Filmfrelst #124: Zack Snyders Man of Steel

Bryan Singers forsøk på å revitalisere Superman på film for noen år tilbake gikk rett i glemmeboka, i det minste for vårt podcastpanel. Likevel er forventningene på nytt skrudd i taket, når Christopher Nolan og David Goyer (begge uteksaminert i superheltologi med Batman-trilogien) står bak manus og Zack Snyder (Watchmen) setter seg i regisolen.

Montages-gutta Lars Ole Kristiansen, Thor Joachim Haga og Martin Sivertsen stiller i trikot og og vurderer kreftene til Man of Steel i denne episoden av Filmfrelst.

God lytting!

Hva synes du om «Man of Steel»? Bruk kommentarfeltet!

Skriv ut artikkelen 10 kommentarer

e sier:

1. juli 2013, kl. 20:16

Fet film. Likte den overraskende godt. Likte sci-fi viren filmen har fått. Gleder meg til å se filmen igjen

Føler litt at de brente av alt kruttet i denne filmen. Kan ikke helt skjønne hva en oppfølger kan bidra med her. Er redd for at det det skal bli vanskelig å overgå denne og at neste filmen vil bli en liten nedtur.

Takk for fin podcast gutta! :)

Svar
Shoaib Khan sier:

2. juli 2013, kl. 02:40

Jeg er også helt enig med dere :) tøff film og kul musikk, mulig litt for mye shaky kamera, men ellers ikke noe å utsette :)

Svar
Mads sier:

3. juli 2013, kl. 09:04

Når skal dere lage en Hitchcock podcast ? :)

Svar
Geir J. Olsen sier:

5. juli 2013, kl. 04:26

Hva Mads sa! De av oss som spiser, puster og bajser Hitch vil ha mer Hitch! <3

Svar
Tobias Blakstad sier:

8. juli 2013, kl. 12:34

Dette var skuffende lite kritisk. Og med «The Dark Knight Rises er filmkunst»-artikkelen i mente, har Montages muligens innrammede DC-tegneserier på kontoret?

Destruksjonen av Metropolis – som jo knakk filmen for mange – avfeier dere som Snyder-humor ingen forstår.

Ellers alltid ålreit med blockbuster-podcast.

Svar
Knutsvik sier:

8. juli 2013, kl. 21:16

dårleg film som berre er laga for at amerikanske tenåringar skal ha noko å sjå på medan dei et popcorn og hoijar og har seg!

ikkje mykje å snakke om!

Svar
Morty sier:

29. juli 2013, kl. 04:55

For min del årets -så langt- kalkun. Katastrofeporno med overtydelige Jesusreferanser og banalt føleri.

Svar
Mathias Reistad sier:

3. august 2013, kl. 19:39

Zack Snyders Supermannepos representerer eit trist kappittel i Hollywoods historie. Det som ein gong var sjarmerande og gledesspredende eventyr, har blitt til mekaniske og humørlause oppvisningar i teknologi. Før blei man tatt med på spennande skattejaktar eller utforskingar av ukjente dimensjonar saman med både heltar og skurkar fulle av liv, no tilbringar med heller to timar i eit bleikt og nitrist postapokalyptisk univers, der karakterane som ein gong fungerte som drivkraft, no kunn står fram som flate, eindimensjonale og umenneskelige stereotypar. Problemet er ikkje at Snyder lar vær å prøve, for ambisjonar for å gjere supermannuniverset meir seriøst og truverdig, samt tilføre det ein ekstra dimensjon og utforske konseptet djupare har han absolutt, men heller at alle forsøka han presterer er overflatiske og har like mykje djupnadd som eit flatbrød. For effektonanist Snyder er meir interessert i å flekke musklar og strekke strikken, men kva er vel gigantiske overdrivingar om dei manglar alt som kjem i nærleiken av humør, glede og generelt liv? Når det heile i staden ender opp som ein repiterande og endelaus orkan av ufølsamt maskineri. Tidlegare kunne man halvegs tilgje Snyders manglande evne til å skape noko anna enn CGIsandstormar, fordi leikent kameraarbeid, lekre fargar og herlig overdrivne slow-motion sekvensar drog filmane hans opp frå resten av elendigheten. Men når fotoet no er tamt og rotete, fargetoninga til tider fargelaus og dristige og gjennomførte enkeltsekvensar manglande, står ein igjen med fint lite. Mot slutten skvisas eit lite kyss innimellom alle eksplosjonane, men også dette er eit kaldt og umennesklig augneblikk.

Svar
Magnus Mathias Strøm sier:

25. august 2013, kl. 00:28

*WARNING* – oppgitt lytter –

Dette var et extremt skuffende podcast…ikke pga at dere likte den men fordi dere er totalt ukritisk og avfeier feil og problemer film har som «Znyder-humor»(hva faen betyr det!?)… Dette er en film som er ment til revitalisere superman i filmmedie, noe den feiler på så mange plan

dette er en film om SUPERMAN og likevel har den like mye glede i seg som å sitte på gravgården, det visuelle er pent men alt har blå tone over seg gjør den depressiv og et stilistisk total skivebom når man tenker på hvem filmen faktisk handler om.

Superman er moralitetens forkjemper, en som altid ser etter det beste i folk, han er glad og er en alle ser opp til, den ultimate superhelten «Superman».
Det er som Nolan prøver å gjøre Superman om til The Dark Knight filmene med et dryss av Znyder og scriptet er noe av det dårligste jeg har sett i nyere tid. De hadde ALT superman matriale tilgjengelig og alt de tar med seg er Jor-El sin tale som du hører i traileren rett fra tegneseriene.

——————————————————

og ærlig talt gutta…ikke la Lars Ole få lov til sitte der og bare prate skit, fyren kommer med det ene vage påstanden etter den andre uten å utdype noe som helst. Grunnlaget hans for at dette er en god film er: «Zack Znyder er best».

Jeg har rett og slett konkludert at Lars Ole har en egen superkraft som jeg gjerne vil kalle «Znyder Vision», som tillater han og se en helt annen film enn alle oss andre…for MAN OF STEEL var det hvertfall ikke

Svar
Robin sier:

27. august 2013, kl. 01:05

Man of Steel og Pacific Rim var ålright underholdning, resten av sommerfilmene var ‘snoozefest galore’.

En skikkelig ræva sommer.

Svar