Charles Vidors Gilda ^[2] (1946) er regnet som en film noir-klassiker, men også som en av de første virkelig erotisk ladede Hollywood-filmene. Rita Hayworth ^[3] ble umiddelbart et ikon, gjennom sin opptreden som tittelrollen Gilda – ikke uten grunn.

Og dette ikonet har senere forplantet seg inn i filmhistorien, og er for mange yngre publikummere kanskje først og fremst gjenkjennelig i form av referansene fra andre filmer. Blant annet er Hayworths tolkning av Gilda en av inspirasjonskildene bak figurene i David Lynchs Mulholland Drive, og helt konkret i filmen kilden til en av hovedpersonenes navn. Her to avsnitt fra Kirsten Ostherr og Arash Abizadehs analyse av Mulholland Drive ^[4]:

“Johnny’s such a hard name to remember, and so easy to forget,” the title-character coquettishly mouths to her ex-lover Johnny Farrell (Glenn Ford) in Gilda (Charles Vidor, 1946). She is the femme fatale whose seductive voice, glamorous hair, and voluptuous body Rita Hayworth lent to the screen in 1946. Her untameable sexuality – which promiscuously takes centre stage in the unforgettable “Put the Blame on Mame” strip-tease – is the object of every man’s desire, a weapon she casts about indiscriminately to taunt Johnny’s proudly concealed infatuation with the lover he has spurned. […]

Camilla Rhodes, the jet-black-haired femme fatale portrayed by Laura Elena Harring in David Lynch’s Mulholland Drive (2001), stages a marked reversal of this Hollywood tradition. Lynch begins by bowing to convention: for the first half of the movie, Harring’s character is known only as “Rita,” a pseudonym borrowed in an amnesiac haze from an old film poster for Gilda. The film reinforces the quintessential Hollywood sex iconography when the shadowy ensemble of men who seem to control the industry (and here Lynch conjures up the familiar gangster tropes) produce a photograph of Camilla that depicts not the black-haired Harring, but her blonde double.

Enda mer konkret vil mange nok gjekjenne Gilda fra filmens ikoniske opptreden i Frank Darabonts mesterverk Frihetens regn ^[5] (1994), og nedenfor har vi de to sammenlignbare klippene – den herlige introduksjonen av hovedpersonen fra Gilda, og den samme scenen slik den utspiller seg i Frihetens regn.

http://www.youtube.com/watch?v=Ikl59XnaiJg

Som noir-verk er for øvrig Gilda særlig minneverdig også for den polske filmfotografen Rudolph Maté ^[6] sitt arbeid; samme mann hadde i stumfilmæraen bemerket seg med enestående innsats på Carl Theodor Dreyers Le passion d Jeanne d’Arc ^[7] (1928) og igjen for samme regissør på Vampyr (1932).

Nedenfor har vi hentet ut noen av de mange glimrende enkeltbildene fra Gilda, som illustrerer hvordan Maté sitt blikk – i møte med Rita Hayworths personlighet – bidro til filmens egenart og filmhistoriske arv: