|
- Montages - https://montages.no -
![]() IFMCA kårer den beste filmmusikken i 2012 Av Thor Joachim Haga , 22. februar 2013 i Artikler IFMCA – The International Film Music Critics Association [1]– kåret nettopp de beste filmmusikk-prestasjonene i 2012. De gjeveste prisene gikk til Mychael Dannas Life of Pi og Danny Elfman. IFMCA har vært filmmusikkbransjens fremste kritikkorgan de siste 10 årene. Hvert år deles det ut priser for ulike aspekter av den undervurderte kunstformen. Vi (og jeg sier vi fordi undertegnede selv er medlem) består av rundt 60 medlemmer i ulike tonegivende bransjeforum fra blant annet Belgia, Canada, Kypros, Frankrike, Tyskland, Hellas, Irland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. Valget foregår i en omfattende, trinnvis nominasjonsprosess basert på hundrevis av titler fra året som er gått. Nedenfor følger en liste over alle nominasjonene, med vinneren i fet skrift, etterfulgt av egne kommentarer fortløpende. Noen av valgene stiller jeg meg personlig bak, andre har jeg naturligvis måttet ofre på demokratiets alter. Hvis du vil høre noen av sporene, anbefaler jeg å lytte til IFMCAs webcast som er lenket helt til slutt i artikkelen. FILM SCORE OF THE YEAR
Ingenting å utsette på dette valget. Mychael Danna benytter sin «world music»-kompetanse for den indiske musikken i første del av filmen, men glir så over i noen eksepsjonelt vakre partier for ordløs vokal og strykere. For en film som allerede er et under, rent visuelt, gjør Danna opplevelsen til en fullkommen sanselig opplevelse. FILM COMPOSER OF THE YEAR
Danny Elfman leverte nok et solid år, med en svært imponerende bredde – Dark Shadows, Frankenweenie, Hitchcock, Men in Black III, Promised Land og Silver Linings Playbook beveger seg nesten over hele det stilistike spekteret – fra de klassiske Burton-grepene i Dark Shadows og Frankenweenie til de halvveis kunstpopinfluerte Promised Land og Silver Linings Playbook. BREAKOUT COMPOSER OF THE YEAR
Nathan Johnson [2] imponerte undertegnede med tidsreisethrilleren Looper. Med utgangspunkt i et lite orkester og vektlegging av strykere og piano, tilfører han uortodokse instrumenteringsvalg som søppellokk, elektriske vifter, pistolskudd, PVC-tuber og brannalarmer. Et helt unikt uttrykk. BEST ORIGINAL SCORE FOR A DRAMA FILM
John Williams‘ Lincoln var helt utmerket, men rent stilistisk var den kanskje ikke noe nybrottsarbeide. Den føyer seg fint inn i Americana-tradisjonen han behersker så godt. Allikevel var den så sobert iscenesatt og såpass sparsomt spottet i filmen at jeg ikke skal protestere, selv om det etter min mening finnes sterkere kandidater blant de andre nominerte. Men intet år uten Williams-hyllester. BEST ORIGINAL SCORE FOR A COMEDY FILM
Seth MacFarlanes Ted delte publikum og kritikere, også her på Montages. Personlig likte jeg den godt, og Walter Murphy demonstrerer nok en gang den musikalske bredden han fremviser hver uke på Family Guy, der hver eneste vits blir behandlet med den aller største seriøsitet. BEST ORIGINAL SCORE FOR AN ACTION/ADVENTURE/THRILLER FILM
Her er jeg litt uenig med utfallet. Jeg elsker Thomas Newman og synes Skyfall var en flott film, men dette er langt i fra hans unike varemerke; det som gjør ham så god og original. Litt for mye Jason Bourne-inspirasjon. Personlig ville det stått mellom The Amazing Spiderman og The Dark Knight Rises, med vektskåla tyngst mot sistnevnte. BEST ORIGINAL SCORE FOR A FANTASY/SCIENCE FICTION/HORROR FILM
Jeg er ingen stor Michael Giacchino-fan, but John Carter fremstod som noe av det mest identifiserbare og tematiske han har gjort i senere tid, uavhengig av filmens kvaliteter (eller mangler av sådanne). Stort, muskuløst og episk uten for mange retningsløse droner. [4]John Carter er så dårlig at det nesten er bra kitch, men Michael Giacchinos musikk er av topp kvalitet. BEST ORIGINAL SCORE FOR AN ANIMATED FEATURE
Her er jeg også noe uenig i valget. Ikke bare fordi jeg er Alexandre Desplat-kritiker generelt, men fordi både Brave og Frankenweenie har mye større fargespenn, emosjonell umiddelbarhet og herlig animasjonseksess enn det Rise of the Guardians kunne oppvise. BEST ORIGINAL SCORE FOR A DOCUMENTARY FEATURE
FILM MUSIC COMPOSITION OF THE YEAR
The Impossible var en av fjorårets mest effektive melodramaer, og veldig mye må kreditteres Fernando Velázquez‘ musikk – en slags krysning mellom Ennio Morricone og Georges Delerue i bittersøt melankoli, men der han samtidig holder tilbake ved hvert eneste mollsprang. Min favorittkomposisjon fra fjoråret kom imidlertid ikke med på nominasjonslisten en gang – «Tsitsum» fra Life of Pi. BEST ORIGINAL SCORE FOR A TELEVISION SERIES
Gold fortsetter å behandle hver episode av Doctor Who som om det var en storslått Hollywood-produksjon, og imponerer hver gang han angriper ulike musikkutrykk, avhengig av doktorens oppholdssted eller tidsperiode. BEST ORIGINAL SCORE FOR A VIDEO GAME OR INTERACTIVE MEDIA
BEST ARCHIVAL RELEASE OF AN EXISTING SCORE
For å være helt ærlig, var det egentlig ingen av kandidatene i denne kategorien som overbeviste meg, mest fordi jeg mener alle titlene hadde mer enn tilfredsstillende soundtrack-album fra før av. Dette gjelder også Star Trek: The Motion Picture (1979), som fikk en fin-fin deluxe-utgave fra Sony allerede i 1999. Hvorfor kan man ikke heller bruke ressursene på uutgitt materiale fremfor ørten utvidede utgaver som frarøver musikken sin albumflyt? BEST ARCHIVAL RE-RECORDING OF AN EXISTING SCORE
Miklós Rózsas legendariske musikk til Quo Vadis (1951) er gitt ut i ulik format gjennom årene, mest i form av suiter. Selv om jeg er motstander av å gi ut over-utvidede utgaver av partiturer som allerede har god representasjon, synes jeg akkurat denne nyinnspillingen var på sin plass. Ikke bare fordi det egentlig er det første ordentlige, rendyrkede soundtracket til filmen, men også fordi det er en fantastisk luksus å kunne lytte til musikken i høyteknologisk lydkvalitet fremført av et stort, veldrevet orkester. FILM MUSIC RECORD LABEL OF THE YEAR
LaLaLand Records [6] vinner for tredje år på rad. Dette er soundtrackselskapet for min generasjon, spesielt i utvalget av titler fra 80- og 90-tallet. I fjor kom flere utvidede deluxe-utgaver av kjente partiturer – for eksempel Ennio Morricones The Untouchables (1987), Michael Kamens Die Hard with a Vengeance (1995), John Williams’ Home Alone 2 (1992), Hans Zimmers Black Rain (1989), Alan Silvestris The Bodyguard (1992), John Williams’ Hook (1991), Krzystow Komedas Rosemary’s Baby (1968), Mark Mancinas Speed (1994), en svær boks med musikken fra den originale Star Trek-serien og mye mer. Mange av disse hadde allerede utmerkede soundtracks, etter min mening, men det eksisterer nå en gang stor etterspørsel etter disse komplette og kronologiske utgivelsene i fanmiljøet, så da er det forståelig. Personlig ville jeg gått for veteranene Varese Sarabande, som ikke en gang var nominert, eller svenske Moviescore Media (som blant annet ga ut filmmusikken til norske Thale i fjor). Det var prisene. Hvis du har lyst til å høre utdrag fra noen av vinnerne, kan du lytte til IFMCAs første webcast her [7]. God lytting! Artikkel skrevet ut fra Montages: https://montages.no Lenke til artikkel: https://montages.no/2013/02/ifmca-karer-den-beste-filmmusikken-i-2012/ Lenker i denne artikkelen: [1] The International Film Music Critics Association : http://filmmusiccritics.org/ [2] Nathan Johnson: http://montages.no/filmfolk/nathan-johnson [3] Image: http://montages.no/files/2013/02/lincoln2.jpg [4] Image: http://montages.no/files/2013/02/taylorkitschijohncarter.jpg [5] Image: http://montages.no/files/2013/02/doctor-who-karen-gillan-matt-smith-tardis-interior-500.jpg [6] LaLaLand Records: http://www.lalalandrecords.com/ [7] her: http://filmmusiccritics.org/2013/02/ifmca-radio-episode-1-favourite-cues-of-2012/ Klikk her for å skrive ut Copyright © 2026 Montages.no. All rights reserved. |