Førstkommende mandag starter Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), og årets utgave blir nummer 23 i rekken. Montages vil i år som i fjor være tydelig tilstede på TIFF, med daglige oppdateringer. Festivalens særegne atmosfære er en sentral årsak til at TIFF opp gjennom årene har steget frem som et ledende arrangement i det norske filmfestivalterrenget – det yrer under den mørke vinterhimmelen i Tromsøs kompakte sentrum, der alt og alle ser ut til å være preget av den gode festivalstemningen. Men takk og pris: TIFF pleier selvsagt også å ha et solid filmprogram på plakaten, hvilket ser ut til å være tilfelle også i år.

Med bare noen dager igjen til festivalstart, har vi vært gjennom hele utvalget og funnet frem til fem filmer i programmet som vi tar sjansen på å anbefale i denne lille guiden – enten fordi noen i redaksjonen har sett filmene allerede og latt seg begeistre, eller bare fordi magefølelsen er i vater på hvordan filmen presenteres.

Det sier seg jo egentlig selv, men først må dette forbeholdet bringes på banen: Med et tett program som strekker seg over syv dager er det selvfølgelig ikke bare-bare å plukke ut kun fem titler. På programmet står også noen eldre filmer, slik som Med hjertet i halsen (Hitchcock) og et Jan Troell-retrospektiv, men det er nye filmer fra innland og utland som utgjør størstedelen av programmet. En favoritt fra Montages-stabens 2012-lister, Laurence Anyways, vises også på TIFF – men faste lesere vil allerede ha fått med seg klart og tydelig at vi anbefaler den sterkt, så i denne guiden har vi tatt den ut for å gi plass til noe annet.

Så altså: her er fem relativt ferske filmer som vi mener du bør benytte anledningen til å stifte bekjentskap med under TIFF – klikker du på tittelen får du fram filmens visningstidspunkter:

*

Margaret  (USA, 2011) av Kenneth Lonergan

Det tok sin tid før Margaret omsider så dagens lys og selv har jeg ennå ikke sett den. Fortellingen om Kenneth Lonergans tunge vei mot målet (som du kan lese her) har gjort meg interessert i filmen – men vel så viktig er den gode mottakelsen det ferdige verket har fått, både her i Montages og andre steder. Jeg skal se den under TIFF og håper filmen lever opp til forventningene, og er også spent på Anna Paquins rolletolkning. Lars Ole skrev blant annet følgende i sin omtale av filmen:

«Og la det være sagt: Anna Paquin, som vant Oscar allerede som elleveåring for sin uforglemmelige rolle i Jane Campions The Piano og i dag er mest kjent som Sookie Stackhouse i HBO-serien True Blood, gjør en rolleprestasjon av de sjeldne her. Hun vrenger innsiden ut og byr på en intensitet som tidvis kan oppleves som enerverende, nesten grotesk, men også voldsomt ekspressiv».

*

Tabu (Brasil, Portugal, 2012) av Miguel Gomes

Ut fra det lille jeg har sett og lest om Tabu virker dette som et svært originalt filmverk, som jeg gledet meg over å finne på årets TIFF-program. Mye av spenningen under en filmfestival ligger i uteblivelsen av informasjon om det man skal se, og inntrykket mitt av Tabu som et potensielt høydepunkt handler først og fremst om dens tilsynelatende visuelle kvaliteter. Filmen vant to priser under fjorårets filmfestival i Berlin – kanskje vil den imponere også i Tromsø.

7 Boxes (Paraguay, 2012) av Juan Carlos Maneglia og Tana Schembori

Ikke et vondt ord om alle festivalfilmene som beskrives som «lavmælte» og «dvelende» (de gode, vel og merke), men det er jo fint med noe litt mer fartsfylt og bent frem underholdende på programmet også. 7 Boxes‘ enkle premiss lover godt, i denne handlingsbeskrivelsen sakset fra TIFF-omtalen:

«17 år gamle Victor tjener til livets opphold ved å hjelpe folk med varene de har kjøpt på det yrende markedet Mercado 4 i Paraguays hovedstad Asunción. Drømmen er å kjøpe en mobiltelefon med kamera, og en dag får Victor et fristende tilbud: Pass på sju kasser en ettermiddag og lever dem på avtalt sted for 100 dollar. Snart har han gangstere, rivaliserende gjenger og politiet på nakken i en vill flukt gjennom det travle markedet. Men hva er det egentlig i de sju kassene?»

Interessant er det også at filmen er fra Paraguay, i tillegg til at den har et imponerende snitt på 8.4 på IMDb. Festivalens mest spenningsmettede snurr?

*

In the House (Frankrike, 2012) av François Ozon

Er det ikke alltid et lite høydepunkt når François Ozon kommer med ny film? Skal man tro festivalomtalen kan de av oss som synes det er spennende med voyeurisme på film ha noe å glede seg til, som i tillegg til motstykkene «lærer/elev, virkelighet/fiksjon, kjedsomhet/inspirasjon, isolasjon/tilhørighet, uskyld/seksualitet» utgjør deler av filmens fortelling. Ozon fortsetter å bevege seg innenfor komediesjangeren, der han etter all sannsynlighet (og forhåpentligvis!) danser etter sin egen livsberusende pipe.

*

The We and the I (USA, 2012) av Michel Gondry

Og på tale om interessante filmskapere, er det ikke også alltid hyggelig med en ny Michel Gondry-film? The We and the I fikk gode skussmål her hos oss under Cannes-festivalen og nå har man altså muligheten til å se filmen – som foreløpig ikke har fått norsk kinodistribusjon – i Tromsø. Jeg liker alt Michel Gondry gjør; ja, jeg likte til og med The Green Hornet, og selv om man ikke alltid skal stole på festivalomtalene høres i alle fall The We and the I ut som min kopp te:

«En gjeng tenåringer går på bussen i The Bronx, New York. Det vil si, de velter om bord i bussen, som om de var fanger nylig sluppet ut av fengselet, men nei – det er bare siste skoledag før sommerferien. På veien gjennom Bronx får vi servert mye hip-hop fra 90-tallet og mye drama».

Innertier! Traileren bygger opp under forventningene, dette virker nesten litt Spike Lee-aktig (slik det også ble poengtert i Cannes-omtalen vår):

*

Årets utgave av TIFF finner sted fra 14. – 20. januar.