Oljethrilleren Pionér er nå den av høstens nye norske filmer med størst potensiale for internasjonal suksess. Ikke bare er regissør Erik Skjoldbjærg en av våre mest anerkjente filmskapere, men med Aksel Hennie og flere berømte amerikanske skuespillere på rollelisten (og fastsatt festivalvisning i Toronto) er filmen allerede i fokus utenfor norske grenser.
Og da det denne uken endelig også ble offentliggjort at Erik Skjoldbjærgs filmkomponister på Pionér er den verdenskjente franske elektronikaduoen Air, ble produksjonen enda et hakk mer interessant – ikke minst for den internasjonale filmoffentligheten. At filmmusikken til Pionér skulle komponeres av Air har i vår lille hjemlige bransje likevel vært en dårlig skjult hemmelighet, og Montages har siden tidlig på våren vært i dialog med regissøren om et dybdeintervju som kan gå inn på nettopp dette samarbeidet. (Ut av respekt for sårbarheten i kreative prosesser, har vi ventet med denne saken til produksjonen selv offentliggjorde at Air var ombord.)
Air var i sitt senit som verdenskjent band sent på 90-tallet og tidlig på 00-tallet. Debutalbumet «Moon Safari» i 1998 var gjennombruddet, og duoen fulgte deretter opp med flere utgivelser – sist med «Love 2» fra 2009. Som filmkomponister var de aktive med ny musikk så sent som i 2011 (til dokumentaren Corman’s World) og i 2012 (til nyrestaureringen av Meliès’ Reisen til månen), men på tross av disse og flere kort- og dokumentarfilmer i mellom, er fremdeles deres mest kjente filmarbeid musikken de skrev til Sofia Coppolas debutfilm The Virgin Suicides i 1999. Antageligvis kunne Air kvantitativt ha gjort mer filmmusikk underveis, så den tilsynelatende selektive innstillingen fra bandet overfor filmskapere, gjør deres involvering på Pionér enda et hakk mer unik.
Og for de observante er det fra før av kjent at Erik Skjoldbjærg har et meget bevisst og detaljfokusert forhold til lyd og musikk i sine filmer. Skjoldbjærgs kreative samarbeid med Biosphere [aka Geir Jenssen] tilførte både Insomnia (1997) og Nokas (2010) en uttrykksfull og egenartet sonisk dimensjon, som er en ufravikelig del av disse to filmenes kunstneriske genmateriale. Så at Air finner Skjoldbjærg interessant å jobbe med (og vice versa), er i det store og hele ikke så overraskende. I vårt intervju med Skjoldbjærg om Nokas fra 2010 fortalte regissøren blant annet om bevisstheten han krever av seg selv i arbeidet med musikk til film:
Ofte er filmmusikk bare en forsterkning av noe du er usikker på, i dramaturgien eller noe annet. Det er en bruk av musikk som jeg ikke liker noe særlig. For meg skal musikken gjerne legge noe til, men ikke forstyrre. I Nokas er nærvær det vi har satt aller høyest, og den umiddelbare troverdigheten. Situasjonene skal være det bærende, og da kan fort musikk bli en opplevelse av at man, vi som filmskapere, forsøker å tolke for publikum. […] At musikken ikke fungerer først og fremst som emosjonell trigger, men at… den gir scenene eller situasjonene en eller annen forsterkende identitet. For meg som den ideelle tilskuer til egne filmer, skal det ikke være sånn at musikken tolker noe.
Om arbeidet med Air på Pionér
Nå er det tre år siden Nokas, og Skjoldbjærg har denne sommeren sittet med sluttmiksen av Pionér i Paris – slik at den ferdige filmen skal kunne være klar til urpremieren ved filmfestivalen i Haugesund torsdag 15. august. I samtalen nedenfor forteller han om Pionér, musikk og arbeidet med Air.
*
MONTAGES (M): Først og fremst, gratulerer med at Air komponerer musikken til Pionér! Kan du raskt gjenfortelle hvordan du kom i kontakt med bandet, og hvordan prosessen med å få dem ombord utartet seg?
ERIK SKJOLDBJÆRG (ES): Ja, altså – da Frankrike ble del av finansieringen [av Pionér] var det allerede for sent å tenke på muligheten for å legge noe av innspillingen dit. Den eneste åpningen vi hadde var å legge lyddesign, miks og musikk dit. Jeg forsøkte å orientere meg på franske filmkomponister. En fransk musikkagent nevnte Air, og jeg svarte naturlig nok: «Ja, men de får vi ikke.» Ikke det at jeg manglet selvtilitt på vegne av filmen, men [å få med] Air hørtes ut som et luftslott.
M: Så du avskrev ideen umiddelbart?
ES: Jeg visste at Air hadde laget musikk for Sofia Coppola, og sagt nei til omtrent alt mulig annet. Så jeg ville ikke kaste bort unødvendig energi. Vi jobbet derfor med andre alternativer inntil samme agent kom tilbake med at Air var interessert. Så jeg hadde en Skype-samtale med dem rett før jeg gikk i innspilling, og de virket genuint interessert. Særlig dette med å skape et musikalsk univers under vann trigget dem.
Det var en fin samtale, men jeg synes det er krevende å snakke om musikk. Ofte når jeg for eksempel leser en musikkanmeldelse klarer jeg ikke å forestille meg hvordan musikken høres ut. Musikk beveger seg langt forbi språket. Derfor var jeg usikker på hva kunne forvente av Air. Jeg gikk på det tidspunktet inn i innspillingen, og hadde tusen andre ting å tenke på. Noen valg kommer helt umiddelbart, men denne gangen kranglet jeg med meg selv. Sånne tanker som: «Air og vann er ei motsetning.» og «Vi trenger en klassisk filmkomponist.», osv.
M: Så..?
ES: Så skjønte jeg at det egentlig ikke var noe å tenke på. Selvfølgelig måtte Air gjøre filmmusikken [til Pionér]. De har særpreg og vilje til å omstille seg. Det er nettopp sånne samarbeid man vinner mest på å kaste seg ut i. Spørsmålet hadde alltid vært om jeg turte ta sjansen.
M: På hvilken måte er arbeidet med en komponist viktig for deg i utformingen av lydbildet i en film? Og hvordan har lyddesign og musikk influert hverandre i forbindelse med Pionér?
ES: Jeg visste at mer enn i noen av mine tidligere filmer ville filmmusikken her bli førende i lydbildet. Og da skapes det høye krav til at musikken svarer til den dramatiske utviklingen, og stemningsskiftene i karakter og historie. [Air-duoen] Nicolas og Jean-Benoîts kunnskap og entusiasme for film er stor, men erfaringene fra Sofia Coppola kan ikke sammenlignes med hva de møter her. Jeg har merket at musikere som har bygget karrieren som plateartister ofte fokuserer på musikkstykkets struktur i seg selv. Dette er en utfordring i møte med alle de lag som filmen avtegner fra før. Film har egne formidlingskrav.
M: Tok det lang tid for dere å finne tonen?
ES: Nicolas og Jean-Benoît har stor kunstnerisk integritet, er eiekjære og har et besettende forhold til det de driver med. Jeg gjenkjenner jo alt dette i meg selv. Så det aller viktigste var egentlig å bli kjent med hverandre. Jeg endte opp med å reise til Paris oftere denne våren og sommeren enn først planlagt. Så snart [Air] kom på innsiden av hva filmen handler om, og hvilke formidlingsbehov jeg har med den, så klikket de inn. Jeg husker særlig en dag jeg gikk inn i studio og det så ut som de ikke hadde sovet hele natta. «Dette er lovende,» tenkte jeg. Og så spilte de skissen til et tema som traff hovedkarakterens følelse av kampvilje. Den satt helt klokkeklart. Deretter åpnet hele det musikalske universet til Pionér seg langsomt opp.
M: Fortellingen i Pionér utspiller seg geografisk både under havet og over havet; og psykisk sett for hovedperson både i det ukontrollerbare ‘underbevisste’ og oppe i det realistiske. Men noen ganger flyter disse også sammen. Hvordan har arbeidet med musikken gitt Air og deg utfordringer med å utforske disse variasjonene i filmens univers?
ES: Som filmskaper er jeg interessert i hvordan det underbevisste farger vår oppfattelse av realisme. Musikk har en umiddelbar innvirkning. Musikken når deg før du rekker å tenke over den. Derfor er musikk godt egnet til å formilde følelser og stress som påvirker hovedkarakteren. Jeg insisterte på at komponistene måtte forstå og tolke hovedkarakterens opplevelser. Air er veldig nøye på hver lyd i lydbildet. De er perfeksjonister og bygger et univers der hvert instrument filtreres til det får en egen sound. Det høres kanskje litt svulstig ut, men de behandler musikk som et slags lydmaleri. Først lagde de skisser. Senere spilte de inn strykere i Bratislava. Blåsere og perkusjon ble innspilt i Paris, men de har også gjort mye elektronisk instrumentering.
M: Thrillersjangeren er i seg selv en filmkonvensjon som krever sitt å lykkes med, men Pionér opererer vel også i subsjangeren «undervannsfilm»? Hvordan har dere jobbet med musikken opp mot både thriller- og undervannssjangerens konvensjoner?
ES: Air har forholdt seg til thrillerens musikk i klassisk forstand. De pekte på filmer fra 70-tallet og ønsket at temaet skulle være så enkelt at det sitter fast i deg når du forlater kinoen. Jeg lærte noe viktig av dem her. Samtidig var jeg klar på at musikken også skal formidle fremdrift og ivareta spenningen i dramaet. Når det gjelder undervannssekvensene ville jeg at musikken skulle ta oss med til et sted ingen har vært før. Jeg tenkte på franske referanser til dette, og ba dem lage musikk som om dette var en Jules Verne-historie. Nicolas smilte lurt av dette. Og så kom de tilbake med det som ble kjernen i undervannssekvensen. Denne musikken er sjangeroverskridende. Og her kommer kvalitetene til komponistene virkelig til sin rett. Air bidrar til å gi filmen en helt egen identitet.
M: Og nå er Pionér snart ferdig – hvordan er siste fase for lyd- og musikk i miksearbeidet?
ES: Jeg er som sagt i Paris nå, og har vært bindeleddet mellom lyddesigner og komponistene. Noen ganger handler det om å påse at de ikke går i veien for hverandre. Arbeidet har foregått parallelt, mest på grunn av tidspress. Akkurat nå sitter vi i miksen og kverner frem reultatet. Miksen er en herlig tid. Omtrent like intenst som å være på innspilling. Jeg har et slags kjærlighetsforhold til de filmene jeg regisserer, og tilfredstillelsen er å skape filmen. Nå er det snart slutt, og miksen er på en måte siste samleie. Dette er siste kreative fase… etterpå blir filmen hverken bedre eller dårligere.
*
Slik oppsummerte Skjoldbjærg sine tanker, og Pionér ferdigstilles altså i disse dager. Da distributøren Nordisk Film sendte ut pressemelding om at Air komponerer filmens musikk, inkluderte de et par sitater fra komponistene selv, og noe av det de selv sa føles som en naturlig avslutning:
Vi har laget «flytende» musikk for panikken, ekstasen og forvirringen som kan oppstå på 500 meters dyp, og mer tradisjonell, rytmisk spenningsmusikk for actionsekvensene. Vi brukte synth og metalliske lyder for de store industrielle scenene, blåsere og strengeinstrumenter for de mer eventyrlige sekvensene, og piano for familieøyeblikkene. Aldri før har vi illustrert så mange ulike følelser og opplevelser i en manns reise.
Her kan dere høre to filmmusikkalbum av Air, og nederst har vi limt inn originalmusikken Biosphere komponerte til Insomnia: