Da Gangs of New York så dagens lys i 2002, ante ingen at det skulle bli startskuddet for en ny æra i Martin Scorseses karriere. I form av et sjeldent tett regissør/skuespiller-samarbeid, skulle den genierklærte veteranen etter tusenårsskiftet bli uløselig knyttet til Leonardo DiCaprio. I fellesskap har de funnet en kunstnerisk plattform av gjensidig respekt og sans for de samme prosjektene. For Scorsese har dette vært en anledning til å jobbe med en av nåtidens store generasjonsskuespillere, slik han på syttitallet dannet et legendarisk partnerskap med Robert De Niro.
I en sen fase av karrieren, og med andre økonomiske rammer, har imidlertid Martin Scorsese funnet fristelse i filmproduksjoner av større skala, sammenlignet med de mørkere syttitallsverkene. I kjølvannet av ambisiøse Gangs of New York, fortsatte et fruktbart samarbeid med DiCaprio på både The Aviator, The Departed og Shutter Island. Alle solide verk, Oscar-grossister og maktdemonstrasjoner i stødig regiarbeid såvel som imponerende skuespillerarbeid. Men det er neppe kontroversielt å hevde at denne epoken nok har vært mer utviklende og utfordrende for DiCaprios skuespillerkarriere enn den har vært for Scorsese, som tross alt har levert sterke og solide, men kanskje ikke enestående filmer i det nye årtusenet. (Vi har tross alt litt andre forventninger til Scorsese enn vi har til andre filmskapere).
Scorsese har riktignok hatt to øyne åpne samtidig i denne perioden: de har vært rettet både mot de publikums- og kritikerroste storfilmene der Leonardo DiCaprio har vært en fremtredende brikke, men også de smalere og mer personlige produksjonene. Slik som den dyptpløyende Dylan-dokumentaren i No Direction Home: Bob Dylan, den storslåtte Stones-konsertfilmen Shine a Light, HBO-portrettet Public Speaking om Fran Lebowitz, eller George Harrison: Living in the Material Word som nå klargjøres for urpremiere i New York denne høsten. Å klandre Scorsese for en ensartet kommersiell interesse de senere år, blir derfor en feilslutning. Og med den vinterklare 3D-filmen Hugo utfordrer dessuten Scorsese seg selv ved å debutere som barnefilmregissør i et utpreget eventyrunivers. Mer enn noe annet har altså de siste årene understreket Scorseses allsidighet, ved siden av hans lojalitet til Leonardo DiCaprio.
Spekulasjonene har vært mange rundt Scorseses videre vei, og flere har naturligvis inkludert DiCaprio – ikke minst gjennom det lenge omtalte Theodore Roosevelt-prosjektet, eller The Wolf of Wall Street. Av andre kjente prosjekter i Scorsese-kikkerten har vi tidligere skimtet en drømmegjenforening med Robert De Niro ispedd Al Pacino og Harvey Keitel i The Irishman, en Frank Sinatra-biografi, en nytolkning av De fem benspænd i samarbeid med Lars von Trier, og et historisk drama med Daniel Day-Lewis i Silence. Denne helga inntraff imidlertid en uventet vending, da en nyinnspilling av Karel Reisz‘ kriminalfilm The Gambler (1974) ble lansert som mesterregissørens neste produksjon. Originalverket omhandler en karismatisk professor, i James Caans skikkelse, med hang til gamblingverdenens destruktivitet og påfølgende økonomiske problemer som involverer både mafia og familie.
Historien er dels basert på Fyodor Dostojevskijs bok av samme tittel, men filmversjonen fra 1974 er hovedsaklig ført i pennen av regissør James Toback, som en semi-biografisk selvransakelse. Den samme Toback har etter offentliggjøringen av Scorseses konkrete remake-planer forfattet et lengre brev der han omtaler det som frekt og respektløst å lage en ny film basert på hans historie, uten at han selv er kontaktet. (Les Tobacks brev her).
Dersom The Gambler realiseres som Scorseses neste prosjekt, vil det samtidig bety at regissøren på nytt gir seg i kast med en remake – slik han har gjort måtelig suksess med tidligere i Cape Fear, og definitivt med den Oscar-vinnende The Departed. Manusansvarlig blir igjen William Monahan som skrev seg til en gullstatuett for nettopp The Departed. Uten å ha sett Karel Reisz‘ originalverk, som vel må sies å være et forholdsvis perifert innslag i Hollywoods syttitallskatalog, fremstår ikke dette som det umiddelbart mest spennende av de potensielle Scorsese-prosjektene som har vært nevnt. Inntil videre avventer vi likevel noe mer håndfast, som en bekreftelse på cast og ytterligere detaljer rundt ideen om dette som en klassisk remake, eller mulig ny adaptasjon av Dostojevskijs roman.
Hva er magefølelsen deres?