Cannes 2011: Festivalen er over for denne gang, og i kveld ble de ærverdige prisene på den 64. filmfestivalen i Cannes delt ut. Her følger den komplette oversikten, med våre kommentarer knyttet til prisene i hovedkonkurransen.
Hovedkonkurransen
- Gullpalmen: The Tree of Life av Terrence Malick.
Malicks film var hovedkonkurransens store spørsmålstegn før festivalen begynte, men etter første visning ble det raskt klart for både oss og andre at regissøren hadde begått et stort, komplekst filmkunstnerisk verk – så ville tiden vise om også juryen hadde sett dens udiskutable kvaliteter fremfor dens svakheter. Resultatet ble en meget fortjent Gullpalme – hør oss diskutere filmen i Filmfrelst!
- Juryens Grand Prix: Once Upon a Time in Anatolia av Nuri Bilge Ceylan og Le Gamin au Vélo av Dardenne-brødrene.
At festivalens «andrepris» deles mellom tyrkiske Ceylan og de belgiske Dardenne-brødrene er overraskende – alle hadde forventet en eller annen pris til sistnevnte, men for Ceylan – hvis film ble vist sist i konkurransen – må dette ha vært forbløffende. Reaksjonen fra publikum på gårsdagens gallavisning var mildt sagt nedstemt. Her burde nok heller Aki Kaurismäkis nydelige Le Havre ha blitt anerkjent av juryen – en film som lenge har vært regnet som storfavoritt, men som gikk tomhendt hjem fra prisseremonien.
- Juryprisen: Polisse av Maïwenn.
At festivalens tredjepris gikk til en fransk film, av regissør og skuespiller Maïwenn, må ha gledet hjemmepublikummet – og filmskaperen var selv synlig berørt da hun mottok juryprisen. Filmen skal distribueres her hjemme av Arthaus, og får et fint lite markedsføringsdytt av en pris som dette. Vi prioriterte ikke å se den i løpet av festivalen, og gleder oss til å bli kjent med den på norske kinoer. Likevel – basert på andre konkurransefilmer vi savner i prislistene, bl.a. filmene fra Almodóvar og Kaurismäki – er det naturlig å stille spørsmålstegn ved om lavbuzzfilmen Polisse holder mål mot disse. Tiden vil vise.
- Beste regissør: Nicolas Winding Refn for Drive.
Her er det bare å sette i gang diskusjonen – den danske regissørens stiliserte Drive var en hit blant (særlig) amerikanske kritikere da den hadde sin første visning forholdsvis sent i festivalen. På gallavisningen da vi så filmen var publikum også entusiastiske, mens vi måtte spørre oss: Hva gjør en overflatisk sett «kul», men innholdsmessig sett hul film som dette i hovedkonkurransen i Cannes? Å gi den prisen for beste regi er da også ikke overraskende noe vi stiller oss kritisk til – hvordan Winding Refn gjør en bedre regijobb enn eksempelvis Almodóvar, Kaurismäki eller von Trier for den saks skyld, skulle vi likt å høre jurypresident Robert De Niro forklare oss.
- Beste kvinnelige skuespiller: Kirsten Dunst for Melancholia.
Fullstendig fortjent pris – Dunst gjør den beste prestasjonen i sin karriere til nå, og prisen markerer dessuten juryens indirekte støtte til Lars von Trier, som tidligere i uken på et klønete og provoserende vis (les kommentaren «Jeg er også nazist!») ble erklært persona non grata av Cannes-festivalens styre. Melancholia er kanskje ikke en like gnistrende film som Antichrist, men som med så mange av von Triers andre filmer skinner de briljante rollefigurene (og skuespillerne som gestalter dem) gjennom i all sin kraft. Hør oss diskutere filmen i Filmfrelst!
- Beste mannlige skuespiller: Jean Dujardin for The Artist.
En av de få filmene vi sterkt ønsket å se under festivalen, men av forskjellige årsaker endte opp med å gå glipp av, var den høyt elskede stumfilmen The Artist av Michael Hazanavicius. Skuespillerprisen til hovedrolleinnehaver Jean Dujardin understreker hvordan denne filmen, som bare noen uker før festivalen ble inkludert i hovedkonkurransen, var en av årets store oppdagelser. Krysser fingrene for at denne kommer til norske kinosaler!
- Beste manuskript: Footnote av Joseph Cedar.
Manusprisen er ansett som den «minst» tungtveiende i Cannes, uten at det selvfølgelig skal frata vinneren ære – den bare havner litt lenger ned på listen enn de andre prisene. I år har denne utmerkelsen gått til israelske regissøren Joseph Cedar, som i sin film Footnote har skrevet en fortelling om to rivaliserende Talmud-professorer som også tilfeldigvis er far og sønn. Vi så ikke filmen under festivalen, men ettersom den har blitt kjøpt opp for distribusjon av Sony Pictures Classics i USA, antar vi at den vil få bred tilgjengelighet etter hvert – og kanskje til slutt dukke opp også her til lands.
Kortfilm og debutfilm
- Gullpalmen beste kortfilm: Cross Country av Maryna Vroda.
- Cinéfondation-prisen: The Letter av Doroteya Droumeva. (Andrepris til Drari av Kamal Lazraq og tredjepris til Fly by Night av Son Tae-gyum.)
- Beste debutfilm, Camera d’Or: Las Acacias av Pablo Giorgelli. (Filmen deltok i sideprogrammet Kritikeruken.)
Un Certain Regard
- Prize of Un Certain Regard: Delt mellom Stopped on Track av Andreas Dresen og Arirang av Kim Ki-duk.
- Juryens spesialpris: Elena av Andrej Zvyagintsev
- Beste regi: Mohammad Rasolouf for filmen Good Bye.
Quinzaine des Réalisateurs
- Label Europa Cinemas: Atmen av Karl Markovics.
- Art Cinema Award: Les Géants av Bouli Lanners.
- Prix SACD: Les Géants av Bouli Lanners.
- Séance «Coup de coeur»: Play av Ruben Östlund.
Kritikeruken
- Nespresso Grand Prize for La Semaine de la Critique Jury: Take Shelter av Jeff Nichols.
- Special distinction of the President: Snowtown av Justin Kurzel .
- Prix SACD: Take Shelter av Jeff Nichols .
- Prix ACID/CCAS: Las Acacias av Pablo Giorgelli
- OFAJ (Very) Young Critic Award Jury: Las Acacias av Pablo Giorgelli.
Uavhengige priser
FIPRESCI (Den internasjonale filmkritikerføderasjonen):
- Hovedkonkurransen: Le Havre av Aki Kaurismäki.
- Un Certain Regard: The Minister av Pierre Schöller
- Kritikeruken: Take Shelter av Jeff Nichols.
Den økumeniske juryens pris:
- This Must be The Place av Paolo Sorrentino. (Hederlig omtale til Le Havre av Aki Kaurismäki og Where Do We Go Now av Nadine Labaki.)
***
Sist, men ikke minst… Palme Dog, prisen for beste rolleprestasjon gitt av en hund:
- Uggy i The Artist. (Juryens spesialpris gikk til hunden Laika i Le Havre.)