Patrik Syversen skrev seg inn i norsk skrekkfilmhistorie for tre år siden med Rovdyr -- en hinsides brutal hyllest til The Texas Chain Saw Massacre og dets like. Filmen var fortalt gjennom en skitten linse og påberopet seg oppmerksomhet i kraft av å være en skarp kontrast til de polerte panoramaene i Fritt vilt. Personlig syntes jeg Rovdyr var en elendig film. Nå var det sikkert meningen at både manuskript og skuespill skulle være på B-filmnivå, men for meg ble denne frivillige eller ufrivillige humoren svært ødeleggende for selve spenningsopplevelsen. Men dét skal filmen ha; det fantes noen genuint vemmelige scener der og jeg lot meg imponere av effekthåndverket. Knivene vred godt i kjøttet, for å si det sånn.

Syversen har vekket internasjonalt blikkfang og er nå aktuell med sin første amerikanske film Prowl, som faktisk hadde premiere fredag 28. januar. Her hjemme får vi enn så lenge nøye oss med traileren, som begynner lovende. Riktignok er utgangspunktet hinsides konvensjonelt; en ungdomsgjeng velger å haike med en mann som viser seg å være Satan. Men i horrorsjangeren må man svelge disse klisjékamelene og rette øynene mot selve utførelsen. I så måte ser dette slettes ikke verst ut; de innledende scenene i traileren har en klaustrofobisk kvalitet som kommer tilsyne bare gjennom disse små klippene og slike enkle utgangspunkt kan skape effektiv underholdning (Wolf Creek).

Men plutselig tar traileren en helt annen vending og spolerer en twist som innebærer overnaturlige vesener à la The Descent, men tilsynelatende uten Neil Marshalls mesterlige mystikk. Her pøses det på med skriking, løping og blod -- uten at jeg klarer å fornemme noe nyskapende eller interessant. Men jeg krysser fingrene og håper Syversen kan overraske -- for jeg tror mannen har det i seg. Forøvrig har han to andre filmer i postproduksjon; det engelskspråklige dramaet Exteriors og den norske komedien Hjelp, vi er i filmbransjen!

Se traileren til Prowl og døm selv: