Denne saken tar for seg popkornfilmer, og enkelte både norske og utenlandske titler er derfor utelatt.
Ok, så starter det kanskje litt traurig, eller er jeg alene om å fullstendig avvise Fast and Furious Five? Filmen åpnet til massive 83,6 millioner dollar i USA -- det er Universal Studios’ største åpningshelg noensinne. Noe må det altså være med kombinasjonen biler, lekre damer, muskuløse menn og b-skuespillere som Vin Diesel, Dwayne Johnson og Paul Walker. Den har ihvertfall premiere her til lands i dag, og innleder således sommersesongen med forhåpentligvis all den energi disse månedenes kinoprogram bør preges av. En titt på traileren lover ihvertfall testosteron så det holder:
Målgruppen for denne filmen kan kanskje uansett like godt ta med seg billett til neste fredags The Mechanic, en film som har fått atskillig mindre oppmerksomhet. Jason Statham, klodens kanskje minst kjente actionsuperstjerne spiller nevnte mekaniker -- en elitedrapsmann som kommer i konflikt når hans mentor og bestevenn Harry tas av dage. Noe sier meg at dette skjer allerede i filmens åpningsscene, og at resten av handlingen handler om hans jakt på de ansvarlige. Høres det morsomt ut? Ja, egentlig. Faktisk er jeg litt fan av Statham, som evner å tilføre en innbitthet til rollene sine som ofte gjør meg engasjert selv med tynnslitte handlingsforløp. Meget mulig sommersesongens underdog.
À propos tynnslitt. Jeg tipper det finnes en del svorne Jack Sparrow-fans der ute i vår leserskare, men jeg er ikke en av dem. At Disney makter å presse ut enda en film i Pirates of the Caribbean-universet gir meg både allergi og kvalmefornemmelser. Og selv om det er lenge siden Johnny Depp byttet sin kultstatus med et ultrakort miniskjørt verdig en utslitt hore, har jeg vanskelig for å tro at On Stranger Tides vil tilføre serien noe mer. Noen krysser kanskje knoklene for at ny regissør ombord vil by på en følelse av revitalisering, men tro meg; Disney holder så krampaktig fast i denne melkekua at hans eventuelle lekerom nok har vært mindre enn Harry Potters bøttekott under trappa. Joda, Pirates-trilogien hadde sine lyspunkt, kanskje spesielt nettopp i Depps anarkistiske og tildels herlige tolkning av Sparrow. Men i det store og hele har alle tre filmene vært preget av klønete historiefortelling, overdimensjonerte tablåer og slitsomt skuespill. Et blikk på traileren gir meg følelsen av at det ikke blir stort annerledes i 4ern, selv om Penélope Cruz‘ tilstedeværelse gir meg et ørlite håp:
Nei, skal man først spise popkorn, bør det være ferskt popkorn! Og det er akkurat det vi får servert når Moon-regissør Duncan Jones inviterer oss inn i Source Code. Filmen har premiere 20. mai, men jeg hadde muligheten til å se den under Kosmorama. En lengre gjennomgang av den opplevelsen kommer til selve premieren, men jeg kan love dere at dette er en film verdt å få med seg på kinolerretet. Kløktig regissert innenfor produksjonens forholdsvis skrinne budsjett, snedig skrevet med twists and turns av det slaget som gjør at man virkelig koser seg som publikummer og en seriøs vilje til å underholde oss billettkjøpere. Pluss på at Jake Gyllenhaal endelig gjør en god rolle igjen, etter fjorårets mislykkede Prince of Persia og uengasjerende roller i en rekke banale drama de senere årene. Her er traileren:
Jeg husker ikke hvilken Filmfrelst-podkast det var, men på et tidspunkt ble jeg frontalangrepet i kommentarfeltet på grunn av mitt store engasjement for manuset til The Hangover. Men jeg holder fast på mitt, og mener dette er et av de beste sjangermanusene Hollywood har gitt oss på veldig lang tid. Nå som en oppfølger straks er premiereklar -- 27. mai for å være nøyaktig, er det liten tvil om at jeg gleder meg som en drittunge. Traileren tyder riktignok på en fullstendig resirkulering av første film, som sikkert plager noen. I couldn’t care less, du finner meg i nærmeste sal ved første anledning!
Lars von Triers ambisjon om å lage «en vakker dommedagsfilm med en lykkelig slutt» traff oss i Montages akkurat like hardt som da Michael Haneke fortalte at hans neste film skulle hete Love. Ikke en blockbuster, trass i dommedagssjangeren, men den må inn med her allikevel: vi elsker von Trier, og har ved flere anledninger kalt ham Europas største filmskaper. Melancholia vil forhåpentligvis ikke bare sementere det inntrykket, men også videreutvikle den samfunnsrefsende siden Antichrist tok atskillige hakk lenger. Stills har antydet at dette kanskje er hans mest billedskjønne film, med sålangt litt difuse Manuel Alberto Claro bak kamera. Claro gjorde et fremragende arbeide med teksturen i Christoffer Boes Reconstruction, og bidro også veldig til følelsen av temperatur i Maria Sødahls Limbo. Med von Triers pisk over seg, har han nok allikevel tatt et langt skritt som fotograf. Se bare på bildene i traileren:
Etter at Melancholia forhåpentligvis har slått oss fullstendig i bakken, er det å reise seg igjen når X-Men: First Class har premiere 3. juni. For en spennende cast med alltid solide Michael Fassbender og tidvis riktig så gode James McAvoy i front tilsier at dette kan bli sommerens store overraskelse. Regissør Matthew Vaughn fikk vår oppmerksomhet med overraskende morsomme Stardust for noen år siden, men klatret atskillig flere hakk med fjorårets frivole Kick-Ass. Hva Vaughn har gjort med tegneserieuniversets kanskje beste karaktergalleri vet vi lite om, hverken traileren under eller stills sier mye om vinklingen han har tatt, men få tegneserier har mer potensiale enn X-Men. Jeg simpelthen elsker ideen om å gå tilbake til opprinnelsen, og dette er en av sommerfilmene jeg virkelig har store forventninger til.
Juni måned preges ellers av en rekke lite interessante titler, frontet av Bradley Cooper og Robert De Niro i Limitless med premiere 10. juni. Jeg har store problemer med å godta en handling som sentrerer rundt at førstnevnte oppdager et stoff som gjør han kapabel til å bruke 100% av hjernekapasiteten. Beklager fordommene, men Cooper er og blir en bimbo hos meg. Og bortsett fra den deilige tøysete tolkningen av skaphomsepirat i nevnte Stardust, må vi nesten helt tilbake til filmens fødsel for å finne en interessant rolle fra De Niro. Science-fictionkomedien Paul kan på sin side bli veldig morsom, mest fordi Superbad-- og Adventureland-regissør Greg Mottola står bak og nesten alltid morsomme Simon Pegg har en av hovedrollene. Filmen har premiere samme dag som Limitless. Her er en smakebit:
Paul Bettany dukker opp som prest i Priest 10. juni, men filmen ser ut som en resirkulering av sjangerbrødre fra de senere år, mens Kate Hudson fortsetter å besudle sitt talent med den romantiske komedien Something Borrowed 17. juni. Uka etter vil kinoene fylles av skrikerunger og forferdede foreldre når Kung Fu Panda 2 inntar kinosalene, mens de sannsynligvis vil holde seg hjemme når Cameron Diaz stiller opp som Bad Teacher. Hør bare på dette plottet: «noen lærere gir blanke f*** i karakterer, som for eksempel Elizabeth». Sug meg! Jason Statham byr samme uke på enda mer av seg selv i det som ser ut som en skikkelig gritty actionfilm i Blitz. Men størst forventninger er det vel til Jim Carrey i Poppers pingviner, en film som har alle kjennetegn på god, gammeldags Carrey-moro:
Så eksploderer sannsynligvis (og forhåpentligvis) kinolerretet. For 1. juli kommer det som vel er sommerens største blockbuster i ren popkorn-faktor. Transformers var en fiffig, underholdende og skikkelig vellaget actionfilm. Transformers 2 var akkurat like ille som oversaltet popkorn. Regissør Michael Bay har da også selv uttalt at han ser problemene med den mellomste, og håper å avslutten sin trilogi mer i retning av første film. Det lover jo godt, men jeg tillater meg en stor porsjon skepsis. Transformers: Dark of the Moon bør være årets beste actionfilm, alt annet vil være en skuffelse. Personlig forventer jeg allikevel at Joe Wrights Hanna er dét, om enn i mye mindre skala. Saoirse Ronan er ikke bare et talent -- hun er allerede rukket å bli en formidabel skuespiller, og med Cate Blanchett og Eric Bana også på rollelisten kan det ikke bli stort bedre. Traileren lover godt, anmeldelsene i USA er tildels veldig positive og traileren sier sitt om intensiteten:
15. juli fullføres endelig Harry Potter-serien, og vil unektelig gå inn i historiebøkene som filmhistoriens mest vellykkede sådan. Personlig har mitt forhold til det hele vært veldig ambivalent, med enkelte virkelig virkelig solide filmer og atter andre rotete og nær sagt mislykkede. Men nå skal det hele altså avsluttes, og noe sier meg at det vil bli gjort på aller beste vis. Traileren lover et enda større mørke, skuespillerne ser ut til å ha vokst med oppgaven og for å si det enkelt -- blir ikke dette den beste og største filmen i 2011 bør flere enn Warner Bros. være skuffet. Det er ihvertfall liten tvil om at både våre hjemlige distributører og Hollywood selv forventer fullstendig dominans -- først to uker senere kommer neste blockbuster, og det i en sesong der de vanligvis har premiere hver eneste uke. Da kommer til gjengjeld J.J. Abrams‘ Super 8, en film jeg allerede har gått i fistel over. Vågalt nok har Euforia valgt å lansere Hjelp, vi er i filmbransjen! samme dag -- en film som i tittel fremstår som smal, men som har norsk stjernegalleri nok på rollelisten til at den forhåpentligvis vil gjøre seg bemerket i en vanskelig sesong.
Ser du allerede konturene av en strålende popkornsommer? Det stopper ikke her, for august byr på enda flere potensielle godbiter. Biler 2 starter kalaset med premiere 5. august, samme dag som Green Lantern. Begge filmene i 3D, begge med store budsjetter og behov for massiv inntjening. Førstnevnte er oppfølgeren til Pixars minst anerkjente film, sistnevnte ser ut som en real actionfiesta regissert av Martin Campbell og visstnok det største budsjettet siden Avatar. Jeg kan ikke påstå jeg gleder meg til noen av dem, selv om denne montasjen av klipp fra Wondercon ihvertfall sier at det blir stort. Veldig stort!
Nei, jeg har nok større forventninger til Captein America: The First Avenger som får sin verdenspremiere uka etter. Marvels filmatiseringer av eget arkiv har vært et toegget sverd de siste årene, og hos studioene har to Fantastic Four-forsøk, Ghost Rider, Elektra etc. vært eksempler på adaptasjoner som ikke har maktet overføringen fra tegneserie til lerretet spesielt godt. X-Men og Spider-Man har riktignok hovedsaklig hatt motsatt utfall. De siste årene har altså Marvel valgt å kjøre det hele solo, og har egenhendig produsert en finfin Iron Man (og en blodfattig oppfølger), helt ålreite The Incredible Hulk og kinoaktuelle Thor. Hvordan det vil gå med Captain America blir spennende å se, men traileren gir ihvertfall følelsen av at de har brukt litt mer tid på selve historien denne gangen:
Snodig nok velger Fox å gå i direkte frontalangrep med Marvel når de lanserer sin revitalisering av science fiction-serien Planet of the Apes. Tittelen – Rise of the Planet of the Apes – tilsier at dette da også går helt tilbake til starten, og neglisjerer dermed sannsynligvis både Tim Burtons klumsete forsøk fra 2001 og de foregående. Jeg må innrømme jeg gleder meg stort, og håper filmen er både brutal og samfunnskritisk slik spesielt originalen lykkes å være. At WETA har effektene, gjør også at jeg tenker dette vil være verdt billetten. At det er ukjente Rupert Wyatt som har fått ansvaret for å regisserer blockbusteren, gjør meg derimot litt bekymret. De to filmene får herje fritt ut august, og avslutter således sommersesongen for denne gang. Først 2. september innledes høstsesongen med Jon Favreaus Cowboys & Aliens…
Da gjenstår bare det store spørsmålet -- hvilke filmer vil komme seirende ut av kampen? Vil Harry Potter bli den første filmen i serien til å passere én milliard doller i inntjening? Vil Captain America ikke lykkes i å hamle opp med Green Lantern? Vil Jack Sparrow igjen regjere de syv hav, eller vil han drukne i sin egen virvelstrøm? Blir Jason Statham sommerens store billettmagnet, eller vil Michael Fassbender endelig innta den posisjonen han fortjener?