^[1]

Patrik Syversen ^[2] skrev seg inn i norsk skrekkfilmhistorie for tre år siden med Rovdyr ^[3] -- en hinsides brutal hyllest til The Texas Chain Saw Massacre ^[4] og dets like. Filmen var fortalt gjennom en skitten linse og påberopet seg oppmerksomhet i kraft av å være en skarp kontrast til de polerte panoramaene i Fritt vilt ^[5]. Personlig syntes jeg Rovdyr var en elendig film. Nå var det sikkert meningen at både manuskript og skuespill skulle være på B-filmnivå, men for meg ble denne frivillige eller ufrivillige humoren svært ødeleggende for selve spenningsopplevelsen. Men dét skal filmen ha; det fantes noen genuint vemmelige scener der og jeg lot meg imponere av effekthåndverket. Knivene vred godt i kjøttet, for å si det sånn.

Syversen har vekket internasjonalt blikkfang og er nå aktuell med sin første amerikanske film Prowl ^[6], som faktisk hadde premiere fredag 28. januar. Her hjemme får vi enn så lenge nøye oss med traileren, som begynner lovende. Riktignok er utgangspunktet hinsides konvensjonelt; en ungdomsgjeng velger å haike med en mann som viser seg å være Satan. Men i horrorsjangeren må man svelge disse klisjékamelene og rette øynene mot selve utførelsen. I så måte ser dette slettes ikke verst ut; de innledende scenene i traileren har en klaustrofobisk kvalitet som kommer tilsyne bare gjennom disse små klippene og slike enkle utgangspunkt kan skape effektiv underholdning (Wolf Creek ^[7]).

Men plutselig tar traileren en helt annen vending og spolerer en twist som innebærer overnaturlige vesener à la The Descent ^[8], men tilsynelatende uten Neil Marshalls mesterlige mystikk. Her pøses det på med skriking, løping og blod -- uten at jeg klarer å fornemme noe nyskapende eller interessant. Men jeg krysser fingrene og håper Syversen kan overraske -- for jeg tror mannen har det i seg. Forøvrig har han to andre filmer i postproduksjon; det engelskspråklige dramaet Exteriors ^[9] og den norske komedien Hjelp, vi er i filmbransjen! ^[10]

Se traileren til Prowl og døm selv: