Slaktet av kritikerne/elsket av publikum. Chick flick med heftig soundtrack. Dette er kjedelige merkelapper på buksebaken til Flashdance ^[1] – en klassiker som fortjener langt mer oppmerksomhet for sine åpenbare kunstneriske kvaliteter. Den alltid undervurderte Adrian Lyne ^[2]s gjennombruddsfilm er lekkert iscenesatt, dampende sexy og stemningsfull som få. Ja, Flashdance høstet faktisk særdeles velfortjente Oscar-nominasjoner for både klipp og foto, i tillegg til en pris for Giorgio Moroders svimlende vakre tittellåt.

Forøvrig ble både Brian De Palma og David Cronenberg tilbudt å regissere filmen før Lyne. Ikke spesielt overraskende egentlig, med tanke på Joe ‘Showgirls’ Eszterhas ^[3] sleazy manuskript.

All you have to do is look at the images and you will see how shockingly distinctive this film is. The movie is a lot darker than it lets on. There is a lot of crude sexual imagery, such as when Beals removes her bra from underneath her infamous collarless shirt while on a date with her boss, or the scene in which she dines at a table, and erotically sucks on pieces of lobster meat. This is the work of a very stylish director. Flashdance is more than just a time capsule of the 80s. It is a musically-themed picture infused with eroticism, spandex and pop music.
— The Most Underrated Movies ^[4]

http://www.youtube.com/watch?v=wkSKfP5OUTA