Nye filmer fra profilerte regissører i NFI-tildeling

I dag annonserte Norsk filminstitutt (NFI) den første gruppen av spillefilmer som mottar statlig produksjonsstøtte i 2011. Blant prosjektene finner vi nye filmer fra regissører som Erik Skjoldbjærg, Sara Johnsen, Dag Johan Haugerud, Arild Andresen, Mikkel Sandemose, Nils Gaup og Vibeke Idsøe – altså ingen debutanter denne gangen. I tillegg til disse syv spillefilmene, delte NFI i dag også ut produksjonsstøtte til tre TV-serier.

Hver gang NFI annonserer nye tildelinger i slike store bunter (syv nye filmer å glede seg til!), kan man enten bli overveldet av entusiasme eller bli sittende med en følelse av at det neste filmåret vårt allerede er definert. Og om fellesnevneren er «mer av det samme» eller for mange like historier, er gruppen norske filmer i løpet av et år vanligvis så liten at én tildeling alene kan gjøre fremtiden mindre interessant. Heldigvis er det ikke slik denne gangen!

En kjapp gjennomgang gir absolutt grunn til optimisme: Erik Skjoldbjærg, som så for alvor returnerte med Nokas – fjorårets beste norske film etter min mening – skal i gang med Pioner, en konspirasjonsthriller om nordsjødykkerne. Filmen skal produseres av Friland, og her er hva pressemeldingen sier om handlingen:

Norges selvbilde vokser i kampen om å sikre våre verdier. Nordsjødykker Peder er besatt av tanken på å nå bunnen av Norskehavet. Han og broren Knut har den disiplin, styrke og eventyrlyst som skal til i verdens desidert farligste yrke. Et forsøksdykk til over 500 meter sammenlignes med Norges månelanding, og skal overbevise skeptikerne om at en rørledning inn til Norskekysten kan legges. For Peder er ikke spørsmålet om det er mulig, men hvem som får delta. En ulykke vender imidlertid alt på hodet, og sender Peder ut på en reise hvor han gradvis mister oversikten over hvem som trekker i hvilke tråder.

Erik Skjoldbjærg.

Prosjektet får 12,8 millioner i støtte av NFI, og har et totalbudsjett på hele 38,8 millioner. Pioner mottar sin tildeling gjennom konsulentordningen, og filmens konsulent Einar Egeland har følgende å si om prosjektet: «[I Pioner] får regissør Erik Skjoldbjærg muligheten til å videreutvikle sitt særegne regitalent, senest sett i filmen Nokas. Pioner er et prosjekt fra vår nære historie, med potensial til å bli både uhyre spennende og medrivende som karakterdrama.» Om budsjettrammene holder, og Skjoldbjærg får den tiden han trenger til utvikle sin visjon med sine kunstneriske samarbeidspartnere (la oss håpe Jacob Ihre returnerer som fotograf), seiler Pioner raskt opp som en av de norske filmene jeg gleder meg mest til i 2012.

Men de forventningene blir det kamp om, for jammen ser det ikke ut til at vi i 2012 får en ny norsk vikingfilm! Eller, Gåten Ragnarok er vel kanskje først og fremst et actioneventyr satt (delvis?) til vår tid. Her er beskrivelsen av filmens handling:

Gåten Ragnarok tar oss tilbake til år 833 hvor vi møter en gruppe vikinger som er i ferd med å innta en russisk landsby. Over tusen år senere finner en arkeolog ut at Osebergskipet skuler en hemmelighet som ingen før har visst om. Gamle runer skal vise seg å få ny mening. Kanskje er ikke Osebergskipet den vikinggraven vi alltid har trodd? Kanskje skuler den et budskap fra fortiden?

Sammen med sine to barn legger arkeologen ut på et eventyr for å finne sannheten. De drar til Passvikdalen, og videre inn i “Ingenmannsland” mellom Norge og Russland hvor intet menneske har ferdes i nyere tid. Reisen skal snart vise seg å bli langt mer dramatisk enn de hadde planlagt. Det viser seg nemlig at hemmeligheten de avdekker er mer skremmende enn noen kunne drømme om.

Så pitchen er noe sånt som vikinger møter Da Vinci-koden møter Trolljegeren? Dette er vill spekulasjon selvfølgelig, og det ser heldigvis ikke ut til at vi har å gjøre med enda en norsk mokumentarfilm. Manusforfatteren bak Gåten Ragnarok er John Kåre Raake, som Google forteller meg at har bakgrunn fra tegneserier og til daglig jobber i reklamefilmbyåret Hei!, og regissøren er Mikkel Sandemose (Fritt vilt 3). Også dette prosjektet har (forståelig nok) et høyt totalbudsjett, 36 millioner, og nesten 15 millioner av det kommer fra NFI i form av markedsstøtte. Filmen produseres av Fantefilm, som er særlig kjent for suksessen med Fritt vilt-trilogien.

Sara Johnsens «Vinterkyss» (2005)

Men det er ikke bare thrillere og eventyrfilm som stiger frem fra NFIs tildelinger i dag – regissør Sara Johnsen (Vinterkyss, Upperdog) har også sin neste film ferdig finansiert, gjennom ordningen NFI annonserte i fjor sommer hvor hun og Erik Poppe får trygghet og kontinuitet til å se sine tre neste filmer pakkefinansiert. Johnsens neste film heter Det viktigste er forbi, og handlingen beskrives slik i pressmeldingen:

Janne møter William som hun var kjæreste med som ung og  forlater sin samboer for å tilbringe sommeren med William. Senere på høsten, langt inne i urskogen, finner en kanopadler ved en tilfeldighet Janne igjen. Hun er svært medtatt og sammen med henne ligger to døde menn. Det viktigste er forbi er historien om disse tre, om hvem de var og hva de lengtet etter.

Bare ut fra dette lille synopsiset er det tydelig at Johnsen tar et steg vekk fra multiplottstrukturen i Upperdog, og søker seg mot en mer intim (og dramatisk) symbiose mellom relasjondrama og krimfilm. Kanskje blir Det viktigste er forbi noe som vil ligge nærmere tonen fra Vinterkyss? Uansett representerer denne filmen et skifte i Johnsens filmografi, i og med at hun nå forlater Friland og skal jobbe med produsent Turid Øversveen i produksjonsselskapet 4 1/2. Filmen er som sagt en del av NFIs program for pakkefinansiering, og mottar 13 millioner i støtte – omtrent halvparten av totalbudsjettet på 28,5 millioner.

Regissør Vibeke Idsøe.

En annen kvinnelig regissør som fikk produksjonsstøtte i dag er Vibeke Idsøe, som brakdebuterte med Jakten på nyresteinen i 1996 og som sist laget spillefilm med 37 1/2 i 2005. Hennes nye prosjekt Theresienstadt Requiem er en ambisiøs periodefilm med internasjonal profil, og beskrives i pressemeldingen som «en historie om kunstens betydning for å overleve ekstreme situasjoner». Her er synopsiset:

Theresienstadt Requiem er basert på en sann hendelse om den tsjekkiske dirigenten Raphael Schächters besettelse av å få fremført Verdis Requiem i Theresienstadt. Ghettoen nord for Praha var skapt av tyskerne for å vise resten av verden at det ikke skjedde noe galt med jødene som ble deportert fra sine hjemland.  I realiteten var det en mellomstasjon på veien til Auschwitz. I Theresienstadt hadde nazistene samlet jødiske  kunstnere fra hele Europa, inkludert en rekke av verdens beste sangere og musikere.  Hit kom også de 480 danske jødene som ikke lykkes i å rømme til Sverige.  Denne historien om en av de mest bemerkelsesverdige kulturelle begivenhetene under annen verdenskrig fortelles gjennom øynene til den 12 år gamle danske gutten Adam.

Filmens fortelling foregår altså ikke i Norge, og NFIs tildeling på 9,5 millioner er da også bare en mindre andel av et omfattende totalbudsjett på hele 65 millioner kroner. Mer vil sikkert bli kjent etterhvert om bakenforliggende internasjonal finansiering og eventuell co-produksjon, og ettersom filmen produseres av John M. Jacobsen og Filmkameratene kan vi også slå fast allerede nå at Theresienstadt Requiem vil bli en av de best profilerte norske filmene i 2012. Manuset er ført i pennen av Idsøe selv, og filmen får støtte gjennom konsulentordningen, hvor prosjektets konsulent Thomas Robsahm har følgende å si om filmen:

Manus til Theresienstadt Requiem er både gripende og historisk interessant og gir håp om en norsk storfilm med potensial til å bli en internasjonal suksess. Også i Norge bør filmen kunne gjøre det bra, selv om den vil ha få norske skuespillere. En film for et voksent publikum med interesse for historie, kultur og klassisk filmfortellerkunst.

«Reisen til julestjernen» (1976) - moden for oppdatering?

Og så tilbake til det veldig norske og dertil storslåtte: En ny filmatisering av Reisen til julestjernen blir en realitet, i regi av Nils Gaup. Skjønt regissøren er den som får minst plass i pressmeldingen. Her det virkelig snakk om at NFI støtter videreføringen av et sterkt, kommersielt orientert produsentledd i Norge. Sigurd Mikal Karoliussen og Jan Eirik Langøen i produksjonsselskapet Moskus film har erfaring fra både Blåfjell og Max Manus, og med nok et velkjent kildemateriale som fundament vil de med Reisen til julestjernen antageligvis reise enda en kommersiell bauta i nyere norsk filmhistorie.

Denne nye (forhåpentligvis bedre) filmutgaven av Reisen til julestjernen er skrevet av manusforfatter Kamilla Krogsveen (snart premiereklar med debuten Jørgen+Anne=Sant) og skal altså regisseres av Nils Gaup, som tydeligvis denne gang lar samisk historie ligge og kanskje heller henter frem eventyrfortelleren fra Håkon Håkonsen? Prosjektet fikk i dag 12 millioner kroner fra NFI gjennom markedsstøtten, og sitatet fra avdelingsdirektør Ivar Køhn som følger pressemeldingen klinger omtrent som fra en konsernsjef: «Reisen til julestjernen er et godt prosjekt rettet mot barn og familien, og vil framstå som en kjærkommen del av juleforberedelsene. Det bygger på en innarbeidet merkevare, og vil bli markedsført og distribuert av Walt Disney Company. Historien er kjent og fungerer godt.» Det som gjør den kommersielle sirkelen komplett er selvfølgelig at Disney nå for første gang distribuerer en norsk film. Dette skal bli gøy å følge utviklingen av!

Kristoffer Joner som farsfiguren i «Kompani Orheim».

Om ikke like umiddelbart kommers som de to viking- og julefilmene nevnt over, så skal produksjonsselskapet Motlys nå i gang med sine tredje Tore Renberg-filmatisering: Kompani Orheim, i det som nå utvikler seg til å bli en slags Jarle Klepp-franchise (hvem hadde trodd det?). Etter Mannen som elsket Yngve kommer nå i februar Jeg reiser alene, begge regissert av Stian Kristiansen. Til å regissere Kompani Orheim, som forteller om Jarle Klepps ungdom og forhold til familien, har produsentene Yngve Sæther og Sigve Endresen med seg Arild Andresen (Keeper’n til Liverpool). For de som ikke kjenner kildematerialet, her er filmens synopsis:

Den unge Jarle Orheim har en voldsom vilje til å gjøre det beste ut av den verden han lever i: Han forelsker seg med stor kraft i jentene, han blir anitrasist og feminist, og popmusikken tar aldri ferie. Men en dag bytter Jarle etternavn. Han vil ikke hete Jarle Orheim lenger – nå heter han Jarle Klepp. Hva var det som hendte med Kompani Orheim? Hvorfor var det slik at de som ville hverandre så godt, gjorde hverandre vondt?

Jeg har ikke selv et forhold til Renbergs bøker, men jeg likte Mannen som elsket Yngve godt og håper at de to neste filmene om Jarle Klepp kan utvide og nyansere karakteren i så stor grad at trilogien av filmer vil innta en særegen kunstnerisk posisjon i nyere norsk film. Det er har den i alle fall mulighet til; med et noenlunde likt utgangspunkt som Elling-filmene. Også Kompani Orheim mottok idag produksjonsstøtte etter såkalt kunstnerisk vurdering fra konsulent Thomas Robsahm, som sier følgende om filmen:

Kompani Orheim er en oppveksthistorie og en familietragedie, noe som gir den siste filmen om Jarle Klepp et større alvor enn de to foregående. Den skildrer det som formet Jarle. Oppveksten med en alkoholisert far. Manus er engasjerende og rørende og selv om dette er en mørkere historie, tror jeg på et stort publikum også for denne filmen. Den vil også ha en målgruppe blant voksne menn.

Dag Johan Haugerud (v.) under innspillingen av «Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta» (2005).

Så til den siste av dagens syv NFI-støttede prosjekter; Hjelp av Dag Johan Haugerud. Ved siden av Skjoldbjærgs konspirasjonsthriller er nok Hjelp den av filmene offentliggjort i dag som jeg personlig gleder meg aller mest til. De mange nydelige kortfilmene Haugerud har laget opp gjennom 90- og 00-tallet, og hans forunderlige kinodebut Thomas Hylland Eriksen og historien om origamijenta (se den på MUBI), bærer bud om en helt egenartet filmskaper som det er på høy tid at vi ser mer av. At det også på denne filmen er Motlys og Yngve Sæther som produserer Haugeruds film har en indre logikk, ettersom Sæther har vært en viktig medspiller for regissøren helt siden hans første kortfilmer.

Hjelp er ifølge pressemeldingen «en tragikomedie om menneskelige forskjeller». En minimal handlingsbeskrivelse hjelper oss litt videre på vei: «Tre mennesker med hver sine særegenheter rammes hardt i det de blir tvunget til å foreta valg de ikke ønsker å ta. Det som kan virke trivielt i den enes liv, kan utløse en eksistensiell krise i den andres liv.» Ikke ennå så mye kjøtt på beinet offentliggjort om denne filmen ennå, men det demper ikke forventningene til en ny kinofilm fra Dag Johan Haugerud. Produksjonstilskuddet fra NFI er på 8,6 millioner kroner, ut av et totalbudsjett på 13 millioner. Pressemeldingen oppgir ikke hvilken konsulent som har gitt støtten, men tildelingen har kommet etter kunstnerisk vurdering.

De som til stadighet etterlyser bredde og variasjon i norsk film skal ikke behøve å se lengre etter spennet enn i forskjellen mellom Haugeruds Hjelp og Gaups Reisen til julestjernen, eller Sandemoses Gåten Ragnarok og Idsøes Theresienstadt Requiem. Det har i dag vært en stor glede å lese om og sette seg inn i disse syv nye norske spillefilmene, som høyst sannsynlig vil bli sentrale for utformingen av hva vi i fremtiden vil kalle filmåret 2012. Vi gleder oss!

Les mer om de tre fjernsynsseriene som fikk tilskudd her.