Krakow 2012: I motsetning til filmmusikk-festivalen i Ghent, som stort sett surfer på sin staselige World Soundtrack Awards og sin imponerende gjesteliste, har Krakow en lang rekke seminarer, Q&As og workshops for å veie opp for det. Vi deltok på noen av dem.
Først ut var det pressekonferanse torsdag 23. mai, med både arrangører og hovedgjester. Tilstede var komponistene Elliot Goldenthal, Tom Tykwer (som selvsagt også er regissør) og Reinhold Heil, regissøren Julie Taymour, dirigenten Diego Navarro, festivalsjefene Robert Piaskowski, Izabella Helbin, Pawel Pavlik og Magdalene Sroka. Som alle pressekonferanser, er det begrenset hvor spennende innholdet er. Som regel er det generelle vendinger uten den store dybden. Men et par interessante svar var det allikevel. I det følgende klippet kan du se Reinhold Heil snakke litt om komponist-trioen han er del av (med Tom Tykwer og Johnny Klimek), Julie Taymour om hennes samarbeid med Elliot Goldenthal, og Goldenthal om filmen Frida (2002):
Fredag 25. mai deltok vi på to seminarer. Det første hadde tittelen Film Music and the Phenomenon of the Film Music Fan Community. Potensielt svært spennende, spesielt for undertegnede som er svært aktiv i slike fora. Panelet bestod av musikkselskap-sjefene Robert Townson (Varese Sarabande) og Emmanuel Chamboredon (Milan Records), samt et knippe polske journalister under moderering av filmmusikk-skribent Jonathan Broxton. Jeg hadde håpet på både kritiske og støttende innspill fra panelet, men i stedet utviklet det seg til intetsigende utgreiinger om polsk filmmusikk (på polsk!) og en rekke totalt irrelevante diatriber. Townson brukte 10 minutter bare på å snakke om sitt enorme Spartacus-prosjekt, som vi forøvrig skrev om her. Jeg tok derfor til orde og spurte konkret om hvilken betydning innspill fra fans har for soundtrack-utgivelser, særlig i måten de blir presentert på (all musikken eller arrangert for lytting?). Først da fikk jeg et nogenlunde relevant svar fra Townson, som du kan høre her (video av Francis Moors):
Noe mer givende var den andre bolken denne dagen, under tittelen The Biomechanical Symphony – The Alien Saga Dissected. Igjen var Townson på plass, i tillegg til Goldenthal og hans albumprodusent på Alien 3, samt Pedro J. Merida, produsenten av filmmusikk-festivalen på Tenerife. Kanskje ikke allverdens informasjon vi som hardbarkede fans ikke allerede visste, men Goldenthal har alltid gullkorn på lur i sin stream-of-consciousness-aktige måte å svare på – som når han blir spurt om fremtidige planer og forklarer at det ikke er noen fremtid for noen av oss:
No, no, there’s no future, there’s global warming, the economy is going to fall apart, the industry is completely changing, our sense of artistry is destroyed, rules about ownership is nullified, there’s not enough lawyers to put up with that, so there’s no future. It’s dark. Don’t think about the future, because it won’t come /…/ the world is going to end on December 12th, according to the Mayans. That’s a good day to buy real estate in Mexico.
Litt mer seriøs var siste seminar vi deltok i lørdag 26. mai – Taymour & Goldenthal: The Art of Cooperation. Delvis fordi den erfarne Hollywood Reporter-journalisten Ray Bennett var moderator, delvis fordi Taymour og Goldenthal hadde hver sin mikrofon, og fikk lov til å utbrodere sine synspunkter på egenhånd. Her fikk vi blant annet høre at Taymour hadde satt sammen en temp track (et midlertidig musikkspor) bestående av 10 forskjellige Goldenthal-soundtracks til Titus (1999), noe komponisten ikke var spesielt begeistret for. Det utviklet seg til en krangel der Taymour angivelig skal ha løpt etter ham med en kniv. En rekvisitt-kniv, men likevel. De forteller også litt om filmmusikalen Across the Universe (2007), der Beatles-sangene bærer innholdet oppe på egen hånd. Lennon og McCartney ble derfor sett på mer som komponister enn låtskrivere i arbeidet med arrangementene. Et par spennende fremtidsprosjekter ble vi også presentert for – en filmadaptasjon av The Flying Dutchman under navnet Riders of the Storm, samt en filmversjon av scenestykket Juan Darién – A Carnival Mass (1996).
Mye av dette er selvsagt nisjestoff, men jeg er sjeleglad for at det har dukket opp flere og flere av disse seminarene i Europa de senere årene. På sikt bidrar det til å heve bevissthetsnivået om filmmusikkens kvaliteter og funksjoner ut over vår lille menighet. Da får jeg heller tåle at utbyttet denne gangen var noe variert. Det kommer til syvende og sist an på hvor interessant panelet er, og hvor flinke de er til å kommunisere sine synspunkter.
Følg med i siste del av vår Krakow-dekning; et eksklusivt lydintervju med overnenvte Elliot Goldenthal.