnet den (tilsynelatende) tematiske likheten mellom disse tre filmene, har det vært spekulert i at Nymphomaniac nå skulle bli den siste delen i en trilogi. Dette kunne eventuelt blitt markert ved å presentere tittelen på samme måte som i de to foregående filmene, men dette er altså ikke tilfellet. Fortekstene beskrives som Woody Allen-aktige.

6. Von Triers tilnærming i arbeidet med Nymphomaniac har vært innfallsbasert og resultatet er visstnok nesten «studentfilm-aktig». I motsetning til hva produsent Peter Aalbæk Jensen har antydet, skal filmen være langt mindre virtuos enn von Triers to siste filmer. Filmen kan sies å være stor og visjonær i kraft av å være en episk fortelling som rommer mange temaer, steder og rollefigurer, men det visuelle uttrykket er hovedsakelig dempet. Nymphomaniac beskrives som en slags oppsummering av Lars von Triers karriere – og ikke minst hans interesse for og identifikasjon med kvinner.

7. Filmen inneholder en rekke arkivopptak, som bidrar til å løsne opp filmen og trekke den ut i overraskende retninger. Disse innslagene er hovedsakelig videoer von Trier har funnet på YouTube. Som et ledd i promoteringen av Nymphomaniac har von Trier snakket om at han lanserer en ny sjanger, kalt ‘digressionism’, og vi er herved et skritt nærmere en forståelse av hva dette innebærer.

8. Som kjent har filmen en rammefortelling, der Charlotte Gainsbourgs rollefigur Joe forteller sin erotiske livshistorie til Stellan Skarsgård. Alle de åtte kapitlene er flashbacks fra Joes liv, og historien begynner på slutten av 60-tallet og strekker seg helt frem til i dag.

9. Ettersom handlingen i Nymphomaniac utspiller seg over seks tiår, må den nødvendigvis ta hensyn til de ulike periodene. Denne dimensjonen skal imidlertid være nedtonet og hovedsakelig prege kostymene (det første kapittelet skal være mindre tidløst enn de andre, som teaseren også antyder).

10. Filmen skal visstnok være svært morsom – tidvis nærmere ren komedie enn noe von Trier har laget siden Idiotene og Direktøren for det hele. Den svarte humoren er dog mest tilstedeværende i filmens første halvpart, ettersom historien blir mørkere og mer tragisk etterhvert.

*

English version

Exclusive: 10 revelations about Lars von Trier’s erotic drama Nymphomaniac

A whole world of cinephiles are waiting with bated breath for Lars von Trier‘s ambitious and sure-to-be-controversial Nymphomaniac. From reliable sources, Montages has gained access to exclusive information containing new details previously not known about the film.

Nymphomaniac was not finalised in time for this spring’s Cannes festival (where von Trier has long ago been welcome again after the 2011 scandal). There has since been much speculation about when and how the film will be released. In von Trier’s home country of Denmark, the premiere will take place on Christmas Day 2013 (a gala premiere in Copenhagen will be organised earlier in December), and the film will be theatrically released in Norway in early 2014.

Nymphomaniac is about one woman’s erotic journey through life, from birth until almost the age of 50. The story is told by the nymphomaniac Joe (Stacy Martin, Charlotte Gainsbourg) through eight flashbacks. When a charming bachelor named Seligman (Stellan Skarsgård) finds Joe laying in the street, beaten black and blue, he takes her home to care for her. Soon she starts to talk openly about a life that has been eventful, to put it mildly.

The ten items below reveal details of the film, but not the story itself – thus this article must be said to be spoiler-free.

*

1. At present Nymphomaniac is five hours long, and according to plan it will consist of two volumes, each two and a half hours long. The intention is to release them simultaneously – they are not meant to be experienced as two films. The material is massive, however, and it is still in the cards to add a TV series to the theatrically released films.

2. As already announced, Nymphomaniac consists of eight chapters. Each part has its own stylistic approach, dictated by content and tone. Some parts have a relatively ordinary formal language, but others are more experimental. One of the chapters is shot in black-and-white. The film is shot in Cinemascope, except for one chapter in 1.85:1.

3. The last chapter is clearly inspired by Andrei Tarkovsky (to whom Antichrist was dedicated). In contrast to Antichrist and Melancholia, Nymphomaniac does not have any slow motion. «What is that about? It is so gay!», von Trier is said to have joked to his crew.

4. One chapter is exclusively shot with a static camera. This is not done in a tableau-like aesthetic approach, of the type one can find in Roy Andersson‘s films, but in an almost documentary approach, with the camera resting on faces and bodies, as rigid as a surveillance camera, but much closer to the objects.

5. The film’s title card is not written with chalk on a board, like in the two previous films. Due to the (seemingly) thematic similarity between Antichrist, Melancholia and Nymphomaniac, one might have thought that Nymphomaniac would be the last part of a trilogy. This could have been achieved by presenting the title in the same way as the two previous films, but this is not the case. The opening credits are described as being in the style of Woody Allen.

6. Von Trier’s approach has been improvisational and the result is almost «like a student film». Contrary to the proclamations of producer Peter Aalbæk Jensen, the film is said to be much less marked by virtuosity than von Trier’s two previous films. It can be described as big and visionary in the sense of being an epic story containing many themes, places and characters, but its visual expression is mainly muted. Nymphomaniac is described as some sort of summation of Lars von Trier’s career – and not least his interest in and identification with women.

7. The film contains extensive archive footage, which helps loosen up the film and drag it into unexpected directions. These elements are mainly videos that von Trier has found on YouTube. As part of the promotion of Nymphomaniac, von Trier has said that he is launching a new genre called “digressionism”, and consequently we are now one step closer to understanding what this means.

8. As announced, the film has a framing story, where Charlotte Gainsbourg‘s character Joe tells her erotic life story to Stellan Skarsgård. All eight chapters are flashbacks from Joe’s life, and the story starts in the late 1960s until today.

9. Since the story of Nymphomaniac is unfolding over six decades, the film must necessarily be marked by the various periods. This dimension is said to be toned down, however, and is mainly expressed through the costumes (the first chapter is supposed to be less timeless than the others, as also indicated by the teaser).

10. The film is said to be very funny – at times closer to pure comedy than anything von Trier has made since The Idiots and The Boss of It All. Its black humour is mostly present in the film’s first half, however, since the story gradually grows darker and more tragic.

*