Den kanadiske regissøren Xavier Dolan har skapt overskrifter med den kontroversielle musikkvideoen til låta College Boy av det franske new wave-bandet Indochine. Videoen, som kan anses som Dolans bidrag til kampen mot mobbing, inneholder noen svært grafiske scener hvor et mobbeoffer blir torturert og lemlestet.

Særlig den voldsomme avslutningen skapte så sterke reaksjoner i Canada at den ble avvist av landets musikkanal, MusiquePlus. Dolans skildring av vold blant unge er da også rimelig sjokkerende, og regissøren er ikke overrasket over kritikken han er møtt med.

I’m not surprised there is a reaction, I’m surprised we’re talking about censorship because I think there is a crucial age and that is 11, 10, 13, 14, 15 – the teenage years, when things still have a strong impression on you. This is the age you need to be educated on violence and the true consequences.

Xavier Dolan hevder altså – i et intervju gjort av fjernsynskanalen CBC – at voldsfremstillingen er viktig for at unge skal forstå konsekvensene av sine handlinger. Dessverre virker det som om debatten har blitt dominert av etiske spørsmål rundt medievold, og få har rost hvordan Dolan bruker filmatiske virkemidler som slagvåpen for å formidle det grusomme innholdet.

College Boy kritiserer ikke bare mobberne – den viser et passivt samfunn med voksne som ikke griper inn. Her er både elever og lærere iført bind for øynene, og synet erstattes med mobilkameraer som fungerer som kikkehull og skjold mot overgrepene de er vitne til. Et grep mobbeofferet Samanta Tayeh tror kan være med på å gjøre en forskjell (se intervjuet CBC har gjort med Dolan og Tayeh under).

Ved siden av å skildre situasjonen i skolegården, har Dolan skapt noen uforglemmelige enkeltscener hjemme hos offeret. Sekvensen der hovedkarakteren blir latterliggjort av familien rundt middagsbordet, som etterfølges skyggeboksing på gutterommet, er ekspresjonistisk og akkurat passe pompøs. Nærbilder av foreldrenes latterliggjørende smil, i kontrast til sønnens sorgfulle blikk, skaper grøss på ryggen; ansikter i nærbilde var også et kjennetegn i regissørens forrige spillefilm, Laurence Anyways, og skal være inspirert av Jonathan Demmes filmer. Valget om å skildre samtiden i sorthvitt og Academy Ratio-format gir videoen et tidløst utrykk, og skaper faktisk assosiasjoner til Hanekes Det hvite båndet hos undertegnede.

Den kontroversielle avslutningssekvensen er provoserende og vond. Mobbeofferet nagles fast til en treplanke, før han slepes gjennom skolegården som en Jesus-skikkelse. Han korsfestes foran lærere og medelever, som alle har bind foran øynene og mobilkameraene hevet, før han blir skutt utallige ganger i brystet. Politiet ankommer skolegården, men også de er blinde, hvorpå de skyter offeret med strømpistol, før en mann med cowboyhatt blåser av friminuttet. Kameraet nærmer seg den korsfestede gutten, som senker blikket mot tilskueren og sier «merci» – som et lettelsens sukk over at lidelsen endelig er over.

College Boy demonstrerer virkelig Xavier Dolans øye for detaljer. Inspirerte stilgrep og et generelt voldsomt utrykk bærer frem budskapet, og gjør denne musikkvideoen til et eksepsjonelt stykke filmkunst.

Videoen kan du se her: